Våre slekter
Notes
Matches 251 to 300 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 251 | Arkivar og slektshistoriker. | Rasch, Andreas Wilhelm (I23203)
|
| 252 | Arkivar. | Brinchmann, Christopher (I23246)
|
| 253 | Arne er nevnt på Havstad i 1627 som husmann, men fra 1631 som krone- og leilendingsbonde. Arne Havstad var i mange år lensmann i Landvik og Eide, trolig fra omkring 1640 til han døde i 1689. | Torp, Arne Børgesen (I5320)
|
| 254 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I7033)
|
| 255 | Arne Hansen (1740-1816) var bruker av Odden og solgte gården til sin eldste sønn Nils for 600 rdl i 1792. Nils var sykelig og gården ble drevet av hans tre yngre brødre, inntil gprden ble solgt til Peder Hansen på Øvre Grundset. Den forrige familien fortsatte å bo der en tid, men ellers ble Odden brukt som underbruk til Øvre Grundset fram til 1849. Da kjøpte Ole Halvorsen gården sammen med sin eldste sønn Nils for 600 spd. Nils kjøpte ut farens part i 1856 og ble sittende som eneeier samtidig som en god del skog ble frasolgt, bl.a. i Letjerndalen. Ole og Inger Agnete hadde tidligere drevet Nedre Herstad før de flyttet til Odden. | Herstad, Ole Halvorsen (I15600)
|
| 256 | Arne og datteren Solveig holdt til på Bruaplassen. I Stranda bygdebok står Solveig oppført som gift 1826 med Lasse Servidsen Rødset (gnr 32) og med 2 sønner, Kristian 1808-1810 og Karl Andreas, f. 1819. Lasse er visstnok ikke far til noen av dem. Far til Kristian er Knut Kristoffers. Almås, Stordal, og far til Karl Andreas er Andreas Klausen Hessen fra Borgund. Lasse dør i 1835 og Solveig gifter seg 2. g i 1836 med Jon Martinus Kristensen Langlo (på gnr 49). | Broen, Solveig Arnesdotter (I4420)
|
| 257 | Arne og datteren Solveig holdt til på Bruaplassen. | Ringstad, Arne Halkjellsson (I4427)
|
| 258 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I12840)
|
| 259 | Arnold var først murer og siden ansvarlig murmester hos Ragnar Evensen AS. Ella var husmor og forfatter. De bodde først i Glads vei på Grefsen, senere flyttet de til Folkvang i Hans Nielsen Haugesgt. 26 der begge barna ble født. I 1957 bygde de hus i Strømsborgveien 40a på Bygdøy der de bodde til 2002. De flytter da til Madserudhjemmet der Arnold bodde til 2004. Han flyttet da til Catinca Guldberg eldrehjem. | Braathen, Arnold Gudmundsen (I2936)
|
| 260 | Arnt Stensvand skriver om Peter: "Han hadde adskillige kunnskaper, ble utdannet som ingeniør ved den Polytekniske skolen i Kristiania". | Nærebø-Jaavoll, Peter Christensen (I4627)
|
| 261 | Arthur var i ungdommen på trandamping i Lofoten/Finnmark og en sommer på Island. | Gjerde, Arthur Johan Pedersen (I12825)
|
| 262 | Artium 1945, juridisk embetseksamen 1950. UD fra desember 50. Ved norske ambassader i London, Stockholm og Paris. Byråsjef i rettsavdelingen fra 1985. | Aaslund, Gerd Hertzberg (I2489)
|
| 263 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I14411)
|
| 264 | Arve er sjåfør og bor i Ringeriksveien 138, Ingeborg er bokbinderlærling og bor i Ringeriksvn 246. | Family: Arve Didrik Otterstad / Ingeborg Kristine Nilsen (F3331)
|
| 265 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8930)
