Notes: Our Family History

Våre slekter

Matches 1,751 to 1,800 of 4,667

#	Notes	Linked to
1751	Hun kommer fra gården Reqvim (Reiekvam) af Schiodi (Skodje). Karen kalte seg Severine og hun flyttet til Vatne da hun giftet seg.	Reiakvam, Karen Severine Nilsdatter (I2958)
1752	Hun og Emma var med sin far på seiltur. De forliste og ble plukket opp av en dansk båt. Gift med styrmann Jørgensen. Bodde i København. Johanne finnes ikke i FT1910 så hun flyttet trolig til Danmark før det.	Tønnesdatter, Johanne Margrethe (I1254)
1753	Hun tok initiativ til å bygge opp et barnehjem for kinesiske småpiker. De ble lagt utenfor misjonsstasjonens port om natten, foreldrene ville ikke/kunne ikke fø dem.	Øverland, Fredrikke (I2380)
1754	Hun var 49 år, 6 mnd og 8 dager ved begravelsen.	Børgesdatter, Agnete (I4962)
1755	Hun var enke da hun giftet seg med Anders. Før det hadde hun vært 'boende i Borgen' (Borgsund).	Lille Engeset, Brite Olesdtr (I4389)
1756	Hun var enke etter Jon Andersen Glomset (gnr 61 Skodje).	Family: Anders Olsen Valde / Brite Olesdtr Lille Engeset (F1272)
1757	Hun var enke i 1645.	Lien, Ellen Amundsdatter (I6339)
1758	Hun var i tjeneste på Dølstun Jøndal i 1801.	Persdotter, Ingeborg (I7327)
1759	Hun var jordmor i Hersvik sogn.	Bakke, Borghild (I2687)
1760	Hun var trolig datter av bonde og lensmann i Lavik, Guttorm Ytre Oppedal.	Ytre Oppedal, Siri Guttormsdotter (I2713)
1761	Hun var ugift, men hadde en datter Emma Karoline med en svensk steinarbeider, Gustav Klasen Høgberg.	Eidsvik, Karn Anna Olivia Karlsdatter (I2963)
1762	Hun var visstnok fra Faller i Fet.	Kristoffersdatter, Kari (I7441)
1763	Husfolk på Sagtjernet under S Strand. Fra 1802 til 1813 eide og brukte de Øvre Elset i Våler. Jørn var en kjent bjørnejeger.	Family: Jørgen Bjørnsen Sætersmoen / Kirsti Larsdatter Strand (F5169)
1764	Husmand u J, foruden Pladsbruger mest sysselsat med at losse Kul, Salt osv ved Jernbanen.	Hansen, Gudbrand (I5960)
1765	Husmann Holsberget.	Evensson, Ola (I7330)
1766	Husmann hos sin bror Joahn på Moldedalen (Os i Hordaland). Gift 07.05.1858 med Brita Eide, f. 17.03.1828. De fikk to barn, men de døde unde i en ulykke. (kilde8).	Leganger, Nils Hertzberg (I2216)
1767	Husmann i Nordjordet under Sørum	Torkeldsen, Torer (I3138)
1768	Husmann med jord og dagleier under Nordre Grundset i 1801. Et annet navn på Nordre Grundset var Nordstua. Hans var gift 3 ganger.	Sagbakken, Hans Gundersen (I15710)
1769	Husmann Nordsethagen fra ca 1720.	Nordsethagen, Arne Kristoffersen (I10864)
1770	Husmann på Fallet, Oppstun, Ørbekk.	Jonsson, Per (I7300)
1771	Husmann på Sjøberg i Gullverket.	Jonsson, Amund (I7297)
1772	Husmann på Stua, Jøndal vestre.	Berntsen, Jon (I7306)
1773	Husmann på Stua, Våler østre.	Berntsen, Bernt (I7303)
1774	Husmann under Elnes.	Elnes, Per Henriksen (I6226)
1775	Husmann.	Fladen, Gunder Christensen (I4871)
1776	Husmannsfolk på Østgarn Elstad.	Olsson, Alv (I23988)
1777	Huusmand og Lægdelem.	Rasmussen, Knud (I7575)
1778	Hylleborg fikk Ole med en gift mann, Ole Stefansson Tonning, som var 49 år når hun var 17 år.	Hertzberg, Hylleborg Olsdotter (I563)
