Våre slekter
Notes
Matches 1,651 to 1,700 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 1651 | Hans og 1. kone Helene, kjøpte bruket (gnr 95 Byrknes bnr 6 Fivelstaua), trolig av Ole Olsson Børholm, og fikk skjøte 07.07.1851. Trolig tok de over bruket straks, de var hvertfall brukere fra 1854. 07.10.1857 slo lynet ned istova og Helen og en tjenestejente, Magdolie Monsdotter, f. 22.02.1835. Magdolie vokste opp på gnr 95 bnr 15, Børtnes. Stova brant ned. Hans giftet seg da på nytt med Synneve, men hun døde tidlig og Hans giftet seg for tredje gang med Ragnhild. De drev bruket helt fram til 1895. I 1868 var bruket på 2 + 12 dekar. Det var verken dyrkingsjord eller utmark. Noe av krøtterhavna lå nær, noe langt borte, de var middels gode, men for knappe. De hadde ikke skog, men noe torv til brennefang, verdsatt til 36 skl årlig. Det var beite for utegangssauer verdt 36 skl og de tok tare for 1 spd årlig. Fisket var verdsatt til 60 skl pr. år. Markeveien var lang og 'mødesam' og dro ned verdien med 1 skl årlig og sjøbrott gjorde skade på bruket for 60 skl pr. år. Bruket var tungdrevet, men vanlig godt drevet. Utsådd 1 1/2 t korn, 1 1/2 t poteter, avling 6 t korn (4-fold) og 6 t poteter (4-fold) og det var 174 våger høy. Buskap på 3 kyr og 3 sauer. Skylda var nedsatt til 0-2-4 skdl omregnet til 0,78 skmk i 1889. (kilde1). | Byrknes, Hans Andersson (I463)
|
| 1652 | Hans og Marta får kgl skjøte (Retvet) for 1500 rdl i 1805. | Sander, Hans Gundersen (I7029)
|
| 1653 | Hans og Olga overtok brn 6 Fivelstua på Byrknes i 1928 og drev det til minst 1955. | Family: Hans Karlsen Byrknes / Olga Elida Karlsdatter Byrknes (F126)
|
| 1654 | Hans og Sygni fikk bygselbrev på gnr 82 Li bnr 3 i Gulen den 09.03.1733 fra Florents Blomgren og drev det til 1761. | Family: Hans Amundsson / Sygni Olsdotter Lid (F216)
|
| 1655 | Hans Olsson giftet seg med enka Magdoli Knutsdtr. Vesetvik. De fikk ingen barn. De drev gnr 72 Vesetvik bnr 2 til 1769, da ble nemlig Vesetvik bosted for res.kap. i Eivindvik. (kilde1). | Kjellby, Hans Olsson (I1684)
|
| 1656 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I15952)
|
| 1657 | Hans Otto tok over etter sin far. | Strandli, Hans Otto Tollefsen (I15784)
|
| 1658 | Hans overtok Sundsvoll etter faren i 1916. | Jensen, Hans (I15928)
|
| 1659 | Hans overtok Søstua i 1896 etter sine foreldre. Søstua var en husmannsplass under Strand. | Strand, Hans Andreas Vilhelmsen (I8740)
|
| 1660 | Hans overtok Valderhaugstranda, bnr. 22 Nygjerdet (Syvergaren), etter faren og var bruker til 1941. Sønnen Olav fikk skjøte 1946. | Valderhaugstrand, Hans Martinus Hansen (I12172)
|
| 1661 | Hans skulle ta artium i 1831, men på grunn av farens og farbrorens død i 1830, fikk han ingen hjelp til å studere videre. Ved audiens hos kong Karl Johan fikk han imidlertid tillatelse til å blioffiser uten å ha gjennomgått krigsskolen. Han ble kavalerilt. 1833, døde som rittmester og eskadronsjef av giktfeber. Han bodde på Tokerud i Sørum. Ridder av russisk St. Anna-ordenen. | Hertzberg, Hans Knagenhjelm (I2260)
|
| 1662 | Hans solgte halve gården (Rus) til sønnen Håken i 1787 for 550 dlr. samt føderåd som skulle tre i kraft når han solgte den andre halvparten. Den besto for det meste av åker og eng mellom Ask-brua sør på eiendommen og den øverste venda på sørsiden av veien og fra den øverste venda i sør-øst til delet mot Ask. Kontrakten trådte aldri i kraft for enka Kari (Håkens mor) beholdt halvegården til hun ga opp boet i 1805. Formuen var da 1063 daler (950 for gården) og utgidtene var 93 dlr. Håken tok over det hele. Håkan ga i 1789 2 dlr. i formueskatt sammen med faren. I 1794 anla Lars Olsen Glømmi (svigersønn fra tidligere ekteskap) odelssak, men tapte saken. I 1808 kljøpte Håken 2,67 tønner havre betalt kontant og fikk 2 tønner på kreditt. I 1809 oppga han inntekt på 250 dlr og måtte ut med 8 dlr. i skatt. I 1816 betalte han 22 rdlr. i skatt. I 1830 delte han gården mellom sønnene slik at eldste (Erik) fikk plassen Rusestua, nest eldste (Hans) fikk hovedbølet. I 29.08.1835 fikk Botolf, som nest yngste sønn, skjøte på Negarn (Nedre Rus) for 350 dlr. Han flyttet trolig som nygift inn året før. Han var bruker til sin død i 1884. | Ruus, Håken Hansen (I6131)
