Våre slekter
Notes
Matches 2,601 to 2,650 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2601 | Kom bort i isen. | Solheim, Nils August Jørgenson (I7973)
|
| 2602 | Kom bort på sjøen 1788. G.m Elisabet (Lisbet) Rørdal 02.01.1780. De fikk 4 barn og var bosatt på Rørdal (se kilde2 I. s.241). (kilde1). | Nyhammer, Jakob Ivarsson (I868)
|
| 2603 | Kom bort på sjøen i 1826 sammen med sin far Peder Andersson Brosvik. (kilde2). | Yttrøy, Bernt Pedersson (I1751)
|
| 2604 | Kom som tjenestegutt til Svennevig der Inger var gårdsjente. Haaver var i mange år lensmann. | Nesset, Haaver Anderssen (I6391)
|
| 2605 | Kom til Bjørke i Nannestad. | Nøkleby, Lars Bårdsen (I6196)
|
| 2606 | Kom til Grimstad i 1876 som handelsbetjent hos kjøpmann J. Jørgensen. Dette var han til 1890 da han reiste til England for sin utdannelse. I 1891 startet han egen forretning i Grimstad, kolonial ogvin i kirkesanger Lindquists hus. Drev også med forskjellige agenturer og et par større skip. Kjøpte hus i Grimstad i 1898. Bystyret 1899, kirkeverge 1901. | Schive, Theodor (I6580)
|
| 2607 | Kom til Løvberget. | Bjørnsen, Gunnar (I16194)
|
| 2608 | Kom til Norge i 1565. | Orning, Otte Thomasson (I4190)
|
| 2609 | Kom til Søndre Strand. | Bjørnsen, Børre (I16193)
|
| 2610 | Kom til Ugland i Fjære. | Risvand, Tellef Jensen (I6390)
|
| 2611 | Kom vekk på sjøen ved Færøyvik. (kilde2). | Hersvik, Ola Olsson (I1879)
|
| 2612 | Kommandant på Kongsvinger. | Fremming, Hans Olai (I21682)
|
| 2613 | Kommandersergant. | Galtung, Johan Daniel Lauritsen (I7623)
|
| 2614 | Kommunekasserer i Eidsvoll. | Iversen, Odd Martin (I6057)
|
| 2615 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25267)
|
| 2616 | Komponist, journalist. | Horn, Marie Louise (I23647)
|
| 2617 | Komponist. | Kjerulf, Halfdan Pedersen (I23468)
|
| 2618 | Kona Gunvor (Gunnor) eide 9 lpd. tunge og 1bpd. smør i Faller i Fet (iht skiftet i 1688). Det var hennes odelsgods, 'som hennes barn aparte arver'. | Kristoffersdatter, Gunvor (I7450)
|
| 2619 | Kong Erik Menveds Raad, var 1283 og vistnok endnu 1296 Høvedsmand paa Riberhus og var i det hele nær knyttet til Ribe og Omegn. Han stiftede saaledes 1300 et Alter i Ribe Domkirke forsin og sin Faders, Christiern L. s, Sjæle, han skulde 1304 med Bispen selv tredje ansætte Beboerne af Varde Syssel til Skibsudredning, og en Søn af ham var siden Provst i Ribe; menhan vides ogsaa at have ejet Troldorp, en for længst forsvunden Hovedgaard i Sabro Herred, og af hans Døtre var en gift med Hr. Anders Stigsen Hvide, den bekjendte Marsk Stigs Søn, og en anden med Paine Jonsen af Støvring. Som Kongens Raad var N. L. bl. a. 1298 og 1300 Forlover for de Lejdebreve, som udstedtes henholdsvis for ærkebiskop Jens Grand og for den norske Konge, og 1307 beseglede han Lensbrevet for Hertug Christoffer paa Sønderhalland og Samsø. Han skal have været gift med en Datter af Niels Peck eller Niels Kammermester og var vist død allerede 1310. Kilde: Kinch, Ribe Bys Hist. I, 1 30 ff. | Laendi, Riksråd Niels af Sparre (I5729)
|
| 2620 | Kong Karl Bondes betrodde gesant til de spanske Nederlande. | Vansholm, Stener Eriksen (I5491)
|
| 2621 | Konge av Danmark 958-ca 986. | Blåtann, Harald (I9811)
|
| 2622 | Konge av Danmark, 987 - 1014. Svend ledet et opprør mot sin far, Harald Blåtann, som ble drept av et pilskudd. Svend forsøkte å frigjøre den danske kirken fra Bremens overhøyhet og ble derfor dårlig likt av tyske geistlige historikere. Svend plyndret England i det meste av sin regjeringstid og ender opp med å erobre England. De første toktene i samarbeid med Norges Olav Tryggveson. Senere ble de uvenner og i Slaget ved Svolder, år 1000, faller Olav og Svend blir overherre i Norge. | Tjugeskjegg, Kong Svein av Danmark (I3710)