1779	Hylleborg hadde 2 jenter. (kilde1).	Sande, Hylleborg Larsdotter (I3264)
1780	Høiesteretsadvokat i Kristiania.	Koss, Harald Anton (I23608)
1781	Høsten 1933 skulle Nils konfirmeres. Han og mor hans bodde da i den vesle kårstua på Thunem. Nils grunnet veldig på hvordan han skulle skaffe penger så han kunne få seg en konfirmasjonsdress. Han hadde hørt om en mann med fleresmå barn på en fattig plass og som skrev til Singer i Olden og bedt om pengehjelp. Singer var en rik mann, han bygde bl.a. Nordfjord sykehus på Eid. Det ble fortalt at Singer ga denne fattige familien 100 kroner. Nils kom da på tanken at han ville skrive til kongen og be om penger til konfirmasjonsdress. Kongen skrev til sogneprest Lund med spørsmål om Nilsfortalte sant. Presten svarte kongen og Nils fikk sine 50 kroner til dress fra kongen. Da han ble 18 år fikk han sertifikat og fulgte da A. Kvalsvik til Oslo for å få seg arbeid. Etter en tid kom han til Grimstad og fikk jobb på Grimstad Gartneri. Der var han til 1946. Han kom med i hjemmefronten under krigen. Da krigen tok slutt var han med å arrestere sin egen sjef, Sjur Fur, Sverre Lilleeide og Trygve Gran (førstemann som føy over Nordsjøen). Han var og en periode vakt over Knut Hamsun. Han fikk permisjon i 3 mnd. fra gartneriet for å ha tilsyn med de arresterte. I 1946 startet han med en gammel lastebil og ville prøve å livberge seg som lastebilsjXXf¸r. Han startet med 0 i kapital. Det gikk bra og i en tid hadde han 5 lastebiler og 4-5 mann i arbeid.	Moen, Nils Berner Kristensen (I157)
1782	Høvedsmann på Sjælland. Fosterfar for Knut Lavard.	Hvide, Skjalm Tokesen (I4148)
1783	Høyesterettsadvokat, president i "Alliance Francaise" norske sentralkomite. Dekorert	Knagenhjelm, Arthur Nicolai Sophus Ludvigsen (I9698)
1784	Høyesterettsadvokat, stortingsmann og politiker.	Hielm, Jonas Anton (I23663)
1785	Høyesterettsadvokat.	Saxlund, Eivind (I23296)
1786	Høyesterettsadvokat. Ordfører i Kristiania.	Heyerdahl, Hieronymus (I23247)
1787	Høyesterettsadvokat. Sønn til biskop Bernt Andreas Støylen.	Støylen, Gudleik (I2870)
1788	I 1891 er Pernille enke på Volle. Hun bor hos sin sønn.	Iversdatter, Pernille (I14741)
1789	I 1910 bodde familien på Stuthei, Justøya.	Rasmussen, Einar Norman (I2773)
1790	I 'Sagaen om en Sørlandsbygd - Eide sogn' står det at Niels var født i 1737 og 'reiste i sjøfart og berettes å være død i Holland'. Det er omtalt i 1777 og han fikk som mange andre et kortvarig liv. Utvandringen til Holland var ingen trygg levevei.	Kalvehaven, Niels Ellingsen (I1467)
1791	I 1442 er Hans i Oslo og hyllet Norges nye konge, Christoffer av Bayern. I 1444 omtales Hans som væpner i riksrådet. Han var gift med en dansk kvinne, for å sitte i riksrådet må da Hans ha norske foreldre. I 1447 avstår brødrene Henrik, Fredrik, Albert og Bylor Barsebek godset Morød på Fyn til sin svoger Hans Kruckow som er gift med søsteren Anne, unntatt er det som søsteren Cecilie har i pant. Fram til 1448 hadde Norge, Danmark og Sverige felles konge. I 1448 ble Christian I valgt til dansk konge og Karl Knutson til svensk konge. For nordmennen var det et viktig spørsmål