Våre slekter
Notes
Matches 1,801 to 1,850 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 1801 | I 1701 var Mads ugift og bodde hos sin mor som da var enke. | Lien, Mads Andersen (I6705)
|
| 1802 | I 1708 er han "23 Aar udseiglet til Frankrike med skipper Lorentz Ohre av Grømstad". I 1712 var han gift, skipsfører og bor i Grimstad. | Dokkedal, Lars Klemetsen (I5124)
|
| 1803 | I 1712 ble det skrevet at han reiste til England for 18 år siden, dvs i 1694. | Østerhus, Jens Nilsen (I7139)
|
| 1804 | I 1715 førte Trond en usedvanlig sak mot Embret Guttormsen, senere eier av Tøyen. De ville begge ha samme jente, Berte Halvordatter, datter av Halvor Arnesen Skøyen/Tøyen i hans andre ekteskap. Trond gjorde forbud hos sognepresten mot å feste Embret og kjæresten, som det hette. Så ble det rettsak.Trond påsto at Berte var bortlovt til ham. Anne Olsdtr., tjenestejente på Tøyen, vitnet at hun aldri hadde hørt at Trond hadde vært forlovet med Berte, heller ikke at henns foreldre hadde lovt henne bort til ham. Men da Berte var 'handrakt' med Embret, kom Trond samme kveld til Tøyen. Kona på gården ba Anne om å gå ut til Trond da han skulle reise, og spørre om han vill ta med seg de pengene han hadde lagt ned der. Trond svarte at det ikke hastet med dem, og det var 'tvende helepenger som hun syntes var 2 slette daler'. Berte hadde vist dem til Anne før og sagt at hun hadde fått dem av Trond Skøyen. Nils Knutsen Skøyenstua forklarte at han kom til Tøyen for å spørre om Trond nå kunne komme med gavene sine. Det var tre dager etter at Embret og Berte var 'handrakt'. Halvor Tøyen og kona fortalte da at det var 'sådan samtale mellom dem i høst at Trond skulle ha Halvors datter og komme til Tøyen til våren...men så forkjelte Embret (som var fra Nannestad) og de menn han hadde med seg, henne slik at hun måtte si ja'. Anders Andersen Mo var sammen med Trond Skøyen, Lars Sørum og Anders Strøm på Tøyen noen dager før saka kom opp for retten. Anders Mo sa da til Halvor: 'I kan jo ikke gå fra de ord at I lovte Botolf Skøyen både med hand og munn at Trond skulle få Eders datter og gården til våren.' Til det svarte Halvor: 'Ja, men jeg gjorde så'. Botolf og Lars Kirkeby fortalte at det hadde vært 'en snakk mellom Botolf Skøyens far, Lars, ogHalvor at de skulle gifte deres barn og barnebarn sammen'. Berte sjøl nektet at hun hadde vært forlovet med Trond. Men om høsten hadde han gitt henne to slette daler og sagt: 'Om Vår Herre har laget det så, kan ikke vi to komme sammen'. Hun hadde bare svart: 'Er det Guds vilje, kan jeg ikke være derimot'. Flere ekteskapsord hadde det ikke vært mellom dem.'Men med Embret hadde hun forlovet seg, og med ham ville hun leve og død'. Retten kom til at de kunne gifte seg. På Tronds vegne hadde Lars Sørum tilbudt Embret100 dlr. om han overlot Berte til Trond. Embret kunne nok ta med de 100 dalerne, 'men siden skal vi drages om jenten', svarte han. Trond slapp saksomkostninger. Det fortelles at en brordatter til Berte ble gift med sønnen til Trond Skøyen. 1.10.1720 fikk sønnen (Trond) skjøte på halve gården og resten ved Botolf død 1723. Ole Olsen Faller med flere, skjøtet i 1724 sine arveparter i gården (Skøyen) til Trond. | Skøyen, Trond Botolfsen (I7411)