|
| 266 | Årvik, Vatne. (kilde4). | Årvik, Anna Amundsdtr (I4391)
|
| 267 | Asbjørn fikk Krigsmedaljen og Haakon VII's Frihetsmedalje. | Eide, Asbjørn Tonning (I98)
|
| 268 | Asbjørn var sjømann under krigen og arbeidet senere for Sjømannsforeningen i England. Har bodd i London siden da. | Eide, Asbjørn Tonning (I98)
|
| 269 | Asdal i Horn herred i Vendsyssel i Nørrejylland (og ikke Asdal i Øyestad/Arendal). I middelalderen levde det her en rik og mektig slekt som dels kalles Sappi, dels Panter. Anders Niels til Asdal og Knivholt tilhørte denne slekten. Han var først gift med Regitze Jepsdatter som var av Lunge-slekt med 3 liljer i våpenet og senere gift med Ida Lydersdatter Holck (Holk) av Holck-slekten med et skjeggete manshode i våpenet. Det finnes også en annen Holck-slekt med svevende mursten i våpenet. Kun datteren Johanne levde opp. Nevnes 1393, beseglet 1396 som forlover forliket på Lindholm og 1401 Kong Eriks stadfestelse av Dronning Margarethes testamente, var 24/2/1405 tilstede i Hälsingborg i anledning av JensJensen (Brok)'s dag, men var visst selv d. før 15/5/1406 Anders Nielsen af Asdal, væbner, skænker med samtykke af sin hustru fru Ide hendes gård i Jørsby sogn til Dueholm kloster til bod for deres sjæle (27.3.1402). | Family: Anders Nielsen Asdal / Ida Lydersdatter Holck (F423)
|
| 270 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2819)
|
| 271 | Aslag fikk i 1817 skjøte på den andre delen av Gitmark. I forbindelse med kjøpet forlangte Asgar takst for å kunne avgjøre verdien som skulle tilfalle svigerinnen Johanne. Retten tok hele gården på 1 hud i besiktigelse og Johannes arvelodd ble fastsatt til 3 kalveskinn med fjerdeparten i vånings- og uthis, satt til 800 spdl. Aslag ble en gang omtalt som skoleholder, det var en kortvarig innslag og trolig fordi det var alminnelig mangel på lærere i begynnelsen av 1800-tallet. Aslags største svakhet var at han ikke kunne stelle med penger. Problemene begynte med at han ikke utbetalte arveloddet på 800 spdl til Johanne. Saken gikk til retten og havnet i Høyesterett som den 22.11.1823 dømte Aslag å betale 800 spdl med 4 prosent årlig rente fra 1818 og inntil betaling. Dernest var det å pantsette gården ved flere anledninger. Rettsprotokollene inneholder mye om Aslags økonomiske elendighet. I 1829 flyttet familien til Lillesand og han forsøkte seg som kjøpmann. Han lånte og pantsatte, pantsatte og lånte. Han forsøkte seg også med ulovlig brennevinshandel. Så sent som i 1841 sonet han en bot på 20 spdl med 12 dager på "vann og brød" - han hadde ikke annet valg enn å gå i fengsel. Det lar seg forstå at alt dette forverret forholdene i ekteskapet. I 1836 møtte de for sorenskriver Voss som førte i protokollen: "Begge de mødende ægtefolk erklærede at de ønsket ægteskabet ophævet og kunde de ikke - uagted anstillede mægling av sorenskriver - være at formå at fortsætte deres ægteskabelige samliv. Efter at dette var tilføiet, forlod kjøpmand Aslag Gundersen thingstedet, under foregivende av at forretninger hindret ham fra at opholde sig længre der". Aslags far, Gunder Aslagsen, var blant kreditorene og han flyttet også til Gitmark. Men kreditorene ville ikke mer og i 1840 gikk gården over til sønnen Jens Mathias. | Gundersen, Aslag (I7670)