hvem de skulle velge til sin konge. Det dannetseg to grupper som støttet hver sin kongskandidat, og dette har stor betydning for de politiske forholdene i Norge på denne tiden. I februar 1449 på et møte i Oslovar det flertall for kong Christian. Hans Kruckow støttet kong Karl og skrev også under på et dokument 26.2.1449, sammen med mange andre på Båhus festning. Mars 1449 valgte riksrådet likevel kong Christian. Men kong Karl kom til Trondheim 17.6.1449 og ble der kronet av erkebiskopen til norsk konge. Det ble innkalt til møte i riksrådet på kort varsel. Møtet fant sted 3.7.1449 i Marstrandog Hans Kruckow ombestemte seg da, men beseglet ikke brevet som ble satt opp. Det kan vel tyde på at han ikke var helt enig. I 1450 er Hans i Bergen og omtales som ridder. Det betyr at han må ha fått ridderslaget i København mellom juli 1449 og mai 1450. 1453 er Hans vitne i Trondheim og skriver under på Frostatingmennenes hyllingsbrev til kongen. Like etter på går Hans i kloster. Senere samme år stadfester kong Christian I Hans' gave, som er alt løst og fast gods i Norge, til Munkeliv kloster. 1455 ble Munkeliv kloster stormet av hanseatene, muligens ble Hans drept. Det vet vi ikke, men det siste vi hører fra Hans er fra 1453.	Kruckow, Hans (I4250)
1792	I 1610 eide han 2h i Lauvrak, Froland, Aust-Agder. Det var trolig konas heimfølge.	Eidbo, Tore Hoskuldsen (I6759)
1793	I 1624 eier Jon de to hudene i Lunden og 1 hud i Uldal. I jordeboka finner vi også Bjørn og Torkel Aanonsøner så vi antar at disse tre er brødre og sønner av Aanon Jonson Dolholt.	Dolholt, Jon Aanonsen (I7169)
1794	I 1650-årene kom Gunsteen inn på gården Gitmark, gnr 1 i Eide, i stedet for Christopher som bygslet gården sammen med Peder, Gunsteens svoger. Manntallet 1664 forteller at Peder Jacobsen satt på det ene bruket på Gitmark, mens Gunsteen Olsen satt på det andre bruket.	Gitmark, Gunsteen Olsen (I5816)
1795	I 1651 kom han for retten for skjellsord. Per var trolig bruker (Vilsvik bnr 2) til 1680.	Byrknes, Per Engelbrektsson (I2009)
1796	I 1657 foret han 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 3 sauer og betalte 2 mk. 4 skl. i feskatt. Ivar var bruker (gnr 25 bnr 1) fram mot 1670. Han var lagrettsmann i 1668.	Nordgulen, Ivar (I2176)
1797	I 1670-årene kom han til Eide, som kjøpmannssønn fra Mandal. Han var en pågående og driftig sjømann som snart ble kaptein og fikk rederiforbindelser langs store deler av Sørlandskysten og handelskontakter i utlandet. I 1676, 26 år gammel, førte han St. Johannes, et mindre fartøy på 30 kommerslester (som mål for lasteevne ble kommerselest brukt fra 1600-talet, og kunne tilsvare 80 norske kubikkfot, dvs 2,47 m3 eller en lasteevne på 5200 pund (fra 1769), dvs ca 2600 kg. [Wikipedia] ). Fikk 1 hud i Eide med sitt giftermål. Sannsynligvis var Lauritz bosatt i Dannevig allerede i 1677. Da lånte han nemlig 99 rdl. av Niels Pedersen i Grimstad og pantsatte 1 hud i Eide og husene i Dannevig. I 1690 sto han oppført som eier av 1/2 kalveskinn i Dannevig, den andre halvparten eide Øyestad prestegård. Gården Vestre Hove (gnr 18 i Eide) tilhørte midt på 