|
| 1805 | I 1720 utstedte Maren bygselbrev til 11 leilendinger for totalt 59 kalvskinn (dvs. 4 hud og 11 kalvskinn), i tillegg hadde hun grunnleie for hustomt til Jacob Nielsen Ålesøy. Hun oppga sitt bo i 1734, året før hun døde, og skiftet med barna mens hun levde. Godset ble taksert på nytt slik: Nørholmen 3 hud med underliggende plasser: Vågsnes 6 kalvskinn, Knardal 3 kalvskinn, Krømpe 3 kalvskinn, Rappestad 3 kalvskinn, Koksnes 3 kalvskinn, ialt 4 1/2 hud. I tillegg mange verdier i andre gårder. Maren skulle selv ha til rådighet 9 kalvskinn i Hombor og 6 kalvskinn i Fossdal, foruten andre fordeler, ialt 462-1-18. Etter at dette var fratrukket ble det i alt 3962 rdl. til fordeling: Søren fikk Nørholmen med underliggende plasser og skyldig gjeld; Anders fikk Gurrebo, huset i Grimstad, 1 hud i Østre Hove, 1 kalvskinn i Hombor med tilskyldig gjeld; Maren fikk Skogsøy, 1 hud i Østre Hove, 9 kalvskinn i Hombor med tilskyldig gjeld; Johanne fikk Isefjær, Espevig og Firsten, Rørmoen, 1 hud i Eide, 6 kalvskinn i Hombor; Ingeborg fikk Tingsaker, Ålesøy med tilskyldig gjeld; Helvig fikk 5 kalveskinn i Hombor, 1 hud 9 kalvskinn i Vestre Hove, 2 hud i Eide samt jakten som lå i Strandfjorden. | Topdal, Maren Clausdatter (I1447)
|
| 1806 | I 1734 fikk hun av sin mor 5 kalvskinn i Hombor, 1 hud 9 kalvskinn i Vestre Hove, 2 hud i Eide og jakten som lå i Strandfjorden. | Nørholmen, Helvig Nielsdatter (I1456)
|
| 1807 | I 1734 fikk hun av sin mor Isefjær, Espevig og Firsten, Rørmoen, 1 hud i Eide og 6 kalvskinn i Hombor. | Nørholmen, Johanne Nielsdatter (I1451)
|
| 1808 | I 1734 fikk hun av sin mor Tingsaker og Ålesøy med tilskyldig gjeld. | Nørholmen, Ingeborg Nielsdatter (I1453)
|
| 1809 | I 1735, 16. juli: "Lensmann Peder Langlo stevner Jon Gjerde for att have solgt 4 tønder tjære tim ham, men faaet kun halvt maal". 1743: "Jon Gjerde stevner sin dreng, Ingebrikt Ingebriktsen Ous for at ha gaaet av tjenesten ulovlig efter 6 ugers forløb. Han gik av mangel paa kost og tarv, fik bare sild og brød uten sul, hvilket er at forstaa melk". | Gjerde, Jon Jonsen (I4517)
|
| 1810 | I 1736 er Anders gift og bor i København. Det har vi fra et skifte på Østerhus ytre det året. | Hesthagen, Anders Jensen (I13806)
|
| 1811 | I 1738 skjøter Samson 2 pund og 12 mrk fisk til broren Klaus og i 1769 skjøter han det samme til sønnesønnen Eljas Einarsen | Larsen, Samson (I23790)
|
| 1812 | I 1762 var han dragon, nylig hjemmkommet fra Holstein. | Nordsethagen, Amund Arnesen (I10871)
|
| 1813 | I 1775 da moren Else døde var Ole bosatt i Holland. | Have, Ole Halvorsen (I8840)
|
