Våre slekter
Notes
Matches 1,351 to 1,400 of 4,667
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
1351 | Gardbruker bnr 3 på Nupen. | Nupen, Sivert Pedersen (I14316)
|
1352 | Gårdbruker og amtsgartner. Dikter ('Til seters', m. fl.). Kjøpte gården Nymark i Tysnes i 1850, solgte den i 1882 etter at kona døde og flyttet til Kristiania. Claus ble student 1844, cand. philos 1845. | Riis, Claus Pavels (I2220)
|
1353 | Gårdbruker på Milje i Skånevik. | Heltberg, Peder Eliassen (I23508)
|
1354 | Gardbruker på Skei i Land. | Skee, Bjørn Pedersen (I23321)
|
1355 | Gårdbruker, Moholt i Strinden. | Bernhoft, Tobias Brodtkorb (I23367)
|
1356 | Gardbruker. | Galtung, Lars Christofer Christofersen (I9550)
|
1357 | Gårdbruker. | Galtung, Niels Hansen (I9632)
|
1358 | Gårdeier og brukseier Ø. Gausdal. | Bjørnson, Erling (I23329)
|
1359 | Gården Fallabø ble delt i to like bruk mellom 1648 og 1657. Jørgen, en husmann, ble bruker på bnr. 2. Han betalte 1 1/2 ort 3 skl. i feskatt i 1657 og i 1664 er han betegnet som bonde. | Fallebø, Jørgen (I2103)
|
1360 | Gården Indre Auran (gnr 73/7 i Skatval, nå Stjørdal). (kilde5). | Auran, Hilmar (I2992)
|
1361 | Gården Omsi ligger noen hundre meter øst for Nittedal kirke. Navnet kommer trolig fra Almsvin, Alm + vin. Den ble sannsynligvis ryddet i slutten av eldre jernalder. Etter svartedauen lå den øde til slutten av 1500-tallet. Det er ingen opplysninger om at Omsi ble brukt som prestegård før 1645. Nittedal og Hakadal var anneks til Skedsmo og forvalteren på jerverket i Hakadal ba om å få presten til å preke oftere for menigheten i bygda. Soknepresten søkte da om 'en ødegård Omsi som kunne hjelpe med skyssferd underveis fordi den før var brukt fri under prestebolet.' At Omsi var prestens frigård eller 'frie anneksgård' som det også ble kalt, skulle tyde på at Omsi også var prestegård i gammelnorsk tid. I bygder hvor opplysninger om prestegårder i gammelnorsk tid er sikre, kan en på 1600-tallet finne dem igjen som 'prestens frie anneksgårder'. Bolig for presten ble derfor Omsi, 'den smukke gård tett ved Nittedal kirke', på nytt da Nittedal og Hakadal ble eget prestegjeld i 1774. Almuen kunne ikke makte utgiftene til nødvendige hus på gården. Den første sognepresten Peder Maar fikk derfor kreve inn 1 daler av hver kirke i stiftet. Almuen skulle arbeide 'på olikt' og holde husene ved like. Skedsmo prestebol eide gården i 1575 (den lå da øde). Den nevnes ikke i Røde bok 1393, og prestebolet kan ha ervervet den etter 1393 (eller uteglemt i jordeboka fra 1390-årene. I gammelnorsk tid far Omsi en fullgard. I 1647 var den en halvgard på 15 lpd. malt eller tunge. Omsi er nå gnr 29. Skattelistene fra 1590-årene gir navn på de første brukerne, frem til 1650-årene blir bare fornavn benyttet, men fra 1634 til den ble prestegård i 1774 satt samme slekt som leilendinger på Omsi. Helge blir nevnt 1593-1602, Ola 1603-1604. Erik var bruker fra senest 1614 til 1619. Fram til 1634 var det Gudbrand og deretter Jens til 1657. Svigersønnen Amund bygslet så gården. | Omsi, Jens (I7385)
|
1362 | Gården Svennevig (Svinevik) er gnr 2 i Eide. Faren til Ingeborg, Niels Halvorsen, f omk 1689, overtok gården da eldstebroren bosatte seg på Merdø. Niels var engasjert i skipsfart og ved sin død eide han litt over 16 kalvskinn. Ved skiftet ble det igjen 89 rdl. Broren til Ingeborg, Halvor, var odelsgutten, men han døde allerede da han var 23 år og ugift, og hans fire søstre arvet han på vanlig måte, men det var Ingeborg og Aanon som overtok gården. | Family: Aanon Ellingsen Lunden / Ingeborg Nilsdatter Svinevig (F144)
|
