Våre slekter
Notes
Matches 1,551 to 1,600 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 1551 | Halvor og Andrea bodde i Brekka ved FT1875. (kildea). | Brekka, Halvor Nielsen (I5838)
|
| 1552 | Halvor og enka Gunvor var brukere av halve gården Skøyen. I 1680 Skøyen sammen med stesønnen (Lars) og og 25.4.1692 fikk Lars skjøtet Halvors halvpart. Gunvor døde i 1688 og Halvor var gift på nytt i 1689 med Eli Kristoffersdatter fra Søgarn Erpestad i Nannestad. Halvor arver ikke noe fra Gunvors del i Faller, Fet. I 1692 kjøpte Halvor Tøyen i Hakadal og flyttet dit. | Family: Halvor Arnesen Skøyen / Gunvor Kristoffersdatter (F2409)
|
| 1553 | Halvor var bruker på Østigarn (Framme), bnr 1 på Skøyen (gnr 12), fra 1819. | Skøyen, Halvor Trondsen (I7459)
|
| 1554 | Halvor var eneste sønn på gården (Østigarn/Framme) og overtok. | Skøyen, Halvor Pedersen (I7522)
|
| 1555 | Hammersmed ved Börsjö, Risinge sogn, til ca 1635 da han flyttet til Sonstorp. Hammersmedmester ved Finspång til 1643. Ved Sonstorp bruk 1646-1650. | Köhler, Valentin Valentinsson (I10893)
|
| 1556 | Hammersmed. | Verket, Anders Olsen (I7402)
|
| 1557 | Hammersmed. | Köhler, Niklas Jacobsson (I10953)
|
| 1558 | Hammersmed. | Köhler, Karl Johan Johansson (I10987)
|
| 1559 | Hammersmed. | Schyllberg, Johan Jönsson (I11233)
|
| 1560 | Hammersmed. Flyttet fra Hällestad (Borggårds Bruk og Djurshytte) til Bokholt i Yxnerum etter Helenas død i 1757 og Bengt giftet seg på nytt. Var ved Djurshytte hammare, Svartebo hammare og Grygöls hammare. Trolig identisk med Bengt Olofsson som var eldvakt når han døde. | Hellgren, Bengt Olofsson (I10806)
|
| 1561 | Hammersmedmester | Wredberg, Bengt (I10845)
|
| 1562 | Hammersmedmester | Köhler, Anders Hansson (I10908)
|
| 1563 | Hammersmedmester | Qvarfordt, Henrik Petersson (I11416)
|
| 1564 | Hammersmedmester Sonstorp i Hällestad. | Köhler, Peter Valentinsson (I10887)
|
| 1565 | Hammersmedmester, Djurshytte hammare. | Hellgren, Johan Olofsson (I11156)
|
| 1566 | Hammersmedmester. | Hellgren, Anders Gabrielsson (I10841)
|
| 1567 | Hammersmedmester. | Hellgren, Olof Bengtsson (I11152)
|
| 1568 | Hammersmedmester. | Eriksson, Bengt (I11167)
|
| 1569 | Hammersmedmester. | Schyllberg, Anders (I11245)
|
| 1570 | Hammersmedmester. | Qvarfordt, Elias Andersson (I11411)
|
| 1571 | Hammersmedmester. Borggårds bruk, Hällestad. Flyttade till Ludvika bruk och därifrån 1682 till Ljusnarsberg (Grangärde AI:1 s.41). Möjl. identisk med mästersven Falten Faltensson i Svennevad 1684 (mtl s.12). | Köhler, Valentin Valentinsson (I10889)
|
| 1572 | Han ankom Ellis Island 17.04.1922. Reiste til Canada og ble farmer i Leslieville, Alberta. Døde av en ulykke på gården. | Eide, Albert Nilssen (I151)
|
| 1573 | Han ble cand. theol. 2. mai 1793. Var først kapellan i Meldalen 2.6.1797, medlem i 'Videnskabsselskabet' i Trondheim 1803, sogneprest i Lund Kristiansand 25.11.1803. Ridder av Danebrog 26.2.1811, sogneprest i Ringebu 1813. Prost i Gudbrandsdalen 7.10.1823. Gravlagt i Ringebu etter eget ønske. | Schive, Søren (V) Martinius (I5199)
|
