Våre slekter
Notes
Matches 2,301 to 2,350 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2301 | Iver giftet seg med Marthe, stedatter til sin tante Sygni. Iver og Marte fikk b.brev 21/1-1841 og drev bruket til 1859. Da døde Iver, han kom bort på sjølen sammen med Lasse Pedersen Brandanger og Mattias Olsson Lid. Marte drev videre en tid, men 8/7-1859ble bruket solgt til Ole Hermansen Haugland, handelsmann i Fonnevik. | Family: Iver Jonsson Lid / Marte Andersdatter Furenes (F4097)
|
| 2302 | Iver var soldat når han giftet seg med Orlaug Einarsdtr. Svardal 28.11.1855. Iver var trolig ikke fra Gulen. Han fikk skjøte på Svardal gnr 66, bnr 2, i 1853 og drev det til 1888. Orlaug døde 19.4.1856. | Halland, Iver Lasseson (I2059)
|
| 2303 | Iver, Fredriks far, solgte i 1892 en del av gnr 88 Tunsberg- bnr.1 til Fredrik og Berte. De drev bruket til 1918. De eide også plassen Kalveneset (bnr 3) og jordstykket Solberg (bnr 4). | Tunsberg, Fredrik Iverson (I920)
|
| 2304 | Jacob drev gården (Øvre Nordby - Okgarn) fra 1823 (da han giftet seg med enka etter Anders Kristoffersen) til 1851. I 1825 lånte han 100 dlr. av Botolf Andersen Hagen og i 1839 solgte han halve gården med hus for 500 dlr. Jacob beholdt den nordre delen av innmarka og Nordneset og Sørneset ved elva og i havna den søndre delen etter et dele som fulgte korshogne trær fra Spenningsbybekken tilhoveveien. Han holdt også igjen søndre stuebygning, stolpebua og søndre lølebygning med stall. Muligens lå husa som for noen år siden, men i 1842 døde kona og senest ved de tider må Jacob ha flyttet dem lenger ned på eiendommen. | Kirkeby, Jacob Hansen (I6145)
|
| 2305 | Jacob er antakelig sønn til gullsmed og rådmann Jochum Jakobsen Kirsebom. | Kirsebom, Jacob Jochumsen (I7072)
|
| 2306 | Jacob fikk skjøte på Nordgarn Skøyen av sin mor (Mari) 14.5.1828 for 333 1/3 dlr. Han var bruker til 1844. | Kjul, Mari Botolfsdatter (I7456)
|
| 2307 | Jacob kjøper Løvestad i 1767 for 1000 rdl av Jacob Christophersen Veng (fra Enebakk). Jacob C.V. hadde kjøpt gården i 1759 av Ole Rasmussen, som kjøpte Finstad og flyttet dit og solgte da Løvestad til Jacob C.V. for 670 rdl. Jacob R måtte også betale 230 rdl i odelspenger til Ole Rasmussens svigersønn Daniel Henriksen, | Riulfsen, Jacob (I16242)
|
| 2308 | Jacob kom til Sanden (Lillesand) i juli 1633 fra Åbolvik i Østre Moland og tok over gjestgiveriet - kanskje etter Jens smed. En tid før det hadde han fått Jon og Elling Homborøya (Eide) til å sette opp nye hus til seg og sin unge kone Agnete. De flytta inn i august 1631. Huset sto trolig mellom Vestre Strandgate og sjøen, rett nedenfor Olse Olsens hus (se Ole Olsen Stubbe/Lie). Med Agnete og Jacob kom det krefter til Sanden som en kunne vente seg mye av. Agnete var datter av en drivende prest og Jakob var utlært for sin tid og med gode evner. Han hadde seilt kysten med sin jakt og drive handel og fraktfart. Han begynte å kjøpe tømmer av bøndene og startet utførsel. Dessuten solgte han varer fra sjøbua. Dette var før Kristiansand kom til så det kunne han trygt gjøre. Han påtok seg også å være "vicetollvisitør" for "Sandsfjord", det var et nytt navn som dukket