Våre slekter
Notes
Matches 2,401 to 2,450 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2401 | John utvandret ilag med flere og med Edvard Øye som kjentmann, reisemål Minnesota. Han giftet seg med Nilla og fikk flere barn. Han giftet seg om igjen med en som het Jessie og flyttet til Chicago. Han hadde opprinnelig en farm ved Vesta, Minnesota. Han var hjemom en tur i 1949. | Urke, John Karlsen (I12623)
|
| 2402 | John var en kjent skipsfører og nådde sotr velstand. Han ble knyttet til H.Miencke i Trondheim, vissnok ved at rederiet lot bygge et skip i Arendal og benyttet seg av den lokale sjømannsstand. John førte Haagen Adelsten av Trondhjem da skipået ble oppbragt av England 29. mars 1793. | Vågsholt, John Andersen (I7636)
|
| 2403 | John var en periode fyrvokter. | Hjelnes, John (I739)
|
| 2404 | Jomsviking | Aakessøn, Vagn (I9816)
|
| 2405 | Jon arvet faren i 1760, i tillegg bygslet han 2 mellag av handelsmann Holtermann i 1762. 2 år etterpå fikk han skjøte på disse 2 mellag av futen Ole Alsing for 60 rdl. Og i 1774 fikk han skjøte av bror sin, Vigleik, på 1 3/8 mellag som han hadde arvet. I 1780 årene var han den største skattyteren mellom Barstad-bøndene og hadde den største jorda. | Barstad, Jon Knutsen (I24881)
|
| 2406 | Jon bygslet 4 mellag i N. Vartdal i 1785 av handelsmann N. Vind i Borgund. Det var lite skog på gården så de brant torv, men de hadde bra beitemark. Han var blant de største skattyterne i N. Vartdal. | Vartdal, Jon Vigleiksen (I24681)
|
| 2407 | Jon bygslet bruket i perioden 1690-1730 dels sammen med broren Peder. I 1701 var Jon enebruker i Erdal og hadde drengen Gunnar Knutsen Brekke. Jon var med og klaget til kongen i 17094 over mange slags byrder som var lagt på bøndene. Flere andre på Vartdalstranda støttet også klagen. I 1721 hadde Jon stevnet Hans Larssen Buset for retten fordi Hans hadde sagt noe dårlig om Jon og skjemt hans gode navn og rykte. Hans fortalte at han hadde vært i godt lag og drukket for mye og han husket ikke hva han hadde sagt. Han ba om tilgivelse og fikk det. | Erdal, Jon Finnson (I24839)
|
| 2408 | Jon bygslet gården, bnr. 1 Villiksgarden, på N. Vartdal, av Daae-slekta. Gården hadde 26 mål åker og dyrka eng og 113 mål naturlig england. Det hørte laksefiske med på gården. I 1893 ble gården delt i to, sønnen Bernt overtok bnr. 1 og Ola bnr. 10. | Vartdal, Jon Olsen (I9975)
|
| 2409 | Jon drev Bøgarden fra 1831 til 1862, han kjøpte nesten hele bruket i 1831 for 98 spd. Foreldrene hans brukte det halve og derfor fikk de ikke kår før i 1840. | Standal, Jon Olsen (I12304)
|
| 2410 | Jon dukker første gang opp i 1526. Han bodde da i Bergen og var i tjeneste hos erkebiskopen, som ombudsmann eller setesvein, og håndtert biskopens handelsinteresser i Bergen. Han kan også ha stått for innkreving av leieinntekter fra gårdene på Vestlandet. 11.5.1526 skriver Vincent Lunge et brev som forteller at Jon har vært i Rogaland i forb. med opprør hos almuen i Dalane og Ryfylke. I 1528 var Jon ombudsmann i Bergen, for erkebiskopen. Han måtte bl. annet tilbakebetale det som var røvet av biskopens folk fra en rekke hollandske og skotske handelsskip. 31.3.1531 gir Eske Bille på Bergenhus en kvittering til erkebiskopens kjøgemester - 'ærlige og velbyrdige svenn Jon Teiste'. 13.4.1531 skriver igjen Eske Bille til erkebiskopen og sender med Jon Teiste 'aqua vite', dvs. brennevin. Dette var kanskje oppskriften til den senere Bergens-akevitten? Våren 1532 ble det brudd mellom Jon Teiste og erkebiskopen da de valgte hver sin side da Christian (I) prøvde å gjenerobre Norge. Etter dette ble Jon utnevnt til væpner. I 1547 (30.7) omtales Jon og Trond Benkestok som 'riddermendtsmenn'. | Teiste, Jon Olufsen (I4049)
