Våre slekter
Notes
Matches 2,351 to 2,400 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2351 | Johan er i Amerika ved dåpen til Signe i 1908. De bor i Markveien 56a | Family: Johan Martinius Johannessen / Ragnhild Elise Torstensen (F774)
|
| 2352 | Johan fikk bnr. 1 av sin onkel og tante, Bernt Jonsen Vartdal og kona Ingeborg. Se under Bernt. | Vartdal, Johan Ingvald Olsen (I25003)
|
| 2353 | Johan fikk skjøte på gnr 42/1, Skatval Østre, eller Kirke-Skatval, i 1917. | Arnstad, Johan J. (I16204)
|
| 2354 | Johan gjennomgikk Sjøkrigsskolens underste coffardiavdeling og gikk senere til koffardis, inntil han på grunn av sykdom måtte slutte på sjøen og bodde i Kristiania hos sin far. Oppholdt seg der til sin død. Ugift. | Riis, Johan Pavels (I2223)
|
| 2355 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I12277)
|
| 2356 | Johan kalte seg nok Christian i dagligtale. Han var Overskjærersvend. | Pinckert, Johan Christian (I23697)
|
| 2357 | Johan kjøpte halvdelen av bruket i 1877, resten fikk han skjøte på i 1920 etter arvingene til Ingebrigt, Ole Matiassens sønn. Johan dyrket opp jorda, hadde post og telegraf og la ut rydningsstein i plattinger for å tørke opptil 12 000 fisk ad gangen. Han ryddet også et jordstykke under Bjørkavåg som han overlot til sønnen Ragnvald. Etter konas død i 1919 bygde han nytt hus i Mauseidvågen. Han giftet seg på nytt i 1921, flyttet til det nye huset og overlot bruket til sønnen. | Furnes, Johan Larsen (I7242)
|
| 2358 | Johan Laurits utvandret sammen med Andreas Frøland og andre til Redwood Falls i Minnesota. Han var hjemom i 1895 og han hadde da en farm ved Minot i Nord Dakota. Han giftet seg og flyttet senere med hennes slekt til Plentywood i Montana. I 1965 ble det nevnt her hjemme at hans arvinger var ukjente. | Riise, Johan Laurits Rasmussen (I12233)
|
| 2359 | Johan Martin var skomaker på Støa i Mandal og trolig siste Schive i Mandal. G.m Berine, ingen barn | Schive, Johan Martin (I6579)
|
| 2360 | Johan overtok driften av bnr 13 Plassen på Brandal, Hareid, da han giftet seg i 1900. Han fikk skjøte fra Anna Brandal, f. Hessen, enka etter broren Hans, i 1916 for kr. 1.800. Oline drev videre etter at hun ble enke i 1924. | Brandal, Johan Kornelius Johnsen (I24782)
|
| 2361 | Johan var eneste sønn og overtok gården i 1903 for 8800 kroner og drev den til 1917 da den ble solgt for 16000 kroner til Jens Hauger fra Nordre Hauger i Lørenskog. Christian (svigersønnen) overtok Øvre Nordby for 500 dlr. og føderåd i 1876. Drev den til 1903. | Ruus, Christian Botolfsen (I6175)
|
| 2362 | Johan var eneste sønn og overtok gården i 1903 for 8800 kroner og drev den til 1917 da den ble solgt for 16000 kroner til Jens Hauger fra Nordre Hauger i Lørenskog. | Nordby, Johan Christiansen (I7347)
|
| 2363 | Johan var faglært tømmermann med spesiale som verftstømmermann. Dette faget holdt han på med hele sitt liv. Det er fortsatt (1991) noen på O. & P. Knudsens verft som kan huske ham. Han var aktiv i sitt 83. år "på verven" og han rodde helst sin tjærebredde sjekte fra Kommunbrygga til Kokkenes. Han fikk skjøte på huset i Lillesand, lnr 17, i 1870 da han var 32 år. I 1875 levde ennå hans foreldre som bodde i huset. Familien hadde ikke barn i 1875, men i 1900 hadde de 6 døtre og 3 sønner. Døtrene ble gift utenbys eller i USA. Sønnene utvandret også. | Johansen, Johan Christian (I1320)