|
| 272 | Aslak fikk halvparten av bnr 1 (lnr 56) når det ble delt i to like deler i 1887. Aslaks del fikk bnr 2. Aslak drev det til 1912. (kilde1). | Byrknes, Aslak Gulbrandsson (I1010)
|
| 273 | Aslak og broren Gunsten var stående soldater. Han var med i den store nordiske krigen frem til 1717. Da han kom hjem ville han prøve odelen til det underliggende bruket Ørvig (idag bnr 3) for retten. Det hadde tidligere vært i slekten, men var nå på andres hender. Saken endte med forlik. Det ble slik at Aslak arvet 3 kalvskinn og kjøpte så 4 1/2 kalvskinn og hadde da totalt 7 1/2 kalvskinn i Amtedal og Ørvig. I 1738 solgte han alt til Anders Steffensen Lille Arnevig som dekning for gjeld, han solgte det videre til Jens Jacobsen. Aslak var leilending inntil sin død. (kildea). | Amtedal, Aslak Olsen (I5905)
|
| 274 | Aslak var fisker som sin far. Han og Frida Nelly tok over bruket 95-2 når de giftet seg (1950). (kilde1). | Birknes, Aslak Edvardsson (I1034)
|
| 275 | Aslaug (Olaug) giftet seg igjen i 1771 etter Jacobs død. Jens Jensen fra Vien. Han hadde Løvestad til 1804 da han solgte til Anders Henrichsen, som i 1808 solgte videre til Nils Pedersen Hanecrop (og han hadde også Hanecrop). I 1831 selger Nils gården til sin ste-sønn Torsten Torstensen. | Family: Jens Jensen Løvestad / Olau Tallaksdatter Nærbøl (F5331)
|
| 276 | Aslaug og søsteren Helga giftet seg på samme dag. | Overaa, Aslaug Andreasdatter (I13240)
|
| 277 | Asserstrup, Sandby i Maribo. | Myndel, Maria (I4118)
|
| 278 | Assessor i høyesterett. | Nansen, Hans (I2626)
|
| 279 | Assessor i høyesterett. | Lerche, Peder Pedersen (I2627)
|
| 280 | Assitent, cand. pharm. 01-11-1893: Sortedam Dossering (Østerbro Dossering) 27, 1. sal 01-11-1895: Ågade 46, 3. sal 01-05-1896: Frameldt 07-08-1896: Eckersbergsgade 41, 1. sal, hos Wibolt 01-05-1897: Frameldt | Funder, Carl Gottfred Marius (I11716)
|
| 281 | Åsta fikk sønnen Olav Haraldson det året Harald Grenske ble tatt av dage etter at han hadde vært i Svitjod (Sverige) hos dronning Sigrid Storråde for å gifte seg med henne, men Sigrid hadde svart nei. Åsta reise da til sin far Gudmund i Opplanda sammen med Rane den vidgjetne. Olav blr født den sommeren og vokste opp med moren og morfaren Gudmund Kula. I ca. 998 kom Olav Tryggvason til Ringerike og kristnet der. Åsta giftet seg på nytt etter Haralds (Grenske) død med Sigurd Syr som var konge på Ringerike. Sigurd var sønn av Halvdan som igjen var sønn til Sigurd Rise, sønn av Harald Hårfagre. (Dette er tvilsomt da de på den tiden gjerne hevdet at de var etterkommere av Harald Hårfagre for å styrke sine blodsbånd). Sønnen til Åsta pg Harald Grenske, Olav Haraldson (den digre, den hellige), var hos Åsta og vokste opp hos Sigurd Syr. Alle lot seg døpe og Olav Haraldson var tre år og det var tredje året Olav Tryggvason var konge i Norge. | Gudbrandsdotter, Åsta (I2657)
|
| 282 | Astrid overtok gården Torsstua, Leikvang. | Leikvang, Astrid Karoline Thorvaldsdatter (I10727)
|