|
| 2623 | Konge av Norge 1130-35 og 1137-39. Magnus ble borgerkrigstidens første kongelige offer. Etter fem år som konge ble han 20 år gammel tatt til fange av Harald Gilles menn, og i fangenskapet ble hankastrert, avhugget en fot, og fikk øynene stukket ut. Borgerkrigstiden i Norge begynte ved Sigurd Jorsalfares død i 1130, og skyldtes formelt sett de uavklarte arvefølgebestemmelsene, hvor alle kongssønner (og sønnesønner) kunne gjøre krav påtronen, samle menn bak seg og la seg kongehylle på et av de regionale tingene. Etter hvert utviklet stridene seg til åpen krig mellom ulike flokker. Magnus ble først kåret til konge ved farens død i 1130, da Magnus var 15 år gammel. Han var enebarn, og kunne trolig ha videreført farens riksbyggende virksomhet, om det ikke hadde vært for Harald Gille, som påstod han var sønn av Magnus Berrføtt, og derfor halvbror av Sigurd. Harald bar jernbyrd i Bergen for å bevise sitt krav.Harald hadde da gått med på å ikke kreve kongsnavn så lenge Sigurd og Magnus levde. Krav om dette fikk blandet mottakelse ved hoffet. Magnus hadde til tross for sin unge alder gjort seg upopulær, og ble beskrevet som hovmodig, uvennlig og gjerrig. Den 12 år eldre Harald ble derimot ansett som gavmild, medgjørlig og trolig dyktigere i alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i Viken etter farens død tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg hylle på Haugating i Tønsberg.Senere samme år ble de kåret til samkonger på øratinget i Trøndelag. Både Harald og Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Den unge kona til Magnus, Kristin Knutsdatter, som han ble forlovet med i 1131, men ikke fullbyrdet ekteskapet med før i 1133,var datter av den danske hertugen Knud Lavard og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus' stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks og Knuts kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Den unge norske dronningen Kristin lot dem imidlertid fåvite at Magnus hadde planer om å forråde dem, og de forlot deretter Magnus og skiftet side til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette. Freden mellom Magnus og Harald var skjør og vinteren 1133-34 brøt det nær ved ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøkpå å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag stod i august 1134 i Fyrileiv i Båhuslen, og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertidtilbake, støttet av den danske kong Erik Emune, og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet, ogplassert på Munkholmen (dengang Nidarholm) utenfor Trondheim. Her ble han forsørget av inntektene fra gårdenHernes på Frosta. Magnus IV ble på ny bragt inn som en brikke i kongespillet i årene 1137-39, da i (muligens ufrivillig) samarbeid med tronpretendenten Sigurd Slembe, som hadde drept sin halvbror Harald Gilleog trengte allierte i kampen mot de som støttet Haralds mindreårige sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Magnus og Sigurd Slembe tapte, og begge omkom i slaget ved Holmengrå, nær Strömstad. Han etterlot seg ingen barn, de siste årene av sitt liv var han da også kontant avskåret fra dette. I Noregs konungatal fra 1190-tallet ble han ikke regnet med i kongsrekken. | Sigurdsson, Kong Magnus den blinde (I4157)
|
| 2624 | Konge av Polen | Polen, Kong Mieszko II av av Polen (I9857)
|
| 2625 | Konge av Polen. | Boleslaw III (I9852)
|
| 2626 | Konge av Polen. | Herman, Wladislaw I (I9854)
|
| 2627 | Konge av Polen. | Polen, Casimir I av (I9856)
|