|
| 2364 | Johan var offiser 1848. Tok høyskolen med eksamen i 1852 og ble til slutt oberst i 1890. Avskjed i militæret 1901. Under Krimkrigen var han kommandant på Vardøhus. Var så ansatt i Trondheim forderetter å bo i Kristiania til sin død. Johan fungerte som kanonkontrollør og reiste mye i utlandet. Han kontrollerte alle anskaffelser av kanoner, deriblant de som ble installert på Oscarsborg. Han ble i 1865 ridder av Sverdorden (S) og senere samme år av Dannebrogsordenen (DK), i 1869 av Christusordenen (P) og i 1898 av Leopoldordenen (B). Ridder I av St.Olavs orden 1877 og kommandørII av den samme i 1901. | Hertzberg, Johan (I2269)
|
| 2365 | Johan var student med to eksamener. Han ble i 1801 eller 1802 kaptein på en slupp og tatt utenfor Stavanger av et engelsk orlogsskip og fikk engelsk besetning ombord. Sluppen skulle da følge orlogsskipet til Engalnd, men Johan drakk engelskmennene fulle, avvæpnet dem og satte dem i fangeskap. Siden det ble tykk tåke, kom Johan seg fri fra orlogsskipet og inn til Bergen hvor han leverte sine fanger. Han omkom ugift ved skibbrudd ved Madeira. (kilde8). | Hertzberg, Johan (I2254)
|
| 2366 | Johan Vilhelm von Øchten solgte Hanecrop umiddelbart etter at han selv kjøpte den for 205 rdl., til Marte i 1726. | Larsdatter, Marte (I7028)
|
| 2367 | Johanna er enke i FT 1801. | Skarbø, Rasmus Halkjellsson (I4510)
|
| 2368 | Johanne ble gift med Truls som var sønn til omgangsskolelærer Ole Trulsson Byrknes. Johanne og Truls bygslet bruket (gnr 95 Byrknes, bnr 4 (lnr 58)) i 1845 av Peder Jakobsson Børholm, som hadde fått skjøte samme året, og drevdet til 1866. Da kjøpte de bruket og fikk skjøte 03.07. De drev så fram til 1872. I 1868 var bruket på 19 3/4 dekar. Det hadde verken dyrkingsjord eller utmark. Krøtterhavna var felles med de andre brukene på Byrknes. De hadde heller ikke skog, men fant noe torv til brensel, verdt 48 skl. årlig, og tare for 1 spd. årlig. Lang og møysommelig vei dro nedmed 1 spd. og sjøen gjorde skade på bruket for 60 skl. årlig. Utsådd 2 1/2 t korn, 2 t poteter, avling 10 t korn, 10 t poteter og 283 våger høy. Buskap: 5 kyr, 2 sauer. I 1871 fikk Endre Trulsson skjøte på halve bruket og det fikk lnr. 58b og er nå bnr. 5. | Byrknes, Johanne Endresdotter (I1049)
|
| 2369 | Johanne fikk i 1421 pavelig dispensasjon til Ã¥ gifte seg med Gtskalk Andersen til Kokkedal selv om de var beslekted i 4. ledd. GiftermÃ¥let ble ikke fullbyrdet da Gotskalk istedet giftet seg med Kirsten Eriksdatter Gyldenstierne, som senere giftet seg med Johannes sønn Anders Nielsen Banner. | Family: Gotskalk Andersen Kokkedal / Johanne Andersdatter Asdal (F415)
|
| 2370 | Johanne fortsatte å bo på Nørholmen. I skiftet i 1802 etter Knud var godset verdsatt til 825 rdl, altså mindre enn noen år tidligere. Det ble holdt auksjon på Nørholmen over boets løsøre. Auksjonssummen ble 637-3-10. Tellef Nielsen (Nørholmen) var største kjøper. (kildea). | Øyestad, Knud Carlsen (I4807)
|
| 2371 | Johanne Margrethes besteforeldre innvandret fra Thisted, Danmark til Lillesand. | Krog, Johanne Margrethe Christensdatter (I1305)
|