1600-tallet Peder Brockenhuus. Han overdro gården 11. aougust 1655 til bormesteren i Tønsberg, Anders Madsen. Dennes enke - Karen Olsdatter- solgte i 1686 gården til Niels og Lauritz Christensen Dannevig (svoger - gift med Helvig). I 1690 ble hele gården overført til Lauritz. Gården Østre Hove (gnr 19) var delvis krongods men Peder Brockenhuus hadde i 1647 2 hud og kronen 1 hud. I 1668 eide Anders Madsen 2 hud mens kronen fortsatt hadde 1 hud. I 1690 eide Lauritz 1 hud og 4 kalvskinn mens kronen hadde 9 kalvskinn. I 1691 festet Lauritz 'halvdelen udi min påboende gård, Østre Hove' til Jens Svendsen, sammen med laksefiske og andre fiskerettigheter. Dette er første gang vi ser at fiskeri hadde betydning for Østre Hove og dettyder jo også på at Lauritz bodde på Østre Hove selv om vi kjenner han best fra Dannevig. I skiftet etter Lauritz ble Vestre Hove overført til Hans Pedersen for utestående gjeld. Sønnen til Lauritz, Samuel, tok gården tilbake på odel og lånte da 300 rdl av sin morbror (Niels Samuelsen Nørholmen) mot pant i huset medgård, mark og rettigheter. Ved skiftet etter Maren Clausdatter Nørholmen (Topdal) - enken etter Niels Samuelsen N. - i 1734 ble gården tildelt datteren Helvig Nielsdatter, g.m. Elling Rasmussen Jortveit. Østre Hove ble ved Lauritz skifte overtatt av Jens Svendsen Hove og Halvor Ellingsen Arnevig. Niels Samuelsen Nørholmen ble eier av Østre Hove ved skjøte i 1703. I sine velmaktsdager var Lauritz en velstående mann som lånte ut penger med pant i flere gårder på Eide. Det gikk imidlertid fort nedover med velstanden i 1690-årene og årsakene er trolig flere. Det var en vanskelig tid for skipsfarten som Lauritzvar involvert i, flere av medrederne fikk vanskeligheter. Kanskje hadde han lånt ut for mange penger. Kanskje var det også forlis, det var ikke vanlig å forsikre sine skip på den tiden. Boet var ved hans død iallefall fallitt og kreditorene forlangte at gården skulle selges på auksjon. Verdien var anslått til 1000 rdl. Imidlertid varhøyeste tilbud på 400 rdl. og husene gikk til en av kreditorene og tidligere medreder Hans Eriksen fra Arendal. (kildea). Anders Madsen enke - Karen Olsdatter Stranger - solgte 14. januar 1686 gården til Niels og Lauritz Christensen Dannevig (svoger til Niels - gift med søsteren Helvig).	Dannevig, Lauritz Christensen (I1476)
1798	I 1693 ble 'en ung og Fattig Dreng Erich Aslachsen' tiltalt for å ha 'besovet et løst Quidfolk nafnlig Giertrud Ifuers dotter'. Han fikk 3 rdl. i bot, hun fikk 'Straff paa Kroppen'. 2 år senere ble Eirik tiltalt for å ha 'besovet Giertrud Johans dotter'. Hun fikk sønnen Ivar som ble fostret opp hos Aslak Monsson, far til Eirik. Merkelig nok fikk Eirik bare 2 rdl. i bot denne gangen. Eirik var bruker på gnr 13 Fallabø, bnr 2, 1718 - 1738. Når Eirik giftet seg på nytt med Gyri hadde han allerede gitt fra seg bruket til sønnen Ola.	Fallebø, Eirik Aslaksson (I2096)
1799	I 1701 manntallet var Anne oppført som eier av bnr 1 Gitmark.	Olsdatter, Anne (I841)
1800	I 1701 var Bodil enke etter Løvor Johnsen i Sandvigen og satt igjen med 5 barn.	Stephansdatter, Bodil (I9784)