opp omkring 1600 i sammenheng med innkreving av toll og vareavgifter i området rundt Sanden. Gjestgiveriet kastet vel også litt av seg med seilende folk som tok inn for natta eller for storm og motvind. Han fikk det også slik til at Sanden skulle være thingstad og han skulle holde thingstaua, han forteller selv "den 3. november 1636 holdtes alminnelig thing hos mig på Sanden og blev da jeg og almuen forligt at holde den tingstue og derfor skal betale mig hver fuld gaard en ort og hver strandsidder en halv ort om året.....og de som ikke betaler, de skal ingen mand stevne til mine hus, hvilket blev av Mads Thuessøn indført i tingbogen.". Mads Thueson var tingskriver og gift med Anne Margrete, søster til Agnes. Etter som handelen økte på merket han at det var behov for en brygge slik at lasting og lossing kunne gå lettere. Så han skriver i sin dag bok: "5. april 1636 begynte jeg i Guds navn at settemin brygge op på Sanden som jeg har øvrighedens seddel på". Jorda ville han og ta til hjelp og fikk i 1636 "av min vermor (svigermor) (Anne Albrektsdotter) bevilget et stykke aager som jeg kan saa byg i, og udi samme aager har jeg nu i Guds navn saad 10 nottinger. Gud give løkke og velsignelse". Det var på Tingsager han fikk åkeren og alt den 29. juli kunne han notere: "fik jeg i hus på Tingsager 24 trever korn". Året må ha vært av de gode eller så har han gjødsla godt eller såddtynt og hatt godt såkorn, for av de 10 nottingene = 60 potter, fikk han 260 potter, dvs ca 4,5 fold som var langt over middels i den tiden. Men ellers var det nok handelen som bar det meste, også krambuhandelen. I dagboka i 1640 står det: "Fikk i mai fra Holland: vineddik, sort klæde, en kiste glas, peper, ingefær, safran, annis, korinter, svedsker, tobak samt tre hatter til sig og barnene". I de harde tidene som rådde i Europa, med uro og ufred, gikk heller ikke norskekysten fri for overgrep fra fremmede. Det kunne være krigsskip og kapere eller handelskip som slo seg løs når de fikk anledning. Både hollendere og deres fiender, dunkerquere, opererte i norske farvann selv om Norge Danmark var nøytrale. Det gikk en dunkerquer inn i Grimstad i april 1631 og tok et hollandsk skip som han røva og satte i brann. I juni 1632 kom det en til Merdø og skulle ta en hollender som lå der, men den fikk rømt. Kong Christian IV var veik og ettergiovende når det gjalt de som opplagt var større og sterkere, selv om han kunne være brysk mot de underlegne eller likemenn. Landet var utarma etter alle krigene, det hadde store kostnader til hoffet og kongen bygde mange fine byggverk. Det var lite han kunne avse til forsvar og oppsyn, de fremmede hadde nesten fritt spill. Gang på gtang kom hollendere inn til havnene og lastet eiketømmer som var forbudt å eksportere. Kongens embedsmenn kunne ikke annet enn å protestere. Den 22. juli 1640, en varm sommerdag på onsdag, tidlig på dagen kom en dunkerque kaper å la seg til i Homborgsund. Det var en liten skarpseiler av en fregatt som jaktet på hollandske handelskip. Kaperen kom ikke usett og etter kort tid kom en stor hollandsk konvoier innover. Hun hadde 30 kanoner og 100 mann ombord ogtok straks til å