|
| 2411 | Jon Embretsen, f ca 1679, var bruker av gården Sø-Holm fra 1707 etter sin far Embret Kristoffersen (f. c 1644) og til 1718. Jon stevnet sin svoger Mikkel for å ha slått 'hans fader tvende slag under øret'. Mikkel ble frikjent. Jon forsøkte å kjøpe gården igjen og 22.5.1718 fikk han skjøte av Margrethe Müller for 600 dlr., men hadde ikke penger og solgte derfor til Einer Torgersen 25.10.1718 for 1348 dlr. mot å få bruke plassen Øgarn uten avgift. Bruker av gården Sø-Holm, Holm gård, fra han kjøpte den i 1718 til sin død. | Berg, Einer Torgersen (I6247)
|
| 2412 | Jon er nevnt i skrifter 1603-36. Han er muligens sønn til Vigleik Jonson på Romerstrand som vitnet i en sak i 1582. Jon var lensmann i Ørsta skipreide 1627-30. I gode år avlet han ca 20t korn og var blant de fremste til å dyrke korn på Vartdalstranda. I 1618 fikk drengen hans og sønnen til Tore Vartdal, 8 daler i bot for drukkenskap og at de spyttet i Hareid kirke. | Barstad, Jon Vigleiksen (I24875)
|
| 2413 | Jon fikk bygselbrev til Sande (79-1) av Ludvig Lem 1734 da han giftet seg med Anne Åmundsdtr Sande. Det fulgte også med part i laksevarp. Han giftet seg på nytt med Kari Fredriksdtr Mjømna, men hun døde 1776. Jon giftet seg tredje gang med enka Anna Olsdtr Bakken. Det var skifte etter Jon 25.8.1782. | Svardal, Jon Hogneson (I3407)
|
| 2414 | Jon giftet seg med enka på gården og drev til sin død. Brita giftet seg på nytt etter Jons død. | Lynge, Jon Larssen (I9044)
|
| 2415 | Jon kjøpte gården av faren i 1884 for kr. 800. Før denne tiden reiste Jon mye på Nordland som leiebas for feitsilda. Faren Ola var nok en frisk mann da han overførte gården fordi han levde helt til 1910, 87 år gammel. Jon var først gift med Martha og de fikk ett barn, Ole Martin. Martha døde i 1894 etter langt sykeleie og Jon giftet seg på nytt med Johanne i 1899, de fikk 6 barn. Jon var en dyktig gårdbruker og fikk mye ut av jorda. Han ombygde huset i 1916. Om vinteren drev han fiske. Sønnene Ole Martin og Thomas Mathias delte bruket en tid, men ved skifte etter Jon i 1929 fikk sønnen Thomas Mathias og sønnesønnen John Martin skjøte i lag. | Hersvik, Jon Olsson (I1876)
|
| 2416 | Jon og Alis tok over halve bruket (gnr 82 Li, bnr 3) i 1799 og resten fra 1803. De drev så hele bruket fram til 1829. I 1826 ble bruket verdsatt til 130 spd. for 1/2 l smør. Eivindvik prestegjeld eide alt. Om husene på bruketforteller befaringen 15.12.1828 (avholdt av sogneprest Dahl): 1. En tømmerstue 6 x 6 alen med inngangsdør av stavverk. Stua mangler bordkledning på 3 sider og både tømmer og bordkledning er dårlig. 2. Halvparten av en gammel tømmerstue (se bnr 1, hus nr 8). 3. En tømret sengebu med loft. Underbygningen er 7 x 8 alen med en sval på nordsiden av stavverk og bordkledning. Loftet er tømret, 9,5 x 8 alen, utbygd på lengden over inngangsdøra. Bordkledning mangler på 2 sider og hele bygningen er forfallen og trenger skikkelig reparasjon. 4. Et vedskur av stavverk uten bordkledning på noen sider, men litt stenmur på østsiden. 9 x 6 alen og rimelig god stand. 5. En korn- og høylåve under halvtak da Kristoffer Pedersens (bnr 1) låve er bygd sammen med denne. Låven er av stavverk og bordkledning. Mye forfallen og både taket, stavverket og kledningen trenger vedlikehold. 6. Et tømret kufjøs, 9 x 7 alen med et skot til fordør, 2 x 7 alen. Skotet er av stavverk, uten bordkledning, men med litt steinmur. Fjøset mangler bordkledning på alle sider og er så forfallent at det snart må rives. 7. Et sauefjøs, 5,5 x 4 alen, murt bortsett fra taket og begge gavlene. Taket er godt, men tømmeret i vestgavlen er råttent. 8. Et båtnaust, 9 x 6 alen, av stavverk uten kledning, men med mur istedet. Stavverket er tålelig bra, men taket er forfallent. Bøgjerdene på begge brukene er av stein og noenlunde bra. (kilde1). | Midtbø, Jon Jensson (I308)
