Våre slekter
Notes
Matches 2,651 to 2,700 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2651 | Kreaturstell | Reistveit, Ingegjerd Larsdatter (I14632)
|
| 2652 | Kristen fikk Bjorhuslia i 1908. | Bjorhuslia, Kristen Nilsen (I13797)
|
| 2653 | Kristen overtok halve gården senest 1691, resten da faren døde i 1697. | Omsi, Kristen Amundsen (I6272)
|
| 2654 | Kristi giftet seg med Jon etter å ha blitt enke etter Hans Rasmusson Vilsvik. De drev bruket til 1809, da delte de med sønnen Hans. De drev det trolig helt til 1818. (kilde1). | Nyhammer, Kristi Olsdotter (I865)
|
| 2655 | Kristian emigrerte til Amerika. | Morsund, Kristian Konrad (I2974)
|
| 2656 | Kristian fikk en sønn i 1817 med en Eli Kristiansd. Øgarn. Kristian kjøpte (en halvpart?) Søndre Kjul (gnr 11 bnr 1) i 1830 og 4 år etter en part til. Søndre Kjul ble dermed på 8 1/4 lispund tunge, omlag 2/3 av hele gården. Lispund tunge er enhet for skatteskyld som skulle gjøres opp i vekt - mel, korn, malt o.l. Ved delinga i 1830 ble hovebygningen delt mellom de to brukerne og de nye bygningene ble kanskje begge satt opp på ny tomt. Derimot ble sikkert den søndre delen av låven som Kristian fikk, stående slik den hadde gjort før. Kristian fikk først skjøte 1.10.1835. Prisen var 1050 dlr. I 1837 eide boet 1 hest og 2 kuer. Av sølv var det 10 skjeer, 1 par skospenner, 6 teskjeer, 1 sukkerklype, 1 krus med sølvlokk, 1 beger og 1 dåse. Boet hadde tilgode 110 daler hos Gudmund Holmerud, men skyldte bl.a. 405 daler til kjøpmann Hansen og hadde banklån på 330 1/2 dlr. | Omsi, Kristian Botolfsen (I6242)
|
| 2657 | Kristian var dagarbeider på Hilton, Barbro var i tjeneste på Brotnovmoen (Ullensaker). Hennes fødested er oppgitt til Brobakken i Vågå. Fremvist attest fra presten Holmboe. | Family: Kristian Hansen Hilton / Barbro Syversdatter Randen (F846)
|
| 2658 | Kristiansand. | Madsen, Lauridz (I7111)
|
| 2659 | Kristin Knutsdatter, (født ca. 1118-1120, død etter 1139), dansk adelsdatter og norsk dronning gjennom sitt ekteskap med Magnus Blinde. Kristin var datter av Knut Lavard ogIngeborg av Kiev og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus Blinde hadde blitt konge bare 17 år gammel og allerede året etter sendte han bud til Danmark og ba om å få gifte seg med Kristin. Hun ble ansett som for ung og måtte vente et par år før hun kunne reise til Norge. De giftet seg i 1133. Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Hans stemor, enkedronning Malmfrid Mstislavsdatter, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune.Magnus støttet Eriks kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Kristin lot dem få vite at Magnus hadde planer om å forråde demog de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette. | Lavard, Kristin Knudsdatter (I4153)
|
| 2660 | Kristine ble plassert som fosterbarn hos Nils Olsen Lid, på Galten, og ble talt der i 1891. I 1900 bor hun hos sine foreldre, hun er ugift og steller kreaturene og huset. | Eide, Kristine Sofie Nilsdotter (I143)
|
| 2661 | Kristofer fikk kjøpt igjen husmannsplassen Vestad og et skogstykke ved Terningåa. | Knutsen, Kristofer (I15839)
|
| 2662 | Kristoffer er oppgitt med mange navn ved de forskjellige anledninger, trolig fordi de flyttet ofte? Alderen er også oppgitt forskjellig. Ved sin død er hans fødested angiott å være Furnæs og bopel på Sæteren. | Rustad, Kristoffer Kristoffersen (I16133)
|