| 1814 | I 1776 kjøpe Dankert D. Heiberg hele gården Eide (gnr 61) og delte den opp i 3 bruk. Ivar fikk bygselbrev på bnr 3 i 1778 og drev det til han døde. | Knarvik, Ivar Thorsson (I2061)
|
| 1815 | I 1782 dømmes Peder til et halvt års tukthus for tyveri og utroskap. | Fjørstad, Peder Samuelsen (I4458)
|
| 1816 | I 1786 bodde ole og Mette hos hans far på Bringsvær. I 1801 bodde Ole og Mette på Sæveli (Øyestad). Han var jordløs husmand og tømmermann. | Family: Ole Kiddelsen Bringsvær / Mette Kristine Jørgensdatter (F2134)
|
| 1817 | I 1788 kjøpte Tellef bnr. 1 Kalvehagen i Vestre Hove i Eide av Christen Nielsen, svigersønnen til Michel Jørgensen og Helvig Samuelsdatter som hadde dette tidligere. 8. februar 1789 inntraff en brann som ødela våningshusene til både Christen og Tellef. I Ft 1801 bodde Tellef og Inger på gården Vestre Haave, Eyde sogn, Hommedal prestegjeld i Nedenes amt. Tellef var 'borger og skipper'. I 1801 fikk Tellef bevilling til å drive gjestgiveriet i Kalvehagen som en lovlig virksomhet, med dette fikk han tillatelse til å forsyne skip i Homborsund og tilhørende havner med proviant og brensel. Etter hans død i 1802 drev enken Inger Jacobsdtr Gram gjestgiveriet videre. Etter hennes død i 1820 overtok sønnen Jørgen. | Kalvehaven, Tellef Jørgensen (I1383)
|
| 1818 | I 1801 bodde Embreth og Kirstie på Øvre Tønsager under Eidsvold prestegård. Ifølge denne var dette Embrets "2den Ægteskab" og Kirsties 1. Han var "Huusmand med Jord". Hans alder er oppgitt til 69 år og Kirsties alder 60 år. | Rasmusson, Embret Tynsåkbråtan (I5979)
|
| 1819 | I 1801 bodde familien på Ringstad. Arne og Karen i 1. ekteskap. Barna Marthe 15, Peder 8 og Berthe Marie 2 bodde med foreldrene. | Family: Arne Halkjellsson Ringstad / Karen Salomonsdatter Fivelstad (F1292)
|
| 1820 | I 1801 bor Andreas hos sin mor som nå er enke. De bor på gården Hanekrop i Kråkstad. Andreas er 8 år. Andreas overtar Hanekrop gård etter sin mor og stefar (Nils Pedersen Holt) i 1815 og selger gården igjen i 1824 til en Syver Marcussen Bjersrud. Senere overtar Andreas Løvestad, hvor han dør i 1843. | Tostensen, Andreas (I7006)
|
| 1821 | I 1801 bor Anne på Skøien hos sin bror Trond. | Skøyen, Anne Botolfsdatter (I7431)
|
| 1822 | I 1801 bor hun hos broren Lars på Volle. | Volle, Barbro Simonsdatter (I24650)
|
| 1823 | I 1801 bor hun hos sin tante, Maria Elisabet Wienvich, gift med Niels Hertzberg - sognepresten på Malmanger. | Svane, Dorotea (I2241)
|
| 1824 | I 1801 bor Kari på Skøien hos sin bror Trond og med sin datter Eli Olsdatter, 16 år. | Skøyen, Kari Botolfsdatter (I7434)
|
| 1825 | I 1801 da Ole og Ingeborg giftet seg, fikk han også kjøpe bruket av jomfru Ingeborg O. Høegh og ble selveier. Etter Ingeborgs død i 1837 var det skifte og bruket ble verdsatt til 150 spdl, sønnen Jens fikk 5/6 og Berte fikk 1/6. Ole eide fortsatt halve bruket og sådde i 1802 2 tonn havre, et halvt tonn blandkorn og høstet 7-fold. 2 år etter Oles død i 1840 ble bruket solgt på auksjon og Christen Sorte kjøpte 5/6 for 155 spdl og i 1843 fikk han skjøte på den resterende 1/6-delen fra svigersønnen til Ole, Joakim Magreholmvik for 25 spdl. Det er uklart hvem som drev bruket i årene fremover, men enka etter Ole (Petrine) bodde der til 1848 da hun flyttet til broren på Almeskar, Søvikdal. | Ytrevik, Ole Jensen (I4357)