1363 | Gården Vestre Hove (gnr 18 i Eide) var på 2 hud inntil 1668, deretter på 1 hud og 9 kalvskinn. Gården tilhørte midt på 1600-tallet, en Peder Brockenhuus. Han overdro gården 11. august 1655 til borgermesteren i Tønsberg, Anders Madsen. Niels overtok forretningene til faren da han døde og drev med stor dyktighet. Hovedvekten lå fortsatt på trelast med sagbruk både i Landvik og i Vestre Moland, men skipsfartfikk også betydning. Han var medeier i tildels store skip som Kristine Elisabeth på 111 og en halv kommerselest, disponert av Michel Mortensen i Grimstad. Anders Madsen enke - Karen Olsdatter Stranger - solgte 14. januar 1686 gården til Niels og Lauritz Christensen Dannevig (svoger til Niels - gift med søsteren Helvig). Ved skjøte av 1687 ble Niels eier av Nørholmen. Han utvidet eiendommen slik at den utgjorde omtrent 25% av hele Eides matrikkelskyld. Det het seg at han kunne gå på egeneiendom fra Nørholmen og like til Eide kirke. I 1690 ble både Vestre og østre Hove (gnr 18 og 19) overført til Lauritz Dannevig. Etter Lauritz' død i 1701 fikk Niels skjøtet østre Hove i 1703. Verdien var 2 hud og kronen var ute av bildet. Niels overtok også Nørholmen etter faren sin. I 1716 reiste fogden sak for å ha tatt for stor landskyld. Det var i alt 16 leilendinger som betalte til Niels og ingen av disse bøndende hadde fått kvitteringer eller lanskyldbok. Niels erkjente de faktiske forholdene, men erklærte å ha 'handlet i enfoldighet'. I dommen het det at iflg. lov av 1715 er jorddrotten pliktig til å levere kvittering for alt hanmottar. Videre sier loven at hvis han har tatt for mye i leie eller på annen måte forurettet bonden skal han svare den forurettede dobbelt igjen. Dommen anførte dog at siden bøndene selv ikke hadde anmeldt sin jordeier - det var det jo fogden som gjorde - så ble Niels frikjent, men dømt til å betale saksomkostninger. Niels anket til lagtinget, der gikkdet slik at fogden som hadde reist sak - hvor ingen sak var - skulle erstatte Niels' enke og arvinger prosessomkostningene. I skiftet etter Niels var det i alt 17 hud og 9 5/6 kalvskinn, også i andre bygder. Besetningen på Nørholmen var 13 kuer, 7 stuter, 5 kviger, 5 kalver, 9 geiter, 4 bukker, 12 sauer, 3 vær, 4 griser og 1 hest. Registreringen etter Niels fylte mange sider i skifteprotokollen. Det var store mengder sølv, tinn, kobber og messing og i huset nevnes dagligstue, sengekammer, sal, skolestue, sval, bryggerhus og kjeller. At det var egen skolestue var vanlig blant de velbeslåtte. Det var skole for familiens barn, men også barn i nabokretsen kunne få adgang. Leilending Tellef Gundersen, hvis slekt gjennom mange ledd hadde drevet et bruk under Rørmoen, ble i 1716 sagt opp av eiendomsbesitteren Niels Samuelsen Nørholmen. årsaken var antagelig en mistanke om at Gundersen hadde klaget til myndighetene over for høye leier, slik at fogden kom til Eide og tok forhør. Gundersen tok ikke hensyn til oppsigelsen og fortsatteå drive jorden som før. Niels døde kort tid etter og det ble ikke gjort noe mer med saken, men det ble ikke glemt. Niels sønn Søren forsøkte etter en tid å hevde sine rettigheter. | Nørholmen, Niels Samuelsen (I1446)
|
1364 | Geheimeråd. | Rosenkrantz, Erik Holgersen (I9108)
|
1365 | Generalauditør, Trondheim. | Kjærulf, Laurids Bertelsen (I23452)
|
1366 | Generalkonsul for Kina. | Hansson, Peder Carl (I23681)
|
1367 | Generalkonsul i New York. | Fay, Hans Heinrech Theodor (I23421)
|
1368 | Generalkonsul, grosserer i Trondheim. | Finne, Jacob Roll (I23536)
|
1369 | Generalkonsul, statsråd. | Hauan, Haakon (I23533)
|
1370 | Generalløytnant, generalinspektør for kavalleriet. Kommanderende general. | With, Carl Georg Martinsen (I21706)
|
1371 | Generalløytnant, sjef for 2. Akershus brigade. Kommandant på Akershus. | Beichmann, Peter Sophus Marius Elias (I21756)
|
1372 | Generalmajor, kommandant i Fredriksort. | Harbou, Andreas Paulsen (I23435)
|
1373 | Generalmajor, kommandør for ingeniørkorpset. Kommandant på Akershus. | Ramm, Hans Henrik Wilhelmsen (I21688)