| 2663 | Kristoffer tok over bruket på Vester vik (68, 2) omkring 1915. Drev bruket frem til 1956. (kilde1). | Molde, Kristoffer Severin Olsson (I361)
|
| 2664 | Kristoffer var sjøoffiser og lensherre i Norge og Danmark. Han opererte som sjørøver (kaper), først under sin onkel Olav Engebrektson (erkebiskop i Norge). Han plyndret blant annet statsholder Vincents Lunge (under kong Fredrik I). Han plyndret også handelsbåter på vei inn til Bergen. Han reiste hjemmefra mellom 1515 og 1520 og tok hyre på en båt. I 1527 flyttet han til Trondheim og tok tjeneste hos sin onkel, erkebiskop Olav Engebrektsson. 3. januar 1535 drepte han Vincent Lunge i Trondheim og dette likte ikke kongen i København og Kristoffer måtte rømme landet. I 1539 plyndret han Ulstein kloster og bispegården i Stavanger. Han søkte nåde i 1542 og fikk det av kong Christian III og fikk Ebeltoft kloster på Sjælland. I 1544 blir han admiral i flåten, i 1556 ble han riksadmiral over den danske flåten. I 1563 begynner syvårskrigen mot Sverige og både Christoffer og sønnen Enno deltok. Det er skrevet mye om Kristoffer og det ligger mye på nettet. «http://nbl.snl.no/Christoffer_Trondsson_Rustung» Det er også laget en krønike om ham. (Research):A. B. Fossen: Borgerskapets by 1536X 1800, bd. 2 i Bergen bys historie, Trondheim 11. juni 1535: Olaf Vigfastssøn og Hans Bagge, Lagmænd i Throndhjem og paa Stegen, Væbnerne Thrond Benkestok og Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildømme Finn Hanssøn (Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersdatters Vegne Halvparten af Samsal og Samsals Gods (paa Ringsaker), der var i Helmingsfelaget mellem hendes Moder Hustru Anna ogdennes første Mand Peder Svenssøn. | Trondson, Kristoffer (I4069)
|
| 2665 | Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark og i Pommern, Tyskland. Den norske grenen stammer nok fra den tyske basert på de våpenskjold som ble brukt - en hvit enhjørning over to røde bjelker i rødt. Vi har en kilde fra 1285 (Munthe 1874, s.401) hvor vi hører om en Hassene de Cruckow i Pommern. Han var tilstede ved undertegningen av våpenhvileavtalen mellom Hansabyene og den norske kong Eriki 1293. I en jordebok for kirker og geistlige i Oslo bispedømme, finner vi en innførsel etter 1393 om en Eirik 'Krugger' som kan være omskrevet Kruckow. Den første 'sikre' Kruckow er Hans Kruckowfra 1442. | Family: Johan Kruckow / Gudrun Tordsdatter (F1224)
|
| 2666 | Kunsthistoriker og museumsmann, konservator Bergen Museum (1912-31) og Vestlandske Kunstindustrimuseum (direktør 1931). | Lexow, Einar Jacob Knuthinge (I23476)
|
| 2667 | Kunstmaler og arkitekt. | Kielland, Gabriel (I21710)
|
| 2668 | Kunstmaler og tegner. | Stenersen, Gudmund (I23518)
|
| 2669 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I11864)
|
| 2670 | Kunstmaler. | Heyerdahl, Hans Olai (I23313)
|
| 2671 | Kunstmaler. En av 1800-tallsgenerasjonens overbeviste naturalister og friluftsmalere. Tilbrakrte deler v oppveksten i New York hvor faren arbeidet som ingeniør. Da faren døde flyttet moren med barna tilbake til Norge og bodde en tid på Lillehammer før de flyttet til Kristiania i 1875. | Soot, Eyolf (I23337)
|
| 2672 | Kvinnelege. | Nissen, Oscar Egede (I23564)
|
| 2673 | Kyringegaard, Stenmagle på Sorø. | Neb, Siunde (I5626)
|
| 2674 | Kyringegaard, Stenmagle på Sorø. | Neb, Bent Jensen (I5718)
|
| 2675 | Lagmand i Stavanger 1685. | Sandborg, Nils Kristensen (I6505)
|
| 2676 | lagmann | Gunder, Bendix Olufson (I7188)