|
| 2417 | Jon og hans søstre Anne og Ingeborg, arvet sin farbror Nils Amundsen Bringsvær. Jon fikk hans part i Bringsvær. Anne og Ingeborg arvet hver sin halvdel i Tønnesøl etter sin farbror Nils. Arven var på 1h i 1661 og 1,5 h (6 geiteskinn) i 1674. | Øvre Nævesdal, Anne Pedersdatter (I6341)
|
| 2418 | Jon og hans søstre Anne og Ingeborg, arvet sin farbror Nils Amundsen Bringsvær. Jon fikk hans part i Bringsvær. | Øvre Nævesdal, Jon Pedersen (I6340)
|
| 2419 | Jon overtok gården etter faren i 1833 for 1061 rdl samt føråd til foreldrene. Men solgte i 1840 gården videre til broren Hans og kjøpte Vika i 1848. | Svanaasen, Jon Hansen (I15652)
|
| 2420 | Jon var fisker. (kilde1). | Svanholm, Jon Johannesson (I793)
|
| 2421 | Jon var soldat og ble i 1681 tiltalt for å ha 'besovet Maritte Fallebø', søster til Giertrud Ifuers dotter', se Eirik Aslaksson nedenfor. De fikk datteren Guri, f.1681, og Jon ble dømt til å betale 1 rdl. i bor + '2 rdl. av bougden', det er vel tvilsomt om bygden synes det var kjekt å betale disse. Jon ble senere gift til Vatne. (kilde1). | Fallebø, Jon Jørgensson (I2104)
|
| 2422 | Jon var yngste sønn på Nordre Bergen og hadde først forsøkt seg i Østre Hagen, men i 1732 slo han seg ned på Søndre Bjølset. Deling av gården første til nybygging og navnet "Jostua" festet seg til Jon bruk. Ved giftermålet med Kirsti fikk han også noen midler i tillegg til det han selv hadde. Jon var opplyst og forsto seg både på tømmerhandel og bokføring så velstanden økte med åra. I 1749 kjøpte han den ene halvparten av Søndre Bjølset fra Erik og Amund Ljømo. De hadde kjøpt halve gården som Johan Teiste delte, for 11 29/112 skinn. Da Jon døde ble Kirsti sittende i uskifta bo. I 1763 delte hun utestående fordringer og likvide midler med sine 10 barn og det var ikke småpenger det dreide seg om. Først i 1782 tok hun føderåd. Ved skiftet var netto formue 2763 rdl. Gården solgt hun først i 12. feb 1782 til sønn nr. 5, Håkon Jonsen for 1000 rdl. | Family: Jon Gunnarsen Bjølset / Kirsti Amundsdatter Lille-Kvasstad (F5312)
|
| 2423 | Jon/John fikk skjøte på Ingridgarden, bnr. 7 på Barstad, av sin bror Hans Ivar i 1858 for 500 spd. Jon ble utkommandert til den dansk-tyske krigen i 1864, men kom ikke lenger enn til Trondheim da freden kom. Jon ga skjøte på garden da Stina døde i 1888 til en Ola Sætre for kr. 3.400. | Barstad, John Elias Kristensen (I24729)
|
| 2424 | Jonas bodde first i Decorah, Iowa, og det var der han giftet seg med Pernille. Andreas ble født der, men samme år 1871, flyttet de til Stoney Run, Minnesota. Der kjøpte de en gård som de drev og der fikk de resten av sine 10 barn. Jonas og Pernille flyttet til Kent-Meridian i 1910. De kjøpte en ranch på 20 acre ved siden av | Færøy, Jonas Andersson (I581)
|
| 2425 | Jonas var formann for linjearbeide for elektrisitetsverk. | Falkanger, Jonas Monsen (I14515)
|
| 2426 | Jons far, Johan, skrev til Eske Bille 2.2.1532 at hn anbefalte sin sønn Jon. Jon gikk da trolig i Eskes tjeneste. 21. juli 1535 er væpnerne Jon Kruckow og Trond Benkestok i Trondheim. Trond er nummer to på listen og Jon er sist. Jon er trolig den yngste, men likevel over 30 som var aldersgrensen for å bli væpner. Vi hører ikke mer om Jon etter skiftet til faren i 1539. | Kruckow, Jon (I4242)
