Våre slekter
Notes
Matches 1,001 to 1,050 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 1001 | Elev ved Bergen katedralskole 1886 | Langballe, Michael Marius (I9596)
|
| 1002 | Elev ved Bergen katedralskole 1912. | Galtung, Laurits Fredrik (I9583)
|
| 1003 | Elev ved Bergen katedralskole 1920. | Galtung, Otto Joachim Grabow (I9586)
|
| 1004 | Elev ved Hvam jordbruksskole i Nes, Akershus, i 1920. | Langballe, Jens Christofer Galtung (I13375)
|
| 1005 | Eli og Colbein drev bruker 79-2, Sande, til 1880. I 1868 var bruket på 19,8 da. (kilde1). | Sande, Eli Jørgensdotter (I3304)
|
| 1006 | Elias fikk skjøte på bruket (Svardal 66, bnr 2) etter sin far 5.11.1888 og drev det til 1928. Han bygde om låven i 1890, med gråsteinsmur i begge gavler helt opp til mønet. Han drev også bygningsarbeid bl.a. på Bergensbanen. Han hadde flere off. tilsynsverv og arbeidet for vei Fivelstad-Glenja og rutebåt til Fivelstad. | Svardal, Elias Olai Iverson (I2060)
|
| 1007 | Elias var handelsmann i Kilstraumen. | Furebotten, Elias Knutsen (I7857)
|
| 1008 | Elika av Sachsen. | Magnusdatter, Elika af Sachsen (I1618)
|
| 1009 | Else var først gift med Anders Ovesen Hvide. | Family: Otte Nielsen Rosenkrantz / Else Holgersdatter Krognos (F1664)
|
| 1010 | Embret var eldst så han overtok Sætersmoen. Han var tømmermerker. Emret og Kari hadde 5 barn og stor etterslekt. | Family: Embret Bjørnsen / Kari Arnesdatter Lømo (F5309)
|
| 1011 | Embret var husmann fra slutten av 1750-tallet og til etter 1801. Han var g. tre ganger, 1.g med Berte Gudbrandsdotter (d ca 1775), 2.g med Ingeborg Nilsdotter (d 1781) og 3. g med Kersti Hansdotter -som er vår anemor. Det er en Ingebredt Rasmussen ansatt som dreng ved Eidsvoll gullverk i 1760. Om dette er samme person er usikkert. I ekstraskattetallet 1762 er Embret Rasmussen på Øvre Tønsager (Okran Tynsåk). Eiendommen er beneficeret og det er talt 19 personer. Han har da hustru Berte Gulbrandsdatter (er Kersti Hansdatter død?). | Rasmusson, Embret Tynsåkbråtan (I5979)
|
| 1012 | Emigrerte fra Bergen 05.04.1922 med 'Bergensfjord' (DNA). Han hadde billet og oppga årsak som 'bedre livsvilkår'. Han hadde reisepass og var fritatt for verneplikten. Oppgitt bestemmelsessted var Red Deer, Alberta, Britisk Columbia. | Eide, Albert Nilssen (I151)
|
| 1013 | Emigrerte til Amerika, kjøpte land sør for Rushford, i nærheten av broren Anders og onkelen Hans. | Henriksen, Hendrik (I6900)
|
| 1014 | Emigrerte til broren Ananias i Montana. Påkjørt av et tog og døde ugift. | Skylstad, Peder Johannes Olsen (I12525)
|
| 1015 | Emigrerte til England. | Aamodt, Waldemar Charles (I2907)
|
| 1016 | Emigrerte til McGregor, USA, med 'Oder'. | Rasmusson, Kristoffer (I5943)
|
| 1017 | Emigrerte til McGregor, USA, med 'Oder'. | Kristoffersen, Torvald (I5952)
|
| 1018 | Emigrerte til Montana, USA. | Iversen, Ola (I5969)
|
| 1019 | Emigrerte til USA 15.11.1889 | Qvarfordt, Karl Axel (I11196)
|
| 1020 | Emil Marthin bor med sin mor og onkel Bernt hos sin morfar Gudmund Rasmussen, på Tønsagerbråtan i 1875. | Jensen, Emil Marthin (I3248)
|
| 1021 | Emilie ble bortsatt mot betaling hos Thor Guttormsen m/familie på Mellom Sørby, Hauge i Våle, allerede ved fødselen. | Nørgaard, Emilie (I14425)
|
| 1022 | Emilie solgte Strandli i 1930 (som enke) til Olaf Tajet. | Family: Hans Otto Tollefsen Strandli / Emilie Johansdatter Lillehagen (F5195)
|
| 1023 | Emma bor i 1885 i Kalmeyersgade 7 sammen med sin mor som er blitt enke. | Aamodt, Emma Marie Olsdatter (I2874)