|
| 2677 | Lagmann i Agder fra 1512. | Henningsen, Bent (I25619)
|
| 2678 | Landbrukskandidat i 1914. Faren Bernt var landbruksskolebestyrer. | Klokk, Olaf (I2585)
|
| 2679 | Landbrukskandidat, ansatt Oslo oppmålingsvesenet. | Røneid, Odd (I13273)
|
| 2680 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I12574)
|
| 2681 | Landhandler på Torp. | Hesthagen, Øven Larsen (I24516)
|
| 2682 | Landmand i Canada. | Ulrich, Sven (I11780)
|
| 2683 | Landsdommer i Skåne. | Urne, Lauge Jørgensen (I21661)
|
| 2684 | Landsdommer Nørrejylland, riksråd og lensmann i Akershus, stattholder i Norge. | Friis, Jørgen Iversen til Krastrup og Halkær (I6866)
|
| 2685 | Landskapsmaler. Skolebestyrer Bergen. | Reusch, Hans Leganger (I23442)
|
| 2686 | Lars begynte på Grimstadskip. I 1837 ble han kaptein for Lillesandrederen Johannes Grøgård, sønn av Eidsvoldsmannen, og ble snart en av rederiets mest betrodde menn. I 1845 fikk han kommandoen på Hermes, et skip på 119,5 kommerslest og bygget i Lillesand samme år. Skipet gikk i hovedsak i transatlantisk fart. I 1850 gjorde det en tur fra Lillesand til New York med 130 emmigranter, hvorav 7hadde plass i spesielle passajerlugarer. Navigasjonsakten ble opphevet 1849 og dette skapte vekstmuligheter for norsk skipsfart. Det begynte å ta seg opp fra 1850. Lars kjøpte Gustava fra Gøteborg. Det var en bark på 133,5 kommerslest, bygget i Sverige og typisk for de mange second-hand skipene som ble solgt derfra til Sørlandet. Gustava gikk for det meste i trelastfart på Nord- og Østersjøen og lå i opplag om vinteren. Larsførte gjerne skipet selv, men undertiden ble det ført av styrmannen, J. Svendsen. Mens Lars ennå seilte gikk han sammen med sin bror Johannes, som nå var ganske velstående, om å kjøpe briggen Draupner på 99 kommerslester, bygget på Morten Smits Petersens kjent verft i Hasseldalen i Grimstad. Briggen var typisk for skipene på Nord- og Østesjøfart, besetningen besto av kaptein, 1 styrmann, 6 matroser og 1 dreng. Draupner ble ført av rederen Johannes til han 'swallowed the anchor' - dvs sluttet å seile. I 1875 ble Draupner solgt til W.A.Thorsen som hovereder og fører, han hadde skipet til det forliste i Østersjøen i 1880. Lars ville gjerne skaffe en passende førerpost for sønnen Thorvald og i 1865 reiste han sammen med Lillesandsrederen Hans Jacob Hammer over til Storbritannia for å se på second-hand tonnasje for salg. De britiske rederne konsentrerte seg på denne tiden om linjefart med jernseilskip og dampskip, og kvittet seg med mange av de vanlige lastedragerne. I Liverpool bestemte de seg for fullriggeren Celuta, bygget i Canada i 1858 og den ble overtatt for 4000 pund. Lars og Hans Jacob skaffet 2/10 av kapitalen mens fire andre medredere fikk inn med hver sin tiendepart. Skipet ble seilt hjem til Lillesand og 30. mai 1865 fikk det nytt målebrev på 319,5 kommerselest og var d distriktets største. | Tellefsen, Lars Grimenæs (I4813)
|
| 2687 | Lars ble i 1837 fører på skonnerten "Aphrodite", eid av konsul Johannes Grøgaard i Lillesand. For samme reder fikk han i 1840 fram til 1845 føre den nybygde briggen "Eros". Da fikk han ansvaret for barken "Hermes" som seilte i langfart. "Hermes" var et godt skip, kobberforsterket med god seilføring og velutstyrte befalslugarer. Skipet var velegnet for emmigranter og i 1850 seilte kaptein Dannevig fra Lillesand med 130 emigranter til New York. | Tellefsen, Lars Grimenæs (I4813)
|