| 2372 | Johanne og Niels hadde 14 barn. Asdal er en setegård for Asdal-ætten i øyestad, ca. 1460 - 1550. Johanne ble også kalt Sappi (Panter). Hennes mor giftet seg på nytt etter faren Anders' død med ridderen Lyder Kabel til Fuglsang. Det var ikke noen lykkelig begivenhet for Johanne da hun "fik hr. Lyder Kabel til stiffader igjen, som var meget haard mod hende" (iflg Viffert Seefeldts 32 ahner, forfattet av Axel Urne til Broby gaard 1589-1653). | Asdal, Johanne Andersdatter (I1552)
|
| 2373 | Johanne opplevde å bli tippoldemor til et barn født i 1799. Det var sjeldent i de dager og til henne ble det sagt: 'Statt op datter, gakk til din datter, din datterdatter har fått en datter'. | Suns, Johanne Kristine Kristiansdatter (I2322)
|
| 2374 | Johanne overtok odelen til Gitmark etter sin bror Gustav, som ikke hadde barn som vokste opp. | Gitmark, Johanne Jensdatter (I7683)
|
| 2375 | Johanne var en rik arving og hadde mange beilere. Ridderen hr. Bonde Due til Torp, sønn av ridderen og rikshovmesteren Jens Due, gikk av med seieren. Etter Niels Eriksen Banners død i 1447 levde Johanne som enke, det var ikke vanlig på den tiden. Hun levde i mange år som en mektig og myndig borgfrue og hersker på Asdal. Hennes lange enkestand og store ungeflokk (4 i første og 14 i siste), hennes rikdom og, iflg Thiset, hennes personlige egenskaper gjorde henne til en sagnfigur. Hun ble den berømte Fru Johanne til Asdal som "sad i rigets raad og red med 24 svende". Riksråd ble hun nok ikke med i et dokument fra 1462 kalles hun høvedsmand i Vendsyssel og hun nevnes også foran biskopen av Børglum. | Asdal, Johanne Andersdatter (I1552)
|
| 2376 | Johanne var på besøk hos Erik Fredrik og hans kone Josephine i 1891. | Horn, Johanne Adolphine Elisabeth (I23641)
|
| 2377 | Johannes arbeidet på Fredrikstad Mek. Verksted. Han var sosialt interessert og gjorde mye for ungdom og fritid. Fikk bl. a. bygget et klubbhus i Engelsviken. | Larsen, Johannes Ingvald (I7785)
|
| 2378 | Johannes ble bruker av bnr 4 i Nordgulen omlag 1670 og satt med det hvertfall til 1718. Johannes var gift, men hadde visst ingen barn. Han fikk skjøte 01.08.1716 fra Rasmus Jonsson Byrknes som han trolig hadde bygslet av. Matrikkelen 1718 viser at han eide hele bruket. (kilde1). | Nordgulen, Johannes Ivarsson (I2178)
|
| 2379 | Johannes ble understøttet av fattigkassen i Bergen i perioden 1887-91. Han var da enkemand og bodde i Langerækken , yrke var tømmermand. Han fikk støtte 9.10.1887 på kr. 1,00; 18.3.1891 kr. 5,00 pluss kr. 5,00 til en passerske; 8.4.1891 kr. 5,00 pluss 5 kr. til passersken; 20.5.1891 kr. 3,00 og 25.5.1891 kr. 3,00. | Liland, Johannes Nielsen (I4016)
|
| 2380 | Johannes Discher Stauning Ulrich var sognepræst til Butterup og Tudse senere Tølløse sogne. | Ulrich, Johannes Discher Stauning (I11772)
|
| 2381 | Johannes er "kredsskolelærer" da han giftet seg i 1886. | Volle, Johannes Kristoffer Olsen (I14738)
|
| 2382 | Johannes er oppført som husmann på Indrevær i Solund. Johannes var fisker og Serine som tjenestejente hos pakter Olina Larsdtr. Senere bodde de her som fiskerfolk. | Family: Johannes Pedersson Vatsvik / Serine Mattisdatter Nautøy (F91)
|
| 2383 | Johannes fikk bygselbrev på halve Slengesol, bnr 2, 12.03.1715 når han var g.m. Anne. Det andre halve bruket ble nok drevet av Johannes Rasmusson (f.1651), som var bruker fra 1690 - 1715, fram til 1718. Deretter drev Joahannes hele bruket, trolig til 1739. Han var lagrettsmann 1725, 28 og 35. | Nerdal, Johannes Hansson (I2016)
|