|
| 1663 | Hans tok trolig over halve bruket (bnr 4) på Mjømna i 1761. Resten kjøpte han i skiftet etter faren i 1780 og trolig drev han bruket til 1806. Hans var lensmann i Gulen til 1774 - 1804, men kunneikke skrive og brukte derfor bumerke. Svigersønnen Niels Lindseth overtok som lensmann. I 1800 var lensmannslønna 5 rdl. 73 1/2 skl. Hans og Ingeborg satt ganske trangt i det de siste årene. I 1800 solgte de bruket til Ola Hille, men bygslet det tilbake. (kilde1). | Mjømna, Hans Hansson (I681)
|
| 1664 | Hans Try har i Agder Historielags årsskrift for 1972 skrevet om Daniel - om Schiveprestene i Søgne. Noen utdrag fra heftet er tatt med her: "Den som kjem inn i det låglofta Søgne Museum på Lunde, vil snart legge merke til døra inn til den vestre stova. Denne døra skriv seg eigentlig frå Søgne gamle kyrkje, og ho har ei innskrift som fortel at presten Daniel Schive saman med Nicolay Langefeldt i Ny-Hellesund kosta bygging av sakristiet på kyrkja i 1742. - I sjølve kyrkja vil ein også finne Daniel Schives namn - merkelieg nok i bispestolen, midt mellom namna på biskopane som har halde visita. Daniel Schive var Søgnes segn-prest...." "...I 1765, fire år før han døydde, skreiv Daniel si eiga livssoge, til bruk for eit større preste-biografisk verk som aldri kom ut. Men av dei biografiane vi har bevart i manuskript, er kanskje Daniel Schives den beste og mest livfulle....." "... Daniel Schive var fødd i Bjelland i 1707. Faren var prest der, den mellomste av tre Bjellands-prestar som - son etter far -. alle heitte Søren Schive. Daniel skildrar far sin som streng, men kjærleg. Vi får høre korleis Daniel og bror hans blei plaga av udugelege huslærarar, fattige og forkomne evige studentar som faren fekk tak i, det var om å gjere at i alle fall noen av borna fekk opplæring slik at dei kunne gå inn i "honet Stand". På ein nesten mozartsk sorgmunter måte skildrar Daniel latinskoledagane i Christiania, "det værste var", skriv han, "jeg var der fremmed og unseelig, havde ingen Penger, for Vand at drikke havde jeg ingen Nød, thi derpaa er Forraad nok i Christiania, men det kiere Brød fik ieg i lang Tiid ikke mere af, end det lidet min Broder kunde dele til mig af det, hand fik ved Communitetet i Christiania". Etter tre år....reiste brørne i 1725 til København. At dei skulle lese teologi, var visst sjølsagt. I 1727 tok dei avsluttande eksamen - det var ikkje lange studietida, to år fra artium til eksamen, og ein stor del av den tida hadde dei jamvel vore heime i Bjelland......... I 1734 blei Daniel endeleg personellkapellan hos farbroren Torn Schive i Søgne og budde då på gården Berge. Farbroren døydde i 1738, og Daniel "toeg strax Flugten til Christiansand" som han skriv. Nå gjaldt det å være rask. Han for til København med bispens attest i lomma, og leverte inn søknad på kallet så fort han kunne. "Det var i de forvirrede Tiider, da mange Gejstlige forbitrede hinanden", sier Daniel og fortel at den mektige hoffpredikanten Pontoppidan tok det ille opp at han gjekk beinveges til Kongen med søknaden. Men etter tre måneder i spent venting fekk han utnemning og reiste heim til Søgne som sokneprest." | Schive, Daniel Sørensen (I4922)
|
| 1665 | Hans var bror til Henny Gurine som giftet seg med Lars J Westervik, Ingrids bror. 23 Flolid, bnr 7 (Strandvik) ble skilt ut fra bnr. 1, 1957. Hans var fisker. (kilde1). | Kidøy, Hans Kristoffer Arnoldson (I384)
|
| 1666 | Hans var bruker av Negarn (Nedre Ask gnr 18 bnr 4) fra 1851 - 78. Skyldsettinger og skjøtet er datert 29.11 og tinglyst 2.12.1851. | Ullensaker, Hans Jacobsen (I6094)