|
| 1024 | Emma giftet seg med Ingvald. De bygde nytt hus i 1918, men tok ikke over bruket (bnr 39 Skansen) før 1934. Nytt sjøhus ble bugd 1916. I 1933 kjøte Ingvald ny trålkutter. Bøen var tørrlagt med ny kanal på 200m. Ingvald drev fiske og var partseier i flere notbruk og båter. (kilde1). | Byrknes, Emma Odine Karlsdotter (I774)
|
| 1025 | Emmigrerte i 1908 som enke med 9 av sine 10 barn. Slo seg ned i nordvestre hjørne av Nort Dakota. (kilde2). | Færøy, Helene Andersdatter (I3525)
|
| 1026 | Emmigrerte til Halifax, Canada, passasjer # 109402 fra Bergen i 1930. Døde i barselseng med sitt fjerde barn, barnet døde også. (kilde1). | Sande, Sofie Elisabet Larsdotter (I182)
|
| 1027 | En del brev og regninger fra siste halvdel av 1800-tallet ligger fortsatt på Skøyen og gir et interessant glimt fra svunnen tid: Lensmandstold for 1878 før Skøien østre er af Peder Halvorsen Skøien betalt med 1 - en - Krone, hvorfor herved kvitteres den 2.11.1878. Bernh. Anker. Skredder R. Andersen, Grorud, 11.2.1898. Forfærdiget 3 Dresse Kr. 30,00, Tilbehør Kr. 16,43, i alt Kr. 46,43. Tærsking 1892. Maskinen 15 timer Kr. 33,75. Maskinist og Ilægger Kr. 8,25, Opstilling Kr. 2,50, ialt Kr. 44,50. Nitedal 22. April 1893. Betalt I. Ruus. Også et Amerikabrev 6.12.1880 til Broder og Søster fra Nils Sophunlund, bosatt i Mt. Vernon, Viskonsien. | Skøyen, Peder Halvorsen (I7469)
|
| 1028 | En Rane Kongsfostre/den vidfarne ble igjen ved skipeneved jomsvikingslaget i Hjørungavåg (antatt år 986) mens Harald (Grenske) gikk opp i landet da han hadde styringen av den hærdelen som var igjen der. Når de fikk høre at Harald var død skyndte de seg av sted så fort de kunne tilbake til Norge og fortalte hva som hadde hendt. Rane kom til Åsta og sa til henne hvordan alt hadde gått forseg på ferden og hva ærend Harald hadde hatt hos dronning Sigrid (Storråde. Harald ville gifte seg med henne). Åsta reise da til sin far Gudbrand i Opplanda med en gang hun hørte dette. Faren tok godt imot henne, men begge var svært harme over det giftermålet Harald hadde påtenkt i Svitjod og at Harald hadde tenkt å gå fra Åsta. Åsta fødte en sønn den sommeren, gutten ble kalt Olav (Haraldson) da de øste vann over ham. Det var Rane som øste vannet. Gutten vokste opp der hos Gudbrand og mora Åsta. | Kula, Gudbrand (I3691)
|
| 1029 | Endre fikk en lut av bnr 54 'Strandheim' som Tarald eide. Bnr 54 var utskilt fra bnr 34 'Strandheim'. Endres tomt fikk bnr 68, 'Heimstad'. Endre giftet seg 4.4.1942 med Inga Ingvaldsdotter, f. 3.1.1921 i Fedje. I 1983 flyttet de til Lerøy i Austrheim. | Birknes, Endre Karlsson (I781)
|
| 1030 | Endre hadde vært soldat. Han bygslet i 1745. Ekstraskatt i 1762 viser: Endre, hustru Brit, sønn Ingebrigt, Brit Rasmus. | Saltre, Endre Pedersen (I24677)
|
| 1031 | Endre kjøpte 1 våg 18 merker av faren i 1811 (Simagarden på Riise). Han ble tidlig medlem av herdsstyret og formannskap. Det sies også at Endre var den første i Bondalen som lagde seg hjuldoning (ca 1831). | Riise, Endre Christensen (I12211)
|
| 1032 | Eneste sønn, Anders, tok over gården i 1769 for 320 dlr. og var bruker til sin død. Da Kristoffer overlot boet var formuen 43 dlr. + 120 daler tilgode fra eldste sønn (rest på kjøpesummen). Hanhadde 19 dlr. i gjeld til fru Sverdrup på Verket. | Andersen, Kristoffer (I6124)
|
| 1033 | Eneste sønn, Anders, tok over gården i 1769 for 320 dlr. og var bruker til sin død. Da Kristoffer overlot boet var formuen 43 dlr. + 120 daler tilgode fra eldste sønn (rest på kjøpesummen). Hanhadde 19 dlr. i gjeld til fru Sverdrup på Verket. | Nordby, Anders Kristoffersen (I6128)