|
| 1826 | I 1801 er Christen (Chresten) oppført som strandsitter og skipper. Barna Mads, Lars, Lovise og Mette Marie bor hjemme. Johanna Margrethe og Anna bor ikke hjemme. | Family: Christen Madsen Krogh / Maren Larsdatter Flørenes (F353)
|
| 1827 | I 1801 er Gunvor enke etter 1. ekteskap på Inntjore med barna Anders, Terkel, Margrethe og Karen. | Torp, Gunvor Aanonsdatter (I4602)
|
| 1828 | I 1801 er han skomaker og strandsidder i Vestre Moland (Lillesand) og gift for annen gang med Else Larsdatter (hennes 1. giftemål). De har kun en sønn, Ole på 2 år. | Family: Ole Olsen Stubbe, Bjorå / Else Larsdatter Have (F1149)
|
| 1829 | I 1801 er Knud tjenestedreng på Hessen hvor Birte er datteren i huset. | Hessen, Knud Jensen (I10022)
|
| 1830 | I 1801 er Mathias "Huus mand for" Giunnar Larsson i Vatsvik. Han er gift for første gang og lever av "hænders arbeid og jord". De har Jørgen og Martha boende hos seg. | Vatsvik, Mathias Jørgensson (I275)
|
| 1831 | I 1801 er Niels strandsitter og skipper. Mads Christian (26) og Dorthe (14) bor hjemme. | Family: Nils Christian Langaard / Dorthe Madsdatter Krog (F359)
|
| 1832 | I 1801 er Ole og Nille talt på Wolle under Hareid sogn. Det bor 2 familier på Volle: Lars Simonsen (54) med kona Randi Andersdatter (54) med sønn Simon Larsen (17), Lars' søster Barbro Simonsdatter (39 ugift) og Martha Olsdatter, tjenestepike på 15 år. Familie nr. 2 er Ole Simonsen (43) og Nille Amundsdatter (37). De har barna Brith (14), Simon (12), Eli (9), Ane (7) og Cjhristiane (2). Tjenestejente Pernille Findsdatter (27). | Family: Ola Simonsen Volle / Nille Amundsdatter Melbø (F2312)
|
| 1833 | I 1801 for Voss bor Ole hos pleieforeldre på Bryn gård, Stephen Tollefsen og Sigvoher Bryesdatter. Han er 2 år. | Monsen, Ole Møen (I1871)
|
| 1834 | I 1801 i tjeneste på Okarn Tynsåk (øvre Tønsager) hos Ole Olsen. Husmann fra ca 1810 til sin død. | Embretsson, Rasmus (I5941)
|
| 1835 | I 1801 strandsitter i Lillesand ved Bergshaven (lnr 78). Else var først gift med Ole Olsen fra Bjorå i Evje. Han kom til Bergshaven og døde der i 1810. Så giftet hun seg med Ole Olsen Lie med navn etter en gård i Øvrebø. Etter Oles (nr 2) død i 1827 solgte enken Else Larsdatter huset i 1834. | Have, Else Larsdatter (I4028)
|
| 1836 | I 1801 var Johanne 29 år gammel, enke (1. gang) og bodde på Hanecrop, Krogstad (Kråkstad) med to sønner, Andreas på 8 år og Tosten på 6 år. | Løvestad, Johanne Jensdatter (I7004)
|
| 1837 | I 1801 var Trond og Mari på Skøien med barna Botolf 7år, Jacob 4 år og Halvor 2 år. Tronds søstre Kari (40) og Anne (45) bodde også på gården. Kari hadde datteren Eli Olsdatter 16 år. | Skøyen, Trond Botolfsen (I7430)