| 1574 | Han ble fyrvokter på Homborsund i 1980, fyret ble automatisert i 1992 og Harald hadde sin siste sommer som fyrvokter på fyret i 1991 iflg. Grimstad Adressetidende. | Hjellnes, Harald (I741)
|
| 1575 | Han ble født etter at faren var død og ble da oppkalt etter han. Trandamper i Nord-Norge. | Ville, Albrigt Albrigtsen (I12607)
|
| 1576 | Han ble innført i sjømannsrullene med nr. 9642. | Eide, Asbjørn Tonning (I98)
|
| 1577 | Han ble kalt Bø-Jo, fikk skjøte med faren på bruket pluss en part i Høydalen for kr. 2.200 og rett til å bruke halve gården fram til foreldrene fikk kår. Han brukte Bøgarden fra 1891 til 1937. Han var opptatt av lokalpolitikk, kom inn i bankstyre og formannskap og satt som ordfører 1908-16. Han gikk jordbrukskolen på Vestnes og var en dyktig gårdbruker. | Standal, John Olsen (I12323)
|
| 1578 | Han ble kapellan hos sin far på Bjelland og var fra 1705 til sin død, sogneprest i Bjelland. Søren ble av sønnen Daniel betegnet som streng, men kjærlig. Sogneprest i Bjelland 1705-1737. | Schive, Søfren (II) Søfrensen (I4919)
|
| 1579 | Han ble prest og i 1619 ansatt som prins Fredriks informator og ledsager på dennes utenlandsreiser. I 1623 ble han lærer for Kristian IV's (Kristian Kvart - gr.leggerav bl.a Kristiansand) og Kristine Munks barn. Randulf utførte dette til kongens store tilfredshet og som takk ble han utnevnt til sogneprest ved domkirken i Roskilde i 1627. Han fikk slag i 1658 og kom seg aldri etter det. Han fikk tilbud om å bli biskop i Bergen i 1665, men avslo pga. sin alder og helse og foreslo istedet sin sønn, hvilket også skjedde. | Randulf, Enevold Nielsen (I2618)
|
| 1580 | Han druknet | Lindtveit, Edvart Peder Andersen (I1067)
|
| 1581 | Han døde bare 51 år gammel. I 1908 var allerede 4 av hans barn kommet til USA og de fleste som var igjen hadde også reisefeber. Helene reiste så over med de tre yngste i 1908, til Minnesota. Da var hun 61 år og levde der til 1940. 3 år senere, i 1911, kom også yngste sønnen over. | Leknesund, Henrik Karlsen (I3531)
|
| 1582 | Han emigrerer til NY i 1904, men bor i 1910 hos sine svigerforeldre på Brekkestø. Han arbeider ved et maskinverksted. | Rasmussen, Martin Luther (I1283)
|
| 1583 | Han er begravet på Ullensvang kirkegård (Kinsarvik). | Hertzberg, Niels Pedersson (I2202)
|
| 1584 | Han er den første (kjente) brukeren av Sanden, innerst i fjorden og senere Lillesand gård. Sanden er det opprinnelige navnet på stranda mellom Sandsbekken og Jungebekken. | Ulff, Jacob Justesen (I5234)
|
| 1585 | Han er født 17.9 iflg brev fra Riksarkivet i Trondheim. Ifølge klokkerbok for Stranda er han født 27.9, i ministerialboka er han født 17.9. I mini for Skodje prestegjheld, Vatne sokn, med hans død, så er han født i Ringstad i Stranden. | Knutsen, Carl Andreas (I2957)
|
| 1586 | Han er kopist i Kanalvesenet, tidligere kvallerisersjant. Ansatt ved Kanalkontoret 1. april 1859 og avskjediget 1. august 1869. Han er omtalt i Kanalvæsenets Historie (1884) i forbindelse med oppmåling av kanalene i Skiensvassdraget. | Pinckert, Carl Christian Karlsen (I3969)
|
| 1587 | Han er nevnt som bruker av gården Skarbø i perioden 1603 - 1650. | Skarbø, Knut Pedersson (I4532)