|
| 1667 | Hans var bruker av Øvre Rus (gnr 17 bnr 1) fra 1830 til sin død i 1872. Øvre Rus var farsgården til Anne Dorthea. Hans betalte 1200 dlr. samt føderåd for gården. | Ruus, Hans Håkensen (I6140)
|
| 1668 | Hans var bruker på Rus, Nittedal, fra 1764, da han giftet seg med Kari som var enke på gården, til han døde i 1798, 71 år gammel. Ved skiftet til Berte Svendsdatter (svigermor til Hans) hadde Håken Kristoffersen på Rus (som Hans' kone Kari var enka etter) 60 dlr. i gjeld som han 'eller hans ettermann, svigersønnen Hans Eriksen' skulle betale. Hans solgte halve gården (Rus) til sønnen Håken i 1787 for 550 dlr. samt føderåd som skulle tre i kraft når han solgte den andre halvparten. Den besto for det meste av åker og eng mellom Ask-brua sør på eiendommen og den øverste venda på sørsiden av veien og fra den øverste venda i sør-øst til delet mot Ask. Kontrakten trådte aldri i kraft for enka Kari (Håkens mor) beholdt halve gården til hun ga opp boet i 1805. Formuen var da 1063 daler (950 for gården) og utgidtene var 93 dlr. Håken tok over det hele. | Sørum, Hans Eriksen (I6185)
|
| 1669 | Hans var inderst ved dåpen til Ivar. | Bergsvik, Hans Ivarsen (I14536)
|
| 1670 | Hans var sjømann i yngre år, seinere tok han arbeid i "Jerngryta"-jenstøyperi på Eydehavn. Da Nitriden starta opp blei han fabrikkarbeider der ved siden av å drive småbruket på Haugen.. Hans var oppvokst på Vatnebu, etter at han gifta seg med Kirsten i 1888 bodde dei på Paravollen, til ca 1909. Flytta så til Narestø og bodde der til ca 1913. Flytta så til Haugen på Vatnebu. | Olsen, Hans Tybring (I1355)
|
| 1671 | Hansine tok over bruket, uvisst når, men drev det til 1931. Da bosatte de seg på Lunddal (gnr 95 Byrknes bnr 41). | Byrknes, Hansine Marie Aslaksdotter (I1014)
|
| 1672 | Har bnr 2 Jaavoll. | Jaavoll, Ole Kristiansen (I9473)
|
| 1673 | Har bodd i Ålesund. Kafestyrer. | Romestrand, Ragnhild Jørgensdatter (I12071)
|
| 1674 | Har farens forretning på Torp (1961). | Torp, Bergit Øvensdatter (I13929)
|
| 1675 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Aage Buch / Living (F7450)
|
| 1676 | Har gården Risdal som faren kjøpte. | Beisland, Anders Halvorsen (I24301)
|
| 1677 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I4332)
|
| 1678 | Har ingen kilder på at Ole døde, men det er ny Ole som blir født 1813. | Olsen, Ole (I4029)
|
| 1679 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25176)
|
| 1680 | Harald får gratulasjoner fra sin "stedatter" Siv på sin 70-års dag. | Hjellnes, Harald (I741)
|
| 1681 | Harald fikk skjøte på bnr 3 i Nautøy, Solund, i 1950. | Nautøy, Harald Georg Henrikson (I23961)
|
| 1682 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I12117)
|
| 1683 | Harald Godwinson eller Harald II (angelsaksisk: Harold GodXinson; latin: Haroldus; ca. 1022 - 14. oktober 1066) var den siste angelsaksiske konge av England. Harald styrte fra 6. januar 1066 ved Edvard Bekjennerens død dagen før, og til sin død ved slaget ved Hastings den 14. oktober samme år i kamp mot en normannisk invasjon ledet av Vilhelm Bastarden (etter seieren kjent som Vilhelm Erobreren). Haralds død markerte slutten på det angelsaksiske styret over England. Harald var en mektig jarl og et medlem av den framstående og mektige angelsaksiske familien som kom til makten under Knut den mektige. Da den barnløse Edvard Bekjenneren døde i januar 1066valgte det angelsaksiske rådet, Witenagemot, Harald til å overta tronen. Han ble kronet i Westminster Abbey.I slutten av september måtte han marsjere nordover for å slå tilbake en norsk invasjon av England vedHarald Hardråde, som ble drept i slaget ved Stamford bro sammen med Harald Godwinsons bror Tostig som kjempet på norsk side. Deretter måtte han raskt marsjere sørovermed hæren for å møte Vilhelm, hertug av Normandie ved Hastings rundt to uker senere. Sammen med tre av sine brødre ble Harald Godwinson drept islaget ved Hastings, ogden normanniske erobringen av England var et faktum. | Godwinsson, Kong Harald (I9841)
