Våre slekter
Notes
Matches 1,501 to 1,550 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 1501 | Grevinne. | Udsen, Marianne Esbersdatter (I1591)
|
| 1502 | Grosserer i Arendal. | Kallevig, Viggo Mortensen (I6835)
|
| 1503 | Grosserer i Trondheim. | Finne, Hans Wiingaard (I23534)
|
| 1504 | Grosserer og amerikansk konsul. | Eyde, Christian Samuel (I9514)
|
| 1505 | Grosserer og Consul i Arendal. | Eyde, Samuel Samuelsen (I9512)
|
| 1506 | Grosserer og veftseier, bodde på Gimle, Hisøy. | Kallevig, Harald Isaacsen (I3758)
|
| 1507 | Grosserer, senere lærer i Trondheim. | Østgaard, Michael (I21693)
|
| 1508 | Grosserer. | Hansen, Hans Oluf (I9599)
|
| 1509 | Grosserer. | Blauw, Einar (I9708)
|
| 1510 | Grosserer. | Kallevig, August Waldemarsen (I23060)
|
| 1511 | Grosserer. Kontorchef Thj. Aktie Trælast compagnie. | Nilsson, Anders Johan (I9600)
|
| 1512 | Grunnlegger av Beacon Petroleum Co. Tidligere Tulsa beboer og formann for Tulsa Community Chest og Tulsas guttehjem. Styremedlem i Tulsa Chamber of Commerce, YMCA, National Bank of Commerce og Oklahoma Independent College Foundation. | Feroe, Jerrold Sylvester (I1785)
|
| 1513 | Grunnlegger av Schous Bryggeri i Kristiania. | Schou, Christian Julius (I21716)
|
| 1514 | Grunnleggeren av det russiske rike. | Rurik (I9833)
|
| 1515 | Gudbrand fikk to tredeler av Leikvang gnr 14 bnr 1 (Torkelstua) når bestefaren døde i 1773. Fikk skjøte i 1779. Han solgte Leikvang allerede i 1783 for 350 dlr. til Gudbrand Amundsen, og ble husmann på Tollhaugen under Søndre Berger, gnr 55 bnr 22. | Lekvam, Gudbrand Knutsen (I10622)
|
| 1516 | Gudbrand var bruker av Østby fra 1774 til 1785 da han flyttet til Nedre Ask / Negarn. Anders Jensen kjøpte gården Østby (gnr 19) i 1779 og lot svigersønnen Gudbrand bruke den. Han ga 699 daler for gården og solgte den høsten 1785 for 870 daler og føderåd for sin svigermor Mari Gudbrandsdtr til Einar Jensen fra Bjertnes. | Olsen, Guldbrand (I6108)
|
| 1517 | Gudmoder: Barnets moder; faddere: Barnets fader og Kammerherre Reedtz paa Bisgaard, Svenker J. C. Reedtz paa Jegersborg, Forpagter Lund paa Palgaard og frøken Qvist paa Palsgaard. | Reedtz, Sophie (I11686)
|
| 1518 | Gudrød i Viken. | Bjørnsson, Kong Gudrød i Vestfold (I3689)
|
| 1519 | Gulle overtok bruket Reitvet del 2 etter sin far i 1717 og overtok Hanecrop i 1727 etter sin mor Marte. Da Gulle døde overtok sønnen Niels Reitvet mens eldstesønnen Anders overtok Hanekrop. | Gjerchsen, Gulle (I7013)
|
| 1520 | Gullik var bruker på Byrknes bnr 11 'Skrobberhaug' 1630 - 1660. I 1657 fora Gullik og Magdalene 4 kyr, 6 sauer og betalte 2 mk. 6 skl. i feskatt. (kilde1). | Byrknes, Gullik Engelbrektsson (I2012)
|
| 1521 | Gullsmed og rådmann i Stavanger. | Kirsebom, Jochum Jacobsen (I7070)
|
| 1522 | Gullsmed. | Stockdorph, Jacob Petersen (I9754)
|
| 1523 | Gullsmed. | Stoltenberg, Ole (I24230)
|
| 1524 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25227)
|
| 1525 | Gunder fikk halvparten av lnr. 172a Skiftenes i 1846. Siden solgte de til Johannes Engelsen og flyttet til Enge, Eide. | Skiftenes, Gunder Terkelsen (I3834)
|
| 1526 | Gunder og Berthe overtok gården Lund i 1890. | Family: Gunder Jonsen / Berthe Olsdatter Lund (F5211)
|
| 1527 | Gunder Olsen Lie kom til Lillesand fra Øvrebø og var tjenestegutt hos Anders. | Gitmark, Anders Eriksen (I7704)
|
| 1528 | Gunder var bleiv i Kilandsvatnet i 1742. Han drev med tømmerhandel og hadde eiendeler for 558 rdl og gjeld på 422 rdl. Det ser også ut til athan drev tømmerkjøp i Birkenes. | Tjore, Gunder Aanonsen (I4876)