|
| 1588 | Han er nevnt som skipsreder i 1811. | Tjore, Aanon Aanonsen (I1404)
|
| 1589 | Han er på Pusnes i Tromøy i 1701. | Liene, Aslak Christoffersen (I14043)
|
| 1590 | Han er typograf. | Gullichsen, Hans Samuel (I3992)
|
| 1591 | Han er ungkar på 40 år og hun er pige på 27 år. (Ingen av disse oppgitte aldre stemmer med fødselsår). Lysning 19., 20. og 21. søn etter trinitatis. | Family: Syver Olsen Sørlien / Marit Olsdatter Harildstadeie (F1029)
|
| 1592 | Han falt i slaget ved Ditmarsken. | von Ahlefeldt, Hans (I5461)
|
| 1593 | Han fikk festeseddel på plassen Ruskegjerde i 1850. Det var en plass langt vest i Eidsvika, under Haugbruket. Stua sto på nedsiden av dagens vei og trolig så langt øst som på Flatbø. Da Haugbruket ble delt i 1872 ble plassen liggende under Ytsthaugen. Etter utskiftinga i 1879 ble plassen liggende på Svennjorda og plassen og plasshusene ble flyttet østover til det høyeste på Rima. Plassen ble kalt Ruskeplassen fordi den lå i Ruskegjerdet. | Knutsen, Carl Andreas (I2957)
|
| 1594 | Han fikk skjøte av forrige bruker, som ikke hadde barn, i 1896 for kr. 1600 og kår. I 1899 fikk de opp ny stue og 1908-9 fikk de tak i en rorbu fra Furkenholmen og satte den opp til et stabbur. | Ville, Peder Johan Albrigtsen (I12589)
|
| 1595 | Han flyttet fra Ringstad i Stranda til Borgund 4.11.1840, 21 år gammel. I oversikt over utflyttede fra Stranda er han kalt Dreng Carl Andreas Knudsen Ringstad og Knudsen er overstrøket og rettet til Andreassen. | Knutsen, Carl Andreas (I2957)
|
| 1596 | Han flyttet til Bergen som nyfødt. (kilde1). | Lid, Jens Jonsson (I312)
|
| 1597 | Han gifter seg med Aslaug Halvorsen og får en sønn Leif 16.3.1933. Erik er typograf. I 1933 - 34 bor de i Grønlandsleiret 25, 4. etg. I 1936 - 41 bor Erik i Vestbygt. 19, 1.etg. I 1944 - 48 bor han i Sarsgt. 74, hos sin mor og søstre - ifølge Adressebøkene for Oslo - men han gifter seg med Carola i 1945 og får Else i Grimstad i 1946, så han har vel ikke meldt flytting. | Torstensen, Erik (I18)
|
| 1598 | Han gikk først 2 år i Bergens Latinskole, deretter på Kristiansands Latinskole. Student 1817, cand.theol. 1824. Res. kapellan i Undal 22. mars 1825 og ordinert 4. mai 1825 av biskop J. St. Munch. 18. okt 1828 sogneprest Stranden Sunnmøre til 1832, sogneprest til Beitstaden fra 16. okt 1833 til 1847 hvor han ble sogneprest i Arendal 5. mai 1847. Siden sogneprest i Arendal, prost og hadde 50 års embedsjubileum 4. mai 1875. Avsluttet sin gjerning 15. juli 1882. Da alle hans barn var reist til Amerika reiste han da over i en alder av 84 år. Giftet seg med Louise Augusta Hirsch, datter av ing.major Hirsch. De fikk 6 sønner og 4 døtre. | Cormontan, Even Meldal Schjeldrup (I2302)
|