|
| 1684 | Harald Grenske var konge i Vestfold da han ble gift med Åsta, datter til Gudbrand Kula. Det sies at han var fra Opplanda men bodde også i Hole i Buskerud. | Kula, Gudbrand (I3691)
|
| 1685 | Harald overtar bygselen på Døli i 1785 og er bruker til 1804. | Glømmi, Harald Pedersen (I11529)
|
| 1686 | Hattemaker | Johannessen, Hattemaker Johan (I9797)
|
| 1687 | Hejreholm. | Krognos, Else Holgersdatter (I5551)
|
| 1688 | Helene er enke i 1900 og gårdeier Sverdrupsgt 20, Oslo. Hun har også et "opfostringsbarn" Paul Heiestad, f 1896 i Kra. | Pedersdatter, Anna Helene (I1119)
|
| 1689 | Helene og Niels fikk skjøte på bruket (95 Byrknes, bnr 11 'Skrobberhaug') 29.10.1860 og drev det til 1875. 27.10.1863 ble et bruk fraskilt til Vilken Monsson på lnr 63b, nå bnr 12. I 1889 var gjelda på bruket omregnet til 1,88 skmk. I 1868 var bruket på 3 1/3 + 23 dekar. Det hadde verken utmark eller dyrkingsjord. Krøtterhavna var felles, noe lå i nærheten og noe langt borte, den varmiddels god, men for knapp. Skog hadde de ikke, men fant torv til brennefang, verdt 72 skl. årlig. Bruket var tungdrevet, men vanlig godt drevet. Utsådd 3 1/4 t korn og 1 1/2 t poteter, avling 12 t korn og 5 t poteter samt 394 våger høy. Buskap 6 kyr og 12 sauer. | Lindseth, Helene Carlsdotter (I643)
|
| 1690 | Helga ble enke i 1908 og satt i uskiftet bo til hun solgte for 6000 kroner og føderåd til yngste sønn i 1914. | Family: Thorvald Botolfsen Ruus / Helga Lovise Larsdatter Spenningsby (F2365)
|
| 1691 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8404)
|
| 1692 | Helga og søsteren Aslaug giftet seg på samme dag. | Overaa, Helga Severina Andreasdatter (I13239)
|
| 1693 | Helga vokste opp hos Tarald. Hennes ekte foreldre døde mens alle barna var små. | Strand, Helga (I8746)
|
| 1694 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I9962)
|
| 1695 | Helsesøster i Ulvik. | Drønen, Marie Eliasdatter (I121)
|
| 1696 | Henning Lydersen Kabel Taastrup eide Christianssæde i 1397, opprinnelig het det Taastrup, beliggende i Maribo på Lolland i Danmark. Svigersønnen Niels Lauridsen overtok etter Hennings død omkring 1440. Niels døde i 1443 og sønnen Peder Nielsen overtok. Gården gikk i arv, i mange år på kvinnesiden slik at den kom i eie hos forskjellige slekter. | Kabel, Henning Lydersen (I5513)
|
| 1697 | Henrik ble en kjent skipsfører og nådde stor velstand. Han førte Anne Johanne på 23 kommerselester. Senhøstes 1801 fikk han en stygg verk i hånden og måtte gjøre vendereis. Det ankret opp i bukten ved Vågsholt og ble liggende over vinteren, mens Henrik døde av betennelsen i hånden. | Vågsholt, Henrik Andersen (I7637)
|
| 1698 | Henrik er sovidt en kan sjå berre eugar. Han bygsla det til systermannen (Ola Johannesson St Matre g.m. Margreta Larsdtr). Henrik hev kår av bruket. Når han døyr kallast han "Kaaredreng". | Litle-Sleire, Henrik Larsson (I8171)
|
| 1699 | Henrik fikk bygslebrev av faren i 1870 for 50 spd. i bygsel og 2 spd. årlig. Det var skifte etter faren i 1877 og Henrik fikk tilslag på andre auksjonen for 300 spd. Han la da fram et brev til svigerfaren Anders Villumsen Færøy hvor han tilbød kausjon for sitt bud, og det ble godkjent. Henrik og Helene hadde 10 barn og alle levde opp. | Leknesund, Henrik Karlsen (I3531)
|
| 1700 | Henrik fikk skjøte (Larsgarden, bnr 1 Lygre Vartdal) av sin far for 140 spd. i 1799. Men 2 år senere da Henrik skjøte tilbake til sin far for samme sum og bygslet gården av sin far. Trolig var det planer om å dele gården som var grunnen til dette for i 1801 ble gården delt i 2 like deler, bnr1 og bnr 2 på Lygre. | Lynge, Henrik Vigleiksdatter (I24673)
|