| 2384 | Johannes fikk feste 'Kloven' 17.07.1832 fra Johannes Hansson (Taraldsson Ytre Oppedal, f. 1797). | Vatsvik, Johannes Mathiasson (I278)
|
| 2385 | Johannes fikk skjøte på Bøen av Martinus Flø i 1904 for kr. 5100. I 1911 ble bnr. 2 og bnr. 3 slått sammen til ett bruk. | Barstad, Johannes Olsen (I24915)
|
| 2386 | Johannes fikk skjøte på gården (Dannevig gnr 16 bnr 2 i Eide) ved skiftet etter faren i 1857. Overdragelsen omfattet også Dybemyr, Kalvøy og Aset. Etter at Johannes sluttet på sjøen drev han som skipsreder og gårdbruker. I 1875 hadde gården 5 kyr og 1 hest. | Dannevig, Johannes Tellefsen (I4814)
|
| 2387 | Johannes Jensen Vien fikk skjøte på Karlsmyr i 1782 for 498 rdl. Selger i 1790. | Family: Johannes Jensen / Olia Jacobsdatter (F5338)
|
| 2388 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1039)
|
| 2389 | Johannes tok Borgerskab i Arendal i 1727. | Kallevig, Johannes Salvesen (I1458)
|
| 2390 | Johannes var den yngste av brødrene. Han ble kaptein i 1839, også han seilte for Grøgaard i Lillesand. Etterhvert som Madam Steenersen avviklet rederiet omkring midten av århundret, ble Grøgaarddet ledende. På eget verft i Lillesand bygget han en rekke førsteklasses fartøy beregnet på den tiltagende verdensfart. Blant de mest kjente var Helios på 192 kommerslester, levert i 1850. Hun gikk for å være et usedvanlig vakkert og hurtigseilende skip. Under Johannes' kommando tok det kull fra Newcastle til det fjerne Østen og returnerte fra Moulmein til London. Derfra gikk det i 1852 til Mauritius og tilbake til Queenstown for ordre. Under Krimkrigen var Helios delvis engasjert på Middelhavet for så atter å bli satt i langfart. I 1856 finner vi det i Trinidad, i 1858 i Akyab. | Dannevig, Johannes Tellefsen (I4814)
|
| 2391 | Johannes var ug og slakterilærling iflg FT1900. Reiste til Amerika. | Gundersen, Johannes (I1258)
|
| 2392 | John (Johan) Anton Funder blev udlært brygger i Hamborg. Emigrerede omkring 1898 til Australien, hvor han var altmuligmand i nogle år. Kom ind som bankelev og avancerede, så han i 1925 pensioneredes som kontorchef. Boede i Melbourne. | Funder, John Anton (I11726)
|
| 2393 | John ble skipper allerede i 20-års alderen, men karrieren ble brått avsluttet da han døde av gulfeber i Rio de Janeiro. | Gitmark, John Jensen (I7679)
|
| 2394 | John er på Dolholt i 1801. Han selger gården i 1803 og reiser herfra. | Dolholt, John Nilsen (I5081)
|
| 2395 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I374)
|
| 2396 | John gikk på Breidablikk skole i Haugesund. Han deltok i friidrettskonkurranse mor Lillesund og Hauge skoler i lengdehopp. Han hoppet 4,28 m. Han var også på stafettlaget som vant foran de andre skolene. | Hjellnes, John Andreas (I720)
|
| 2397 | John hadde bnr 6 Lunden. Ingeborg solgte gården til sønnen Alfred Tørres i 1902, men han solgte videre i 1904 til Guttorm Uldal. | Lunden, John Johnsen (I13687)
|
| 2398 | John Martin driver bruket i Hersvik nå. Han er ugift. (kilde2). | Hersvik, John Martin Martinson (I2678)
|
| 2399 | John og Andrine fikk trolig et bruk (nå 95-39) under bnr. 7 og drev dette til 1904. De kjøpte dette, 'Skansen', og drev det videre til 1934. De hadde 13 barn 9 av dem vokste opp. (kilde1). | Byrknes, John Johnson (I507)
|
| 2400 | John overtok gården på Skiftenes etter sin far etter at de og eldstesønnen Anders flyttet til Klepp i Fjære i 1841. | Skiftenes, John Terkelsen (I3833)
|