| 1599 | Han hadde først navnet Eidsvig, men tok navnet Karlsen da det også var en annen som het Nils Eidsvig samme sted. Det er uklart når han endret navnet. Niels fikk karakteren Meget Godt til konfirmasjonen. I 1865 er Nils 11 år og bor med sin far og stemor (Andrine), søsteren Severine (9) og halvsøster Carn (1), på gården Eidsvik i Vatne sogn, Skoue prestegjeld. Niels Olaus melder flytting fra Skoue til Ålesund 7.11.1873, men han hadde trolig begynt i skomakerlære i byen før den tid. I 1875 bor Niels i Kipervigen i Ålesund. Han er ugift og oppført som Nils Eidsvig, logerende skomakersvend hos en skomaker Jakob Mentsen (som arbeider hos Bjørnsen). Niels er oppgitt som fadder ved dåpen til Peder Hilmar Sivertsen den 1.8.1875 i Ålesund. Peder Hilmar er sønn til Jens Elias Thomas og Karen Marie Sivertsen. I mars 1876 sluttet Niels som svenn hos skomaker Bjørnsen og flyttet til Christiania. I 1877 flyttet han til København og arbeidet hos skomaker C. Pedersen i St Kongensgade 44 fra 21. mai til 13. juni. Han reiste så til Aalborg for å søke arbeide, men reiste derfra 16. juni over Fredrikshavn til Gøteborg og kom tilbake til Ålesund senere i juni. Han reiste til Købehavn igjen og våren 1878 skulle Niels hjem fra København og båten la til i Grimstad. Skomakermester Elfstrand fikk da tak i ham og Niels gikk i land og arbeidet for Elfstrand. Her skar han til og sydde støvler til byfogd Lund. Nils arbeidet hos Elfstrand til høsten da han reiste til Bergen et års tid og den 14. okt 1879 meldte Niels utflytting fra Ålesund til Bergen. I 1879 er Niels skomaker i Ålesund, 18. januar søker han husholderske og 23. juli averterer han sine tjenester i Aalesunds Handels- og Søfartstidende. Han holder til i Ekrems Gaard i Kippervik. I 1879 reiste Niels tilbake til Grimstad. Han var nå gift og Gunhilda var med. Han fikk jobb hos Elfstrand og var der en tid, deretter fikk han ansettelse hos skomakermester Simonsen som eide Frelsesarmeens nåværende bygning i Storgaten. Skom. Simonsen drev en stor forretning og hadde 10-12 svenner og flere læregutter. Nils arbeidet der i 10 år. Så bestyrte han forretningen for enken etter skomaker Sørensen i sitt eget hus i Storgaten. I 1885 bor Nils Olaus og Hilda i Vestregade 179 i Grimstad. Nils ble medlem av Grimstad sangforening i 1886. Niels kjøpte forretningen og i 1895 også eiendommen br nr 211 i Storgaten (Storgaten 6) etter skomaker Simonsens enke. Fra en artikkel om arrestforvaltningen i Grimstad Adressetidende: "Fra ca 1893 arbeidet Nils som vaktmester og arrestforvarer ved Grimstad Hjelpefengsel og i 1928 har han da tjenestegjort i 35 år. 6851 personer har i disse årene vært i hans varetekt, av disse 2307 husville og 4544 for forskjellige forseelser. Nils reddet 4 personer fra døden for egen hånd ved sin resolutte og kaldblodige opptreden. Alle som har 'bodd hos' Nils er takknemlige for god og human behandling. Som sanger har han vært aktiv siden 10-års alderen og i Grimstad Sangforening og kor var han et ivrig og meget skattet medlem. I sine yngre dager var han en ivrig lystseiler. Nils kan også mer enn å håndtere hammer og lest, huset på Fladen har han bygget om og innredet helt alene. Han er både snekker, murer og maler om det trengs. Nils har vært avholdsmann alle sine dager. Særlig under sitt Oslo-opphold ble han stålsatt som avholdsmann. Han har vært edruelighetspartiets representant i bystyret i 9 år og et par perioder også varamann for formannskapet." I