| 2628 | Konge av Wessex fra 899 ved å etterfølge sin far Alfred den store og til sin død da han var konge av meste av dagens England. Han ville normalt være regnet som Edvard I, men etter normannisk tradisjon begynte man etter Vilhelm Erobreren å telle på nytt, slik at det tre kongene som het Edvard før den tid er kjent ved sine tilnavn. Tittelen han arvet fra sin far var konge av Wessex, men på dette tidspunkt kontrollerte Wessex store deler av dagens England og han regnes derfor som konge av England og ikke bare av Wessex. Hans hoff var i Winchester, tidligere hovedstaden i kongeriket Wessex. Han erobret østlige Midlands og East Anglia fra danene i 917 og ble hersker av kongedømmet Mercia i 918 ved sin søster Æthelflæds død. Alle unntatt to av hans chartere har gitt ham tittelen som Anglorum Saxonum rex, «konge av angelsakserne».[1] Han var den andre kongen av angelsakserne da denne tittelen ble opprettet av Alfred.[1] Edvards mynter var preget med EADVVEARD REX.[2] Kronikørene nedtegnet at hele England «aksepterte Edvard som herre» i 920,[3] men fakta er at York fortsatte å prege sine egne mynter, noe som antyder at Edvards autoritet ikke var akseptert i det norrøne Northumbria.[4] Edvards tilnavn «den eldre» ble første gang benyttet i Wulfstans helgenbiografi Livet til sankt Æthelwold (ca 996) for å skille ham fra den senere kong Edvard Martyren | Alfredsson, Edvard I (I9882)
|
| 2629 | Konge Danmark Norge 1648-1670. | 3, Frederik (I23394)
|
| 2630 | Konge i Danmark 1014 - 1018 etter sin fars, Svend Tjugeskjegg, død. Harald ble konge i Danmark mens broren Knud (den store) ble hyllet i England. | Harald II (I9134)
|
| 2631 | Konge i Sverige. | Bjørnsson, Kong Eirik Seiersel av Sverige (I3708)
|
| 2632 | Konge i Sverige. | Eriksson, Kong Bjørn av Sverige (I9141)
|
| 2633 | Konge over det søndenfjeldske Norge. Da han druknet i 860 var han herre over Vestfold, inkludert Lier og Eger, halvdelen av Vingulmark (Follo, Aker, Bærum, Asker, Røyken og Hurum), Romerike, Hadeland og Land, Toten og halve Hedemarken. | Gudrødsson, Kong Halfdan Svarte (I9775)
|
| 2634 | Kongens kansler. | Friis, Christian Jørgensen til Kragerup (I6867)
|
| 2635 | Konrad har fått en parsell under bruk nr 2, Lertun bnr 5, hvor han har ørretoppdrett. | Lervåg, Konrad Karlsen (I14242)
|
| 2636 | Konst. sogneprest til Fredriksværn. | Frøvig, Daniel Andreas (I9594)
|
| 2637 | Konsul Emil Kallevig kjøpte eiendommen Tangen (Hisøy) i 1851. Gården var tidligere eid av mange Arendalsborgere. I 1737 arvet Helene Sophie Budde og hennes mann Ole Abrahamsen Falch gården. Fra 1769 var kammerråd og toller Augustinus Ebbell eier, fra 1795 var sønnen Ole Abraham Falch Ebbell og hans kone Catharina Elisabeth Dedekam eiere og fra 1826 deres sønn Ole Falk Ebbell. Hovedbygningen er fra 1720-årene og det var anlagt park og i 1741 en reperbane. Emil Kallevig brukte gården som sommersted og utviklet parken med bl.a. sjeldne trær. | Kallevig, Emil Mortensen (I3753)
|
| 2638 | Kontorist, sjøassuranse. I FT1900 bodde de i Colbjørnsensgt i Kristiania, i FT1910 bodde de på Søndre Furu i Bærum. | Sonberg, Claus Christopher (I3593)
|
| 2639 | Kontorist. | Berge, Ole Pedersen (I914)
|
| 2640 | Kontormann, bor på Sætre. | Romestrand, Ola Jørgensen (I12079)
|
| 2641 | Kontorsjef i Trondheim. | Melbø, Ola Olavsen (I24941)
|
| 2642 | Kontorsjef Sørlandets Jernskibsbyggeri A/S. | Kallevig, Otto Mortensen (I6834)
|
| 2643 | Kontorsjef ved vielsen. | Bassøe, Fin (I25845)
|
| 2644 | Kontorsjef. | Poppe, Svend Peter (I9714)
|
| 2645 | Kontorsjef. Ingen barn. | Ellingsen, Knut (I2473)
|
| 2646 | Kontreadmiral. | Ravn, Hans Brunchorst (I23677)
|
| 2647 | Konverterte til katolisismen, døde trolig i Østerrike på vei til Roma. | Funder, Georg Julius (I11727)
|
| 2648 | Kopper | Hellgren, Kristina Olofsdotter (I10826)
|
| 2649 | Kopper. | Hellgren, Brita Olofsdotter (I10827)
|
| 2650 | Kopper. | Hellgren, Stina Lotta Johansdotter (I23912)
|