skyte på kaperen. Kaperen kunne ikke stå imot overmakten og vinden var slik at den heller ikke kunne rømme. Skipperen ga ordre om å sette skuta i brann og ro iland. Derfra tok han vestover med sine folk i to båter til Sanden og gikk iland på den nye brygge til Jakob. Gjestgiveren kom ned til brygga, også Mads Thuessøn som var hos svogeren på Sanden. Gastene tilbød endel våpen til salgs. Mens de står der kommer det springende en båtlast medhollendere som må ha rodd langs land fra Homborsund og gått i land i Tingsagerfjorden. De var rasende da de trodde at nordmennene ville hjelpe kaperne. Mads tingskriver rømte så fort han kunne, opp i Reveråsen og gjemte seg. Snart smalt det skudd på brygga. Jakob fikk en kule og falt på brygga med halve hodet avskutt. (primærkilder er tingvitne avskrifter som befinner seg i Riksarkivet, KXXbenhavn merket "Nedl. A. II, 1623-40, også nevnt i "Nederland og Norge 1625-50" av professor Schreiner, s 57.) | Ulff, Jacob Justesen (I5234)
|
| 2309 | Jacob leide i 1618 1 hud fra sin stefar Morten. En kilde sier han betalte 8 riksdaler, en annen kilde sier 12 riksdaler. Uansett var det en høy leie, men har sin forklaring. Gitmark var en av de fågårdene som hadde skog, spesielt nevnt er eik og furu. Leilendingen hadde riktignok bare adgang til å hugge til brensel og reparasjon av hus, men myndighetene tok det likevel som en selvfølge at de solgte noe skog ulovlig og dermed ble de skattlagt høyere. Holland var en mektig flåtenasjon og hadde stort behov for eiketømmer. De seilte mye langs Agderkysten og hentet tømmer. I Kaldvellfjorden var det en god havn og kort vei til Gitmarks skoger. Leilendingene solgte, men ble av og til overrasket av myndighetene. I 1612 måtte Morten ut med 100 rdl i bot (høy sum den gangen og tilsvarteverdien av 40 livkyr). Likevel fant de nok virksomheten lovlig for i 1624 måtte Morten og Jacob ut med nye bøter for ulovlig hogst. I jordboken for 1639 står Gitmark med Lien oppført som fullgård med 4 hud og 1 geitskinn. I 1645 ble gården pantsatt til Mads Tuesen, sorenskriver i Sand og Bringsvær, for et lån på 120 rdl. Pantet ble straks overtatt av lensherre Palle Rosenkrantz og det gikk videre til svigersønnen Lauritz Madsen. Skattematr. 1647 nevner 'Konngel. Mayt. bygte till Christopher og Peder Giedtmark 4 huder 1 giedschd.' Peder her var sønn til Jacob. I 1663 kjøpte Niels Pedersen hele Gitmark, unntatt Lien. Etter hans død ble eiendommen fordelt med 2 hud på sønnen Peder Nielsen og to hud på Jacob Nielsen. Peder solgte i 1687 til Jens Michelsen. | Gitmark, Jacob Nielsen (I5814)
|
| 2310 | Jacob og Kari ble skilt og i 1819 fikk Kari 400 dlr. etter et 'kommisjonsforlik'. Jakob solgte gården noen måneder senere og tok føderåd for seg og sønnen Jens. | Family: Jacob Botolfsen Omsi / Kari Larsdatter Myrer (F1928)
|
| 2311 | Jacob overtok gården fra faren ved skjøtet 13.10.1792 for 1100 dlr. og føderåd. Botolf forbeholdt seg fri rådighet over plassen Kjulshagan. Videre skulle han ha Søjordet etter en gangsti som begynte ved jordet Rudsenga og endte ved uthusa på Kjul. Derfra gikk delet til et gjerde som sluttet ved Rudshagan. | Omsi, Jacob Botolfsen (I6239)