|
| 1529 | Gunder var første eier av Lnr 77 i Vestregade i 1835 da han festet av Lillesand gård. Festeavgiften var 2 spd (8 kr.). Gunder bygde også hus på eiendommen, men det er ikke det som er der idag. Gunder er oppført som matros og skomaker (ved de to yngste jentenes dåp) og var kommet fra Lie i Øvrebø (trolig feil opplysning da Ole Olsen Lie fra Øvrebø er hans stefar og Gunder var født i Lillesand). Han var først tjenestegutt hos en Anders Eriksen Gitmark. Gunder giftet seg med Karen Andersdatter fra Havstad og de fikk mange barn, men ingen vokste opp i Lillesand. En sønn Tønnes Gundersen (min oldefar) døde i København i 1904. | Lie, Gunder Olsen (I1346)
|
| 1530 | Gunder var lensmann og han var lagrettemann på Bringsvær ved lagtinget 27.08.1592. Han satt som leilending i Lia og tilhørte toppskiktet i bondesamfunnet. 12.05.1591 var det kongehylling for Christian IV og Gunder var representant sammen med Bent Vik og Oluf Messel. I 1610 eier han Norum på Ringerike 6h., i Løkkedrange 3h, Klep (Øyestad) 1h., Have 2 ksk, Aas 2 ksk. og Morholt 1h. | Lia, Gunder Amundsen (I6306)
|
| 1531 | Gunder var styrmann i 1825. Bodde på Tjorestrand, først som husmann, senere som eier. | Liene, Gunder Aanonsen (I1409)
|
| 1532 | Gunhild Anundsdatter av Sverige (også kalt Gyda og Guda) var en svensk prinsesse og dansk dronning, død ca. 1049. Gunhild var datter av den svenske konge Anund Jakob, det er usikkert om dronning Gunhild var hennes mor. Hun ble i 1047 eller 48 gift med danske kong Svend Estridsen. Muligvis var de allerede gift mens Svend bodde i eksil ved det svenske hoff. Etter ca. et års ekteskap dør Gunhild.Det vites ikke om noen av Svends barn også var Gunhilds. Etter at hennes far døde i 1050 giftet Svend seg med Gunhilds mor, eller stemor, enkedronning Gunhild, men paret ble snart tvunget av kirken til å gå fra hverandre. Stemoren vendte tilbake til Sverige, hvor hun eide gods i Västergötland og i følge tradisjonen levet et klosterlignende, fromt liv for å bøte for sine synder. Gunhild er i historien ofte blitt blandet sammen med sin (ste)mor, fordi de bar samme navn (også Guda og Gyda), og fordi de begge var gift med Svend Estridsen. | Anundsdatter, Gunhild (I3707)
|
| 1533 | Gunhild var tvilling med Mina Karolina. Mina døde bare noen uker gammel. | Aas, Gunhild Marie Nilsdatter (I14474)
|
| 1534 | Gunnar fikk hjemmelen til Lund etter sin onkel og tante (Ole Jacob og Johanne) i 1974. | Lund, Gunnar (I16152)
|
| 1535 | Gunnar har bruket Hauen på Tjore som faren fikk etter morbroren Aanon Nilsen. | Gundersen, Gunnar Johan (I24140)
|
| 1536 | Gunnar var lensmann i Elverum og hadde bygd og bodde i Hummeldalen i Leiret (Elverum sentrum). Han var privilegert musiker i Sør-Østerdal fra 1763 og lensmann fra 1755. Han var først forlovet med Anne Ingvalsdtr Sørperud og fikk en sønn Jo med henne, sønnen ble drept i 1787. | Jonsen, Gunnar (I16200)
|
| 1537 | Gunsten var stående soldat. Han arvet halvdelen av Amtedal fra sin far og kjøpte selv 4 1/2 kalveskinn og hadde derfor 7 1/2 kalveskinn i Amtedal. (kildea). | Amtedal, Gunsten Olsen (I5904)
|
| 1538 | Gustav Martinius fikk gården (bnr 6 Nærebø) i 1919 og han skjøtet den over til søstersønnen Kristian i 1937. | Nærebø, Gustavus Martinius Christiansen (I9441)
|