Grimstad Håndverk- og industriforening skulle det avholdes et styremøte 1. april 1898 for å ansette en ny pedell. Da blir det også valgt en basarkomite bestående av N. O. Karlsen med flere. Niels var også forstander i Håndverkerbanken i Grimstad. Nils Olaus var også medlem av 'haandverksretten' i Grimstad som håndterte saker mellom mestre, svende, arbeidere og lærlinger og som ikke har straff til gjenstand. Sammen med Niels satt bokbinder P. Gulliksen, bakermester J. C. Lorentzen, skomakersvend Josias Johnsen, baker Johan Johansen, snekker Mathias Fagervold, baker Thomas Andreassen og skreddersvend H. Jøstad. I 1900 bor Nils fortsatt i Storgaten 6 (bnr. 211) i Grimstad sammen med sin hustru Hilda. Det er ingen barn. Hilda dør i 1906 av slag. Niels satt i styret for håndverksforening i 1900 og 1901. I "Lov for Grimstads Haandværksforening", vedtatt et par uker etter stiftelsen, heter det at "Foreningens Øiemed er --- at befordre selskapelig Omgang og Dannelse --, fremme Oplysning med Anskaffelse av nyttige Skrifter og endelig at vaage over Haanfværkernes Rettigheter", Den "selskapelige omgang" skinner igjennom i foreningens styreprotokoller og årsberetninger, et tiltak var Grimstad Haandværksforenings Sangforening som ble stiftet omkring 1870. Denne opphørte imidlertid en del år senere, nøyaktig tidspunkt er noe usikkert, men det er sannsynlig at dens medlemmer gikk over i den senere så kjente Grimstad Sangforening. Denne hadde nemlig blant sine formenn flere kjente håndverkere, som snekkermester L. E. G. Pedersen, garvermester Joh. A. Andersen og skomakermester N. O. Karlsen. I 1907 ble N.O. Karlsen valgt inn i bestyrelsen for Grimstad Sangforening. I 1908 ble han valgt som formann i styret. Så var han ute av styret en periode, og sangforningen lå litt nede frem til 1913. Da ble Niels Olaus igjen valgt inn i styret som formann og satt til 1916. I 1909 er Niels nevnt som kasserer i Aktieselskabet "Turisten", hvis formål er å drifte motorbåten "Turisten" som frakter turister i trafikk i Grimstad og omegn. (Handelsregister for Kongeriket Norge, 1909). Det var først tirsdag 21.10.1913 at sangerne ble samlet i anledning av Niels forslag om å melde koret inn i Sørlandets Sangerforbund og deltakelse på landsangerstevnet i 1914 i Kristiania. Niels var 2. bass i koret. 13.04.1914, 2. påskedag, avholdt foreningen fest på Viktoria hotell i anledning formannens 50-års jubileum som sanger. Han fikk overrakt en nydelig spaserstokk som gave. 16. mai 1914 fikk foreningen 30 sangermerker etter utkast av N.O.Karlsen. Merket har senere blitt brukt av sangerne ved alle anledninger. I 1916 ble Niels æresmedlem av foreningen og har vært en av de betydligste medlemmer av foreningen i det 20. århundret. | Karlsen, Niels Olaus (I1187)
|
| 1600 | Han kalte seg Martinus og drev Larsgarden fra 1934 til 1955. Han overtok for kr. 3.000 og kår. Bertha (søstra) skulle ha husrett og brensel så lenge hun var ugift. Martinus var tildlig enkemann så det var ikke så lett å stå for drifta. Stova ble påbygd og ombygd i 1946-47. | Frøland, Peder Martinus Martinsen (I12179)
|