|
| 2312 | Jahn Nielsen Weinwich var rådmann i Bergen. | Weinwich, Jan Nielsen (I2235)
|
| 2313 | Jakob Brønniche Funder var ingeniør ved Københavns Magistrat. | Funder, Jakob Brønniche (I11738)
|
| 2314 | Jakob fikk bygselseddel av O. C. Sorte i 1852 med kårplikter for svigerforeldrene. (kilde3). | Rødset, Jakob Martinus Ingebrigtsen (I4277)
|
| 2315 | Jakob fikk kongeskjøte på bruket (gnr 1 Jåsund, bruk nr 23) i 1862. Han var fra Litle Meland og giftet seg med Grete Olina Olsdtr. fra Malmheim, Høyl. | Family: Jakob Jakobsen / Grete Olina Olsdotter (F5269)
|
| 2316 | Jakob fikk skjøte på farsgården i 1889. | Jåsund, Jakob Jakobsen (I16093)
|
| 2317 | Jakob hadde brukt gården Kjul før han i 1828 tok over Nordgarn Skøyen. De tre brødrene på Skøyen (Botolf, Jakob og Torger) delte i 1847 den såkalte indre skog mellom seg i tre deler. Året etter fredlyste de og Peder Jakobsen skogen 'og forbyde Alle og Enhver at havne, drive Jakt eller Fiskerie i denne Gaards Skov og Mark samt Vande'. Jacob fikk skjøte på Nordgarn Skøyen av sin mor (Mari) 14.5.1828 for 333 1/3 dlr. Han var bruker til 1844. 17.10.1844 solgte Jakob halve gårdsbruket (1500 dlr.) samt en sjettedel av føderådet for Mari Botolfsdatter (Jakobs mor) til sønnen Peder. 9.12.1852 solgte Jakob (far) resten av gården til sønnen Trond (sønn). | Skøyen, Jakob Trondsen (I7463)
|
| 2318 | Jakob kjøpte 1/3 del av gården Hvam nordre (gnr 60) i Skedsmo i 1773. | Family: Jakob Eriksen Møyen / Eli Persdatter Glømmi (F3832)
|
| 2319 | Jakob kjøpte halve Okgarn (Øvre Nordby gnr 16 bnr 2) for 500 dlr. og fikk med en del av husene. De ble stående ved det gamle Okgarns tunet og er det nåværende Øvre Nordby. Jakob var bruker til 1876, men døde senere (1890). Bruker av Norgarn Nordby. Christian (svigersønnen) overtok Øvre Nordby for 500 dlr. og føderåd i 1876. Drev den til 1903. | Ruus, Jakob Håkensen (I6143)
|
| 2320 | Jakob og Ane (Anne) var søskenbarn. De bodde pÃ¥ Bjorøy til 1791, siden hører vi ikke om dem. | Family: Jacob Olsen Østerhus / Anne Kristine Svendsdatter Bjorøy (F2917)
|
| 2321 | Jakob reiste til USA med Andreas Skjaastad i 1899 til Dakota. Han kom hjem igjen i 1909 og ble senere forpakter på prestegården på Sæbø. Han døde barnløs. | Riise, Jakob Bernhard Ragnvald Rasmussen (I12238)
|
| 2322 | Jakob tok over bruket (bnr 35 Kjellby bnr 3) i 1827 og kjøpte det senere. Han drev det til 1862. (kilde1). | Kjellby, Jakob Larsson (I1071)
|
| 2323 | Jan ble adoptert bort og vokste opp på Sunnmøre. Bor nå i Spania. | Liadal, Jan (I50)
|
| 2324 | Jarl i Danmark. | Galliciefarer, Jarl Ulf (I9763)
|
| 2325 | Jarl i Norge | Jarl, Halfdan (I9151)
|
| 2326 | Jenny ble nøddøpt 10.11 og dåpen bekreftet 17.11. | Qvarfordt, Jenny Adolfina (I11093)
|
| 2327 | Jens begynte tidlig å seile for Madam Steenersen på Møglestue (enken etter Steener Steenersen som døde i 1828). Frem mot 1850 drev hun Lillesands største redri. Jens begynte på de mindre skipene og avanserte etterhvert, inntil han i 1840 årene overtok kommandoen på rederinnens og Lillesands største, fullriggeren Nicolai Jean på 182,5 kommerslest. Skipet seilte bl.a på Ostindia, det varen sjeldenhet for sørlandsskip dengang og var omgitt av en spesiell nimbus. Jens ble omtalt som koffardikaptein, noe som var mer enn en vanlig skipper. Jens var storskipper (i motsetning til skipsfører) og hadde betegnelsen koffardiskipper. Raget dermed høyere i anseelse enn Danmarks- og Nordsjøfarere. I matr 1828 sto han oppført som eier av bnr. 1 med 6 kalvskinn. Døde plutselig hjemme. | Amtedal, Jens Olsen (I5915)