|
| 2427 | Jordeier i Kjær herred i Nørrejylland. | Kjærulf, Bertel Andersen d.e. (I9801)
|
| 2428 | Jordfestet kl 12.30. | Torstensen, Karl Johan Olaf (I36)
|
| 2429 | Jordmor | Drønen, Oline Marie (I23739)
|
| 2430 | Jordmor. | Vik, Elisabeth Kristine Torkildsdatter (I9621)
|
| 2431 | Jordskiftedommer. | Viddal, Kristian Andreas Carlsen (I12543)
|
| 2432 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25261)
|
| 2433 | Josef var bruker etter sin far 1685 - 1720. Kona hans var Kari Trulsdtr i 1718. Josef kom for retten 02.10.1689. Han var stevnet av kapellan Peder Busch for ugreie med bygselen og for 'lygn og falsk'. Josef la fram'frelsesetel'fra kapellanen for retten. Seddelen var datert 20.02.1685 så Josef var bruker fra da av, minst. Saken ble utsatt og kapellanen ble pålagt å skaffe bevis for sine beskyldninger fram til neste ting. Busch var kaellan i Lindås og sogneprest der fra 1688 til 1699. I 1713 var Josef ligningsmann for Dagskatten. Han hadde to koner, Kari og Marte og vi vet ikke bestemt hvilket ekteskap barna tilhører. I 1713 var Josef ligningsmann for Dagskatten. (kilde1). | Kjellby, Josef Persson (I2082)
|
| 2434 | Juel ble uteksaminert ved St. Olaf College, Northfield, Minnesota, den 2. juni 1930. Hans første lærerstilling fikk han i Donnybrook, Nord Dakota,. Han og Evelyn likte godt å gå på skøyter og deltok ofte på skøyte tilstelninger. | Enstad, Juel Oliver (I1779)
|
| 2435 | Julius og Andreas var tvillinger, men Andreas var død ved fødselen. | Tostensen, Julius (I6993)
|
| 2436 | Justitiarius i Bergen overrett. | Riis, Boye K. (I2410)
|
| 2437 | Justitiarius i Kristiania Overrett. | Kjerulf, Axel Pedersen (I23469)
|
| 2438 | Justitiarius i Trondhjems overrett. Medlem av den internasjonale voldgiftsdomstol i Haag. Leder av Justisdepartementets lovavdeling. | Beichmann, Frederik Valdemar Nikolai (I21754)
|
| 2439 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I12088)
|
| 2440 | Jørgen fikk skjøte på bnr 6 (gnr 2 Indrevær i Solund) av sin far i 1851. Han var da forlovet og 25 år. | Indrevær, Jørgen Klausson (I286)
|
| 2441 | Jørgen fikk skjøte på bruket Jogarden av sin far i 1903 for kr. 3.500. Ved skylddeling i 1928 ble parsellen Nystad, bnr. 19, fradelt til Asbjørn Sivertsen Standal. | Barstad, Jørgen Johannes Larsen (I12112)
|
| 2442 | Jørgen fikk skjøte på Nilsgarden, Romestrand, i 1888 av sin far for kr. 2.800. Bruket ble delt i 1937 ved at en parsell Ospebakk, bnr. 6, ble fradelt. Sønnen Rasmus fikk den i 1948 av mora Karen. | Romestrand, Jørgen Olavius Nilsen (I12066)
|
| 2443 | Jørgen fikk skjøte på to hustufter 4.11.1878 fra brukeren på Solheim bnr 1. | Kalhovda, Jørgen Nilsen (I7885)
|
| 2444 | Jørgen gifter seg i Lindås som enkemand og pladsmand 23. juli 1854 med enka Martha Olsdatter fra Ekemo. | Kalhovda, Jørgen Jørgensen (I7864)
|
| 2445 | Jørgen giftet seg med Anna Terese Torkildsdotter Sellevåg den 30.12.1938. Anna Terese var f. 16.10.1900 på Sætenes (gnr 74, bnr 4 i Gulen). Hun var lærer i Brandangersundet 1923-45, siden i Florø, til hun gikk av med pensjon.I 1939 kjøpte hun et jordstykke fra gnr 82 Li, bnr 9, av sin svigerfar Ole Bertelsson Lid. Dette fikk navnet bnr 10, 'Lidskjalv'. Samme året satte hun opp en vinterbygget hytte med innlagt vann. Jørgen bygde opp og drev Havrenes Handel A/S i Florø. Etter pensjonsalderen bodde Anna Terese på Li til hun flyttet til Bergen i 1967. (kilde1). | Lid, Jørgen Olsson (I631)
|