|
| 1838 | I 1811 er Andreas fadder for sin halvbror Niels Pedersen, som dør samme året. | Tostensen, Andreas (I7006)
|
| 1839 | I 1812 var Elling skipsbygger i Lillesand. | Morholt, Elling Henriksen (I2788)
|
| 1840 | I 1815 bor de på gården Hessen i Borgund prestegjeld. Knud er oppgitt til 35 år, Birte er 33 år. Barna er Severin Olavus Knudssen 8 år, Elsa Katrina Knudsdatter 10 år og Oline Maria Knudsdatter 5,5 år. | Family: Knud Jensen Hessen / Birte Laurente Olsdatter (F3366)
|
| 1841 | I 1815 er Marta enke og kårkvinne hos sin datter Birte og mannen Knud Jensen i Hessen. | Larsdatter, Marta (I10034)
|
| 1842 | I 1826 bygslet de en plass i Eidsvikskogen, Vatne. Ole eide også en part i farsgården en periode. | Family: Ole Martinus Simensen Rekvamb / Brite Jonsdatter Store Fylling (F1243)
|
| 1843 | I 1826 bytte Tore jord med svogeren Elling Andersson Par. | Tryggestad, Tore Olsson (I12026)
|
| 1844 | I 1828 er Ola Stefansson Tonning, kona Cecilie Arnoldsdotter, f. 1794, og Mass Henrik, 3/4 år, innflytter til gnr 58 Refsøen, Buskøy, i Solund. De kom da fra Kinn prestekall. I Buskøy fikk de Anne Sofie, f.1830 d.1830, og Arnold, f.1831. Ola Stefansson T. fikk Ola Tonning Olsson (f.1849) utenfor ekteskap med Hylleborg Hertzberg Olsdotter/Monsen på Buskøy. Ola var da 49 år mens Hylleborg bare var 17. Ola hadde løyve til å drive gjestgiveri og landkremmerhandel fra 1831, underskrevet på 'kong Karl Johans nådigste befaling'. Det var under strengt forbehold vedr. misbruk med 'Fylderi og Tidsspilde for Bønder'. Sterke saker var vel forbudt å handle med dengang, for i 1833 får han 10 daler i mulkt og i 1840 får han 20 daler i mulkt for andre gangs lovbrudd. Ola var en flittig bruker av lånemarkedet, han låner i 1829, 1831, 1836 og 1838, oftest på 2. og 3. prioritet. For lån av overformynderiet har lensmann Ole Jensen og Rasmus Lågøy skrevet med under (kausjonister?). Ola betaler lån med nye lån og har nok ikke klart å komme seg ovenpå. Han benytter derfor muligheten til å selge handelsplassen og kvitte seg med gjelda i 1848 når hanfikk et godt tilbud. Han beholdt nordre plassen ved utskilling (Gavlen). Med i salget var 1/2 i sildenøter, lakseverpe og laksenot, i nothus og naust som sto på Steinsøya. Endelig var det også 'Qværnebrug på Refsøen'. Dette mystiske kvernhuset som for mange år siden er slått fast ikke eksisterer, kommer til syne igjen. Ved skylddelingen i 1849 var gjelden på nordre plassen satt til 1/4 av hele gjelden etter ny matr. ; 4 ort og 3 skl. Den nye eieren, skipper Hans Kristian Hess sin eiendom var da på 3 ort 2 skli skyld. Den første festeseddelen på Gavlen er fra 1836 da Ola hadde bygslet bort plassen til Ola Arnoldsen Stang i 1836, det kan ha vært svogeren g.m. Trine Bertelsdotter. I 1848 selger Ole Tonning Buskøy og får plassen Gavlen fradelt. Ola Arnoldsen dør i 1849. Da selger Ola Tonning plassen tilbake til Pernilla Hess (1853) for 160 daler. Vi vet ikke om Ola Stang eller enka bor på Gavlen etter det. Ola og Cecilie flyttet til Reksten i 1849 og har derfor ikke bodd på Gavlen i det hele tatt. | Tonning, Ola Stefansson (I562)