|
| 2328 | Jens druknet på Grimstadfjorden i 1854, 37 år gammel. I 1857 ble det satt opp nytt våningshus på gården og i 1859 ble det foretatt en deling. Johanne, Jens' enke, overtok Hasseldalen (bnr 2) for 200 spd. Jens far, Terkel, beholdt bnr 1, inntil han overførte den til Aanon, Johannes bror. | Family: Jens Terkelsen Krømpe / Johanne Gundersdatter Tjore (F2208)
|
| 2329 | Jens fikk morsgården på Gitmark i 1923, kjøpesummen var 19 000 kroner. | Inntjore, Jens Matias Martiniussen (I7690)
|
| 2330 | Jens kjøpte Jensgarden av faren for 40 spd og kår. I tillegg til gårdsdriften var han en trondheimshandler og drev dette stort. I 1847 hadde han kjøpt kvern til Morten Hustad, men de to tilkommende svigerfedrene var ikke helt enige om kjøpet. Jens var medlem av herredsstyret. | Standal, Jens Sjursen (I12345)
|
| 2331 | Jens overtok Amtedal etter sin mor (6 kalveskinn), i tillegg kjøpte han 1 1/2 kalveskinn av søsteren og kjøpte 7 1/2 kalveskinn fra Anders Steffensen Lille Arnevig som hadde tilhørt Aslak Olsen Amtedal, bror til morfaren (se denne). Av sine totalt 15 kalvskinn solgte han Ørvig (bnr 3), 3 kalveskinn, til Ole Olsen i 1787. | Amtedal, Jens Jakobsen (I5908)
|
| 2332 | Jens overtok gården Gitmark bnr 1 og løste ut alle sine søsken i to omganger slik det fremkommer i skjøtet av 1756 og 1764. Som sin far ble Jens lensmann i Eide, fra 1761 til 1790. Kort tid før Jens tiltrådte som lensmann, i 1746, ble bygdelensmenn anerkjent som offentlige tjenestemenn og det ble ved en skatteforordning samme år fastsatt regler for godtgjørelser for deres embedshandlinger. Blant annet ble de innrømmet andeler av de skatter som gårdeiere den gangen måtte utrede. Sannsynligvis tjente Jens endel som lensmann, men forøvrig var Jens en driftig næringsutøver. Skogen på Gitmark var et godt utgangspunkt og i hans tid var det stor økning i trelasteksporten til utlandet, samt at det medgikk store kvanta eike- og furutømmer til kystens skipsbyggerier. På Gitmark hadde Jens etter tidens forhold, store våningshus og en rekke uthus, han hadde verdifullt løsøre og holdt to tjenestepiker. Våningshuset står den dag i dag. Han hadde stor sosial forståelse og testamenterte med sin hustru i 1. ekteskap 200 rdl til skolevesenet i Eide. | Gitmark, Jens Michelsen (I854)
|
| 2333 | Jens reiste over til Echo, Minnesota, til sin bror John, men etter ca 5 år reiste han tilbake, giftet seg og overtok Rystaplassen på Leknes. | Urke, Jens Brittanus Karlsen (I12635)
|
| 2334 | Jens var f. i Aursnes (Årsnes) i Hjørundfjord. Jens hadde bruk 2 på Leirvåg (Borgund) til 1770 da han overtok hele gården. I mai 1775 brant det hos Jens. Dyrene ble reddet, men alt ellers strøk med. Husene som brant var stua, stabburet, sengebu, løe og ildhus. Bare fjøset sto tilbake. Sønnen Hågen overtok i 1795. | Aursnes, Jens Ivarsen (I10031)