|
| 1034 | Engebret ble eier av denne delen av farsgården, lnr 234 aI, i 1854 for 700 dlr. Engebret klartte seg ikke og flytta til Lauvåsmoen, gnr 15 bnr 2. I 1868 ble auksjonsskjøte utstedt for 450 dlr. til Arne Arnesen som la denne parsellen under bnr 1. | Leikvang, Engebret Torsen (I10649)
|
| 1035 | Engelbret (eller Ingebret) var bruker på Byrknes bnr 9, 'Rongestøa' omlag 1590 - 1613. | Byrknes, Engelbret (I2011)
|
| 1036 | Engelsk og dansk konsul. Sjef for "Salve Kallevig & Søn" A/S, eier av Tangen Gaard og Reberbane. Bodde i Kirkegaden i 1885. Skibsreder. | Kallevig, Morten Michael Emilsen (I3762)
|
| 1037 | Engelsk og dansk konsul. Sjef for "Salve Kallevig & Søn" A/S. | Kallevig, Emil Mortensen (I3753)
|
| 1038 | Enka (Eli) solgte boet 31.1.1837 for 800 dlr. og føderåd, men hun døde alt samme året. | Family: Kristian Botolfsen Omsi / Eli Pålsdatter Skillebekk (F1929)
|
| 1039 | Enka Anne Maria solgte gården 20.6.1871 for 4000 dlr. til eldste sønn. | Family: Halvor Trondsen Skøyen / Anne Maria Jensdatter Bjertnes (F2417)
|
| 1040 | Enka etter Torger, Sørine, skjøtet gården til eldste sønnen Hans Petter den 15.6.1870 fro 4500 dlr. og et føderåd av årlig verdi 150 dlr. Sørine bosatte seg i Gamle-Seopp. I 1875 bodde Sørine på Gamle-Seopp (Østli Skøyen, gnr 12, bnr 11) med døtrene Lovise og Andrea, ei tjenestejente og en fostersønn. Plassen ble solgt i 1899 til Alfred Christiansen Østli fraSeopp. | Kalbakken, Sørine Hansdatter (I7477)
|
| 1041 | Enka etter Torger, Sørine, skjøtet gården til eldste sønnen Hans Petter den 15.6.1870 fro 4500 dlr. og et føderåd av årlig verdi 150 dlr. Sørine bosatte seg i Gamle-Seopp. | Skøyen, Hans Petter Torgersen (I7482)
|
| 1042 | Enke i 1619 og eide da 3 huder i Vig, Spedalen 1h, Hodnebrog 2h, Ytrebø i Telemark 5 ksk, Steine 1h, Ballestad i Gjerpen 4h. | Vig, Apelone (I6362)
|
| 1043 | Enke i 1668 | Helje (I13652)
|
| 1044 | Enke ved morens skifte etter faren. | Birketveit, Torbjørg Gundersdatter (I5281)
|
| 1045 | Enkemann, biskop i Stavanger. | Vegner, Thomas Cartsen (I6518)
|
| 1046 | Enken solgte gården (Rustad østre bnr 2) i 1900 til Olava Olsen. | Rustad, Andreas Martin Evensen (I1108)
|
| 1047 | Er det Johanne som er enke i Skoger i 1891? | Pinckert, Johanne Christine Karlsdatter (I3968)
|
| 1048 | Erik bodde i 1729 på Hønsen i Gjerdrum. | Berg, Erik Olsen (I14122)
|
| 1049 | Erik Eiegod (født ca. 1055, død 10. juli 1103) som uekte sønn av Svend Estridsen og var Danmarks konge i tidsrommet 1095-1102, knappe 8 år. Han opprettet et erkebispesete i Lund og fikk sin halvbror Knut Sveinsson helgenkåret som Knut den hellige. Erik Eiegod var den fjerde av Svein Estridssons sønner som oppnådde å bli konge av Danmark.Hans mor var Gunhild Sveinsdatter og han giftet seg selv med Bodil Thrugotsdatter. Erik ble født i byen Slangerup i nordlige Sjælland. Erik Eiegod sto ved sin halvbror Knuts side da denne ble drept i Odense, men i opprøret mot kong Knut blehan selv spart og han måtte dra i eksil. Han ble valgt til konge i 1095 etter broren Olav Hungers død. | Eiegod, Kong Erik I av Danmark (I9153)
|
| 1050 | Erik kjøpte den gamle husmannsplassen (Rusestua, gnr 17 Rus og bnr 4) av faren i 1830 for 250 dlr. men fikk trolig litt jord og skog i tillegg som ikke hørte til plassen. Han var bruker til 1850 dahan døde. | Ruus, Erik Håkensen (I6133)
|