|
| 1845 | I 1830 festet Aslag en hustomt på lnr. 82 i Lillesand. Eiendommen er øverst i Vestregade, senere O. Hansens bokhandel. Aslag hadde forsøkt seg som skoleholder i Landvik uten å lykkes. I Lillesand er han nevnt som handelsmann, men heller ikke i dette hadde han hellet med seg og gikk konkurs. Han bodde siden på Heiremyr. Huset i Lillesand ble solgt til Thomas Christian Aslagsen (ikke sønn). Aslag fikk også festebrev på lnr 116 i Øvregaten i 1830, sammen med Daniel Nielsen. De bygde hus sammen på tomta. Aslag kjøpte senere hus på Heiremyr (ved Fagertun skole). Han flyttet fra Heiremyr til Gitmark der han i 1865 bodde i follaug hos lensmann Jens Gitmark (svigerfaren?). | Gundersen, Aslag (I7670)
|
| 1846 | I 1831 solgte enka etter proprietær Hans Knagenhjelm Dåe bruket (Solund, gnr 29 Maurstig bnr 1) til en bonde på Risnes i Hyllestad. Han solgte dette videre til Hans samme året. Hans har flyttet hit før han fikk skjøtet (for 80 spd.) og kom fra Norstrand i Lavik sammen med kona Magli Olsdotter Engesæter og 5 barn. Magli døde før jorda var kommet i boet. Løsøret ble solgt på auksjon. Oline drev bruket i 2-3 år etterpå og solgte det til svigersønnen Peder Pedersson Yttrøy og fikk kår. | Risnes, Hans Andersson (I1736)
|
| 1847 | I 1833 er Johanne fadder til en Gurie av foreldrene Hans Paulsen og Anne Matthias Dr. og bor da på Dingja (Dingen). | Hertzberg, Johanne Margrete Nielsdatter (I1872)
|
| 1848 | I 1840 overtok Jens gården etter at faren hadde drevet den til økonomisk ruin. Det krevde mye å opparbeide gårdsdriften igjen. Jens ble skipper i ung alder, hvertfall ved fylte 30 år. I 1848 bygde han jakten "Forsøget" sammen med andre, i 1856 jakten "Den gode hensigt". Skipene seilte mye til Danmark, dels med tømmer fra egen skog på Gitmark. Jens var ofte skipper, senere sammen med sønnen Gustav. I 1863 ble Jens lensmann i Eide, den stillingen hadde han til 1897. Alle skipene som ble bygd opp på Sørlandet den gangen var såkalte partseiere, det vil si eierne var solidarisk ansvarlig. I gode tider var det bra, men ikke i dårlige tider. Selv om Jens ble en velholden mann så tapte han alt ved overgangen fra seilskip til damp på slutten av 1800-tallet. Han var ruinert ved sin død. | Gitmark, Jens Mathias Aslagsen (I7671)
|
| 1849 | I 1845 er Holger 45 år. Han er oppgitt som Kammerherre, Ridder af Dannebrogen, Dannebrogsmann, Kommandeur af den belgiske Leopolds og af den franske Æreslegions Orden. Medeier til Palsgaard. | Reedtz, Holger Christian (I11678)
|
| 1850 | I 1846 flytter Otto og familien fra Palgaard i As, Bjerre til Bisgaard. Otto er nå gift med Sophie Fred. Reedtz 45 år. | Family: Otto Arenfeldt Reedtz / Sophie Fredrikke Reedtz (F3867)
|