| 1539 | Guttorm fikk bygsel på bnr 9 på Eivindvik gård (gnr 15) i 1813. I bygselbrevet står det at han istedet for avgift av plassen skal "aarlig indhøster den saakaldte Navdalsteig i Forbindelse med de øvrige Præstegjelds Husmænd" (skal nok være prestegårdens husmenn). I 1819 måtte Guttorm og faren møte i forlikskommisjonen for å ha beita ulovlig i fjellhavna til prestegården, og i 1846 måtte alle plassmennene i Mjånes, Navdal og Tjuvik godta en ny avtale om levering av brensel til prestegården. Fra 1842 måtte hver plassmann levere 1 våg bork og 4 famner brenneved til prost Dahl. Veden fikk de hogge i prestegårdsskogen og de fikk betaling for arbeidet med 1 spd hver. Etter avtalen skulle veden være sommerhogd og levert til prestegården til jul. På møtet fikk en husmann 1 spd i mulkt til Eivindvik skolekasse fordi han hadde hogd ulovlig i skogen, og o tillegg vært uforsiktig med ild i skogen slik at det begynte å brenne. | Mjånes, Guttorm Jensson (I3438)
|
| 1540 | Guvernante i 1885. | Bie, Fanny (I3242)
|
| 1541 | Gøteborgs høyskole, ble siv.ing. og utvandret til Kanada mai 1880 og ble ansatt i 'The Grand Trunk Railway'. Arbeidet der ved jernbanen. Ansatt i Montreal 1906, deretter i Toronto hvor han var frem til sin pensjon i 1920. Norsk-svensk visekonsul. Dyktig akvarellmaler. (kilde8). | Hertzberg, Anton Lund (I2346)
|
| 1542 | Haaver løste ut noen av sin hustrus medarvinger og ble eier av 5 9/14 kalvskinn i Svennevig. Haaver var en driftig og dyktig person. Fra 1790 var han lensmann i Eide. Hans største innsats var likevel som reder og skipsbygger idet han fikk seg et betydelig skipsverft i Svennevig. Skogen på gården hadde tatt seg opp og kombinasjonen av beliggenhet og tilgang på tømmer dannet hovedgrunnlaget. Etter det vi kan se var første skipsbygg ferdig i 1798. | Nesset, Haavor Andersen (I10003)
|
| 1543 | Hakon er cigararbeider og bor i Kalmeyergd 7. Det er også en forlover cigararbeider Karl Toresen, Nedre Hammersborg gd 10. | Family: Hakon Olesen Aamodt / Marie Jakobine Løvstad (F798)
|
| 1544 | Håkon jarl d.y. | Eriksøn, Ladejarl Haakon d.y. (I9768)
|
| 1545 | Håkon kjøpte gården av sin mor som satt i uskiftet bo, for 1000 rdl ved skjøte 12. feb 1782. | Jonsen, Håkon (I16201)
|
| 1546 | Halfdan er uteksaminert fra universitetet i Toronto som siv.ing, i 1907. Ansatt ved Canada Pacific Railway samt et stålkompani hvor han var sjefsingeniør 1912-14. I første verdenskrig var han løitnant for ingeniørene i den Kanadiske kontigenten som tjenestegjorde i Frankrike og Belgia. Oberst ved krigens slutt. Såret ved Ypres i 1915. Halfdan ble dekorert med militærkorset (M.C.), Distinguished Service Order (D.S.O.), Companion of St. Michael and St. George (C.M.G.) og utmerket seg ellers ved forskjellige anledninger. Etter krigen ble han major og stasjonert i Halifax. Kommandert til England i 1920. (kilde8). | Hertzberg, Halfdan Fenton Harbo (I2478)
|
| 1547 | Halfrid og Lars drev bruket (Stemnebø113-1) til 1860. Etter Lars' død drev Halfrid bruket fram til 1864. (kilde1). | Stemnebø, Halfrid Henriksdotter (I1944)
|
| 1548 | Halkjell er fra gården Skarbø (gnr 17 Stranda), men er også kjent som Ringstad da han flyttet til gården Ringstad (gnr 52 Stranda). | Skarbø, Halkjell Arnesen (I4437)
|
| 1549 | Halvdan er 'mekanisk arbeider' og Dagmar er Frugtkone. Butikk i Skippergata. | Hansen, Halvdan Thorbjørn (I2951)
|
| 1550 | Halvor fikk bygselbrev på Have i 1732. Han døde ung (bare 29 år). Ved skiftebehandlingen nevnes kun den 6-årige sønnen Ole, de andre var kanskje døde i ung alder. Skiftet ble gjort opp med eiendeler i løsøre på 25 daler, gjelden var den samme. | Have, Halvor Olsen (I8839)
|