| 283 | Astrid vokste opp i Vestergøtland hos en gjev mann som het Egil. Hun var svært vakker og visste å velge sine ord, hun var blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun ble voksen var hun ofte hos sin far og hun var godt likt av alle. | Olavsdatter, Astrid (I2355)
|
| 284 | Aust-Agder fylke, Flosta i Dypvåg, Klokkerbok nr. B 4 (1887-1905), Fødte og døpte 1897, side 80. | Hansen, Knut Tybring (I4573)
|
| 285 | Aust-Agder fylke, Flosta i Dypvåg, Klokkerbok nr. B 5 (1905-1924), Ekteviede 1920-1922, side 102. Ble gift på prestekontoret som lå i 2. etg i Tønnesens hus. | Family: Knut Tybring Hansen / Ågot Leonore Johnsen (F2857)
|
| 286 | Aust-Agder fylke, Flosta i Dypvåg, Klokkerbok nr. B 5 (1905-1924), Fødte og døpte 1924, side 59. | Hansen, Alfhild Elvira (I8892)
|
| 287 | Av Krabberup | Krognos, Peder Stigsen (I5683)
|
| 288 | av pest | Rosenkrantz, Otte Holgersen (I6857)
|
| 289 | av pest | Ganz, Margrethe (I6858)
|
| 290 | Av sin mor fikk Anders i 1734 Gurrebo, huset i Grimstad, 1 hud i Østre Hove og 1 kalvskinn i Hombor med tilskyldig gjeld. | Nørholmen, Anders Nielsen (I1455)
|
| 291 | Av sin mor fikk Maren i 1734 Skogsøy, 1 hus i Østre Hove og 9 kalvskinn med tilskyldig gjeld i Hombor. | Nørholmen, Maren Nielsdatter (I1450)
|
| 292 | Av slekten Vognsen med tre blåmannshoder i våpenet. Til Hjermesløvgaard i Jylland. | Vognsen, Johan Mortense (I9986)
|
| 293 | Av Tange og Hevringholm | Jensen, Niels (I5586)
|
| 294 | av tuberkulose. | Karlsen, Målfrid (I1189)
|
| 295 | av tyfus. | Funder, Ane (I11710)
|
| 296 | Av ukjente foreldre. | Randulf, Enevold Nielsen (I2618)
|
| 297 | Avskrift. Kilden er "Døde i Eidsvoll 1815-1865" av Otto Nordheim, 1974. | Source (S671)
|
| 298 | Axel var ingeniør ved stålfabrikk. De bodde i Elyria, Ohio, USA. | Tosselius, Axel (I22558)
|
| 299 | B. S. nævnes alt 1382; 1387, da han deltog i Hyldingen i Odense, var han Høvedsmand paa Hindsgavl. Senere fik han Rugaard med Skovby Herred, Bogense By, Harridslev Birk og Vissenbjærg Sogn i Pant for 6000 Mark, som han for Kronen havde udlagt, bl. a. til den holstenske Grev Albert. 1395 nævnes han, da endnu kun Væbner, blandt Forloverne ved Forliget med den svenske Konge paa Lindholm, men i Fasten 1396, da han var en af Underhandlerne med de holstenske Grever i Assens, betegnes han som Ridder, skjønt han næppe opnaaede denne Værdighed før ved Kroningsfestlighederne i Kalmar 1397, thi han nævnes her sidst blandt de danske Riddere. Formodentlig har han alt da haft eller kort efter opnaaet Sæde i Raadet, thi siden nævnes han ved en Række diplomatiske Forhandlinger, f. Ex. 1399 med Hansestæderne i Nykjøbing paa Falster, 1405 i Flensborg med Kong Albrecht, 1411 i Kolding med Hertuginde Elisabeth. | Skinkel, Bereke Ottosen (I5575)
|
| 300 | Baard brukte 1 v 1 p i 1586. Han dXde trolig i 1602 da enka brukte gXen fra 1603 og giftet seg trolig igjen med en Ola Kjeldson. I 1618 ga han fra seg noe av bruket - omlag halvparten - til sin stesXnn Anders. Ola dXde ca 1627 og Baards enke giftet seg igjen med Jens Jonsson Festøy? Jens drev Simagarden fra ca 1674 til 1706. Enka til Baard levde ikke så lenge for Jens giftet seg 2. gang med en Ingeborg Olsdtr Viddal (nabogården). | Baard (I25001)
|