| 2446 | Jørgen giftet seg med Henrikka i et dobbelbryllup siden Jørgens bror Klaus samtidig giftet seg med Henrikkas søster Ragnhild. Jørgen fikk skjøte (gnr 26 Tveit bnr 10 'Storstova') 01.12.1803. Når Henrikka døde 3 måneder etter bryllupet gikk bruket tilbake til svigerfaren Ola Persson Kjellby som overførte bruket til Jørgens bror, Klaus. Jørgen giftet seg på nytt med Sygni Hansdtr. Nordgulen, hun ble gravlagt 27.12.1811 og Jørgen giftet seg tredje gang med Brithe Jacobsdtr. Midttun. (kilde1). | Midttun, Jørgen Lasseson (I1991)
|
| 2447 | Jørgen gjorde en egenartet karriere som sjømann, håndverker og medstifter av sjømannsmisjonen. Han avanserte raskt i handelsflåten, men måtte pga nedsatt hørsel oppgi sjølivet etter at han hadde fått skip å føre. Han hadde lært skomakerfaget av sin far den gangen alt skotøy ble sydd etter mål. Under sin sjøfart var han i 1860-årene kommet i kontakt med presten Storjohann som virket blant norske sjøfolk i London og Leith, Skottland. Presten og daværende styrmann Jørgen Johansen (også skrevet Johannessen) fant hverandre i tanken om et religiøst basert arbeid for skandinaviske sjøfolk i fremmede havner. Jørgen flyttet til Kristiansand. Sønnen Sofus førte lokalbåten "Skjold" i mange år, mellom Lillesand og Kristiansand. | Johansen, Jørgen (I1318)
|
| 2448 | Jørgen hadde også en søster som het Marit. Jørgen og Alis fikk bygselbrev på halve Vatsvik 19.04.1706 fra Gjertrud de Fine. Jørgen hadde vært tambur i marinen, da Vatsvik hørte til sjølegdene i Gulen. I 1718 var skylden på bruket 1 pd 12 mk smør. På vårtinget 1718 ble Jørgen sammen med Sygni Anbjørnsdotter klaget for horeri og barneavling - de ble fremført 'ustokkede og ublokkede' for tinget. Sygni var også klaget for å ha født sitt barn i dulgsmål og å ha drept det. Begge to tilsto horeri og barneavling, men Sygne hevdet at barnet var dødt 14 dager før fødselen. Det kom også frem at hun fødte i en bu der det lå flere andre. Sygni ble dømt til halshugging, men dommerne tilrådde kongen (Fredrik IV) å benåde henne. Jørgen skulle miste alt han eide siden Sygni hadde påtatt seg all skyld. I 1721 skrev Jørgen under på et skjøte i Nordgulen og bruket drev han til 1745. | Åmdal, Jørgen Monsson (I329)
|
| 2449 | Jørgen Ottesen Rosenkrantz blev født som yngste søn af Otte Holgersen Rosenkrantz og Margrethe Ganz (tysk adel). Begge forældre døde 1525 af pest> i Lübeck, hvorfor den 2-årigeJørgen sammen med broderen Erik Ottesen Rosenkrantz (f. 1519) og søsteren Margrethe først tilbragte nogle år hos bedsteforældrene i Tyskland. Børnenes danske slægtningemente dog, at brødrene skulle have en dansk opdragelse, hvorfor Erik og Jørgen 1530 kom til deres fasterSophie Rosenkrantz og hendes mand Axel Axelsen Brahe, der var bosatte i Skåne. Fasteren, der selv var barnløs, blev stærkt knyttettil den lille Jørgen, der i sin kortfattede selvbiografi sent i livet omtaler, at fasteren "mig haver elsket for alle mine søskende og veret mig aldelis udi moders sted".Han fik først undervisning af en lokal præst og kom så 1534 i skole i Malmø, hvor han blev undervist i latin af reformatorenFrands Vormodsen. Jørgen blev for øvrigt sat i huset hos Malmøs borgmester Jørgen Kock. Under Grevens Fejde indledte borgmesteren et oprør i Malmø, hvor Jørgen Rosenkrantz sammen med andre adelige børn holdtes som gidsler i ni uger, indtil den skånske adel havde hyldet Grev Christoffer af Oldenburg. Efter krigens afslutning blev Jørgen sendt tilKøbenhavn, hvor han modtog undervisning af de lutherske professorer Oluf Chrysostomus og Jens Andersen Sinning. | Rosenkrantz, Jørgen Ottesen til Rosenholm (I6860)
|
| 2450 | Jørgen overtok etter sin mor for 10 1/2 kalvskinn for 580 spd. | Kalvehaven, Jørgen Tellefsen (I1386)
|