|
1374 | Generalmajor, sjef for 3. Trondhjemske infanteriregiment. | Harbou, Hans Christian Ottosen (I23410)
|
1375 | Generalmajor, sjef for Christiandske brigade. Kommandant i Kristiansand. | Beichmann, Fredrik Waldemar Nicolay (I21749)
|
1376 | Generalmajor, sjef for generalstaben. | Bauck, Ivar (I23359)
|
1377 | Generalmajor, sjef for generalstaben. Senere tollkasserer i Skien. | Beichmann, Johan Didrik Schlömer (I21753)
|
1378 | Generalmajor. Sjef for 1. Akershusiske infanteribrigade. Kommandant på Fredriksten. | Michelet, Christian Fredrik (I23283)
|
1379 | Generalmajor. Sjef for Kristiansandske Infanteribrigade. Kommandant i Kristiansand. Krigskomissær. | Sejersted, Johannes (I23233)
|
1380 | Gift 07.06.1782 med Brite Olsdotter Lundene. (kilde1). | Merkesdal, Mikkel Matiasson (I1659)
|
1381 | Gift 07.07.1740 med Truls Vilsvik (111-2,34). (kilde1). | Vilsvik, Sygni Monsdotter (I899)
|
1382 | Gift 1. gang i 1782 med Severin Tørche (f.1750, d. 1788), prest i Holeby og Bursø. 5 barn. Gift 2. gang med S. N. Kristen Andersen Lund i 1789. Ingen barn. (kilde8). | La Cour, Marie Sofie (I2279)
|
1383 | Gift 12.6.1915 med daværende løytnant, senere rittmester i kavaleriet, Harald Wrede Holm. De fikk en datter, Helga Riis, f. 19.10.1916. Etter at Marie døde i 1919, giftet Harald seg på nytt i 1921 med Maries søster, Helga. (kilde8). | Hertzberg, Marie Elisabeth (I2371)
|
1384 | Gift 16.07.1799 med Anna Gregoriusdotter Råke. (kilde1). | Nyhammer, Ola Ivarsson (I870)
|
1385 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I782)
|
1386 | Gift 17.01.1824 med Orlaug Olsdotter Eia, Solund. (kilde1). | Nyhammer, Ivar Josefsson (I876)
|
1387 | Gift 1711 med bonde Anders Ivarson Sætenes (Eivindvik), 1674-1712. Giftet seg på nytt i 1721 med Ola Jakobson Brandsadal. (kilde1). | Yndesdal, Kari Bendiksdotter (I2723)
|
1388 | Gift 1719 med bonde Jørgen Sjurson Kringlen. (kilde1). | Yndesdal, Brita Hansdotter (I2707)
|
1389 | Gift 1764 med forpakter, senere mølle-eier, Bregendahl i (eller ved) Århus. Han var sønn til prost A.P. Bregendahl 1771 - 1835. (kilde8). | Hertzberg, Marie Elisabeth (I2276)
|
1390 | Gift 1779 med klokker Sivert Dyrhus i Moland ved Arendal. (kilde8). | Hertzberg, Christiane (I2293)
|
1391 | Gift 1796 med Jens Paludan, f. 15.03.1769 i Stordø, res.kap. i Rakkestad (Østfold) 1796, sogneprest i Høland hvor han 3 gamger ble plyndret av svenskene i 1814, prost i Nedre Romerike 1816, sogneprest Eker 1820. Døde 29.09.1830. Jens var sønn av sogneprest til Stordø, Hans Jensen Paludan, f. 1737 på Sjælland, d. 1792; og Kristine Lønborg, f. 1735 i Århus, d.1784. Dorthe og Jens fikk 6 barn (den yngste datteren giftet seg med sogneprest Wråmann). (kilde8). | Hertzberg, Dorthea Cathrine (I2247)
|
1392 | Gift 1796 med prost Adam Jalles fra Molde (f. 04.01.1761 d. 30.03.1827). 5 barn, eldste datter giftet seg med Rønneberg i Ålesund. (kilde8). | Hertzberg, Marianna (I2251)
|
1393 | Gift 1815 med Tomas Knutson Eia, Solund. (kilde1). | Nyhammer, Magdeli Josefsdotter (I877)
|
1394 | Gift 1907 med fisker Elias Kornelus Berntson Råke. (kilde2). | Maurstig, Mathilde Andreasdatter (I580)
|
1395 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I792)
|
1396 | Gift 20.04.1889 med stadslege i Mandal, Sigurd Koren Roscher. (kilde8). | Riis, Helga (I2222)
|
1397 | Gift 20.07.1788 med Kristoffer Mortensson Rørdal, Solund. (kilde1). | Nyhammer, Ingeborg Olsdotter (I866)
|
1398 | Gift 22.11.1944 med Helga Elise Simonsdotter Nesøy, f. 01.11.1920 i Solund. (kilde1). | Rød, Albert Kristoffer Karlsson (I664)
|
1399 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I796)
|
1400 | Gift 28.04.1887 med Christian Hansson, f. 20.02.1853 i Grønevik. (kilde1). | Austgulen, Ellingine Olsdotter (I1899)
|