|
| 2335 | Jens var født på en husmannsplass Rabbevika. Han overtok bnr 2 på gnr 11 Ytrevik i Skodje. Jens var 63 år gammel da han giftet seg for andre gang og fikk en kone som var like gammel som den yngste datteren fra 1. ekteskap. Etter at de giftet seg flyttet de til Hesseberg, Borgund (nå Ålesund). | Rabbevik, Jens Olsen (I4352)
|
| 2336 | Jens var gift mann, smed og kom fra Ihle-Eie i Nes (Akershus?). | Ihle-Eie, Jens Nilsen (I5958)
|
| 2337 | Jens var militær våpensmed. Han har også hatt smier forskjellige steder, sist Hordasmia i Isdalstø i Hamre. | Kalhovda, Jens Severin Nilsen (I7892)
|
| 2338 | Jens var oppført som bruker i 1668 så faren må ha dødd på denne tiden. Gården ble satt til 4 hud så brukerne hadde 2 hud hver. | Gitmark, Jens Gunsteensen (I5817)
|
| 2339 | Jens var snekker og felemaker. En kontrabass han har laget står på Glomdalsmuseet. | Grundsetstua, Jens Amundsen (I15880)
|
| 2340 | Jens' to hud i Gitmark ble fordelt likt mellom hans arvinger fra begge ekteskap. | Michelsen, Jens (I836)
|
| 2341 | Jernbanearbeider | Halvorsen, John (I24554)
|
| 2342 | Jernbanearbeider. | Lien, Gulloug Svendsen (I7591)
|
| 2343 | Jernbanearbeider. I 1920 bor han i Lomsdalen, Nissedal. Ugift. | Jonsen, Ingvald (I24579)
|
| 2344 | Jo fikk skjøte på JKogarden, Barstad, i 1858 av sin far for 300 spd. Han hadde 17 mål åker og dyrka eng og 85 mål naturlig eng. Han fikk 5 lass høy på utslåtter, ialt 278 kubikkalner høy. Skog hadde han til husbruk. | Barstad, Lars Jonsen (I12060)
|
| 2345 | Jo Olavson er bruker på bnr 2 "Olatunet" på Befring i Jølsetr ved folketellingen 1801. Han var lagrettemann 1795. | Befring, Jo Olavsen (I23077)
|
| 2346 | Jobbet i Skania Vabis, Kambo ved Moss. (kilde8). | Hertzberg, Harald Onsum (I2378)
|
| 2347 | Jobbet på Bergen Sporveier, økonomi og administrasjon. Randi og Reidar tok til seg Annette Eide. Ingen egne barn. Døde av leukemi. | Wang, Reidar Charles (I61)
|
| 2348 | Joe (Jerome) var eier av Mt. Rainier Bulb Co. og tidligere direktør i Highland Home Saving and Loan. Supporter av University of Washington Husky fotball klubb og medlem av presidentens klubb her. | Feroe, Jerome Kenneth (I1804)
|
| 2349 | Johan ble kadett 1.1.1849, secondløitnant 14.12.1853, premierlt. 1854, kaptein 1867, oberstlt. 1881, oberst 1889 og avgikk fra tjenesten 1899. Han var i generalstaben fra 1864 til 1867, det siste året tok han generalstabeksamen. Johan var sjef for den Bergenske brigades depotavdeling (underoffisersskole) fra 1881 til 1883, sjef for 1. Akershus brigades depotavdeling i Fredrikshald (Halden) 1889-1899. I sin tjeneste i generalstaben arbeidet han medoppmåling. Medlem av generalstabkommisjonen 1875-1880. Ridder av svensk sverdorden 1875 og St.Olavs orden 1885. Han har forfattet mange artikler i Aftemposten og Morgenbladet samt endel lærebøker/bøker om militæret, friluftsliv og i Turisforeningens årbøker. | Hertzberg, Johan Nicolai (I2213)
|
| 2350 | Johan bygslet gården da det var sønnen til forrige bruker, Ole Matiassen, som eide bruket. | Bjørkavåg, Lars Andreas Larsen (I7241)
|