| 2688 | Lars bygslet 4 mellag i 1716 av Chr. Sæd, som hadde kjøpt Giskegodset på Vartdalstranda. I 1728 var han stevnet til tinget av soldat Ivar Rasmussen Barstad, fordi han hadde overfalt Ivar på hjemtur fra kirka. Saka ble utsatt. Året etter ble han stevnet igjen sammen med Ola Pålsen Festøy, av sorenskriver Eide, fordi de hadde grepet inn i hans embetsgjerning med å holde skifte og skaltet og valtet med dødsbo slik de selv ville. Denne saken ble også utsatt. | Lynge, Lars Simonsen (I2674)
|
| 2689 | Lars døde tidlig. Trolig er det han som ramla på sjøen på Oshammaren på Nes som smågutt. Det ble sagt at de fant den røde lua hans i sjøen. Kanskje hadde han stått der og fisket for det var en god fiskeplass. | Nes, Lars Berntsen (I13608)
|
| 2690 | Lars eller Laurits som de gjerne skrev på den tiden, bodde også på Dokkedal. Etter han også sønnen Halvor. Hans eldste sønn Aslak overtok farsgården, halve Dokkedal. | Dokkedal, Lars (Laurits) Halvorsen (I3216)
|
| 2691 | Lars er husmann med jord og blikkenslager. | Reistveit, Lars Jansen (I14628)
|
| 2692 | Lars er oppført som ølbryggeriarbeider. | Family: Lars Elias Johannessen / Betti Fredrikke Knudsen (F470)
|
| 2693 | Lars er trolig førstemann av ætten Inntjore. Han er nevnt på gården (bruket) Søre Inntjore i 1650, men ikke tidligere. Etter han har slekta sittet på bruket i 9 generasjoner, over 300 år. En av sønnene, Hans, kom til Morholt og kan følges der et par generasjoner. Av sønnene ellers, fra den eldste Anders og den yngre Torkel eller Terkel kan vi følge på Inntjore. | Inntjore, Lars Andersen (I4990)
|
| 2694 | Lars fikk bygsel på halve gården før 1664. Han arvet i 1688 en part i gården etter mora og fikk samme året skjøte av sine brødre Kristoffer og Jon samt en Jens Auensen på Bredtvet i Aker på deres arveparter. Han fikk skjøte på halve parten til stefaren 25.4.1692 for 170 dlr. | Skøyen, Lars Botolfsen (I7440)
|
| 2695 | Lars fikk bygselbrevet 20.11.1789 fra kjøpmann Gerdt Jansen og drev bruket (gnr 35 Kjellby, bnr 3) til sin død i 1799. Lars må ha vært en usedvanlig drivende kar. Han ble til vanlig kalt 'Gamle-Lars' fordi han var ungkar til han var 62 år. Det var vanskelig å skaffe såkorn fordi det var lite korn på Kjellby i denne uårsperioden. Lars for da ned til Sandalsnes og brøt opp to åkerlapper og satte opp et steingjerde rundt. Så bar han gjødsel fra Kjellby og dyrket korn der nede. Dette var opptakten til bosetting på Sandalsnes. Lars la seg også i selen for å forbedre buskapen, hanfikk kalver av god rase fra Danmark og alte opp en buskap det ikke fantes maken til i flere bygdelag. Lars ble viden kjent for dette, til slutt havnet ryktet også i København og Lars fikk sølvmedalje. Medaljen er ennå på Kjellby. På forsiden står det: 'Det Kongelige Danske Husholdningsselskab, oprettet XX IX MDCCLXIX' (20.9.1769). På baksiden står: 'Bevis paa en god Borgers udviste Patriotiske Flid'. | Kjellby, Lars Olsson (I1068)
|
| 2696 | Lars fikk skifteskjøte på Larsgarden, bnr 1 Volle, i 1861 for 500 spd. | Volle, Lars Simonsen (I24721)
|
| 2697 | Lars fikk skjøte av sin mor i 1782 på 2 mellag 6 3/4 mrk. for 35 rd. Han var lagrettemann i 1783. | Volle, Lars Simonsen (I24647)
|
| 2698 | Lars fikk skjøte på Strand nordre i 1759 for 380 rdl av sin mor. Hun hadde giftet seg opp igjen etter Oles død. Ved ekteskapet med Berte fikk han hånd om betydelige midler som han investerte i Nordre Strand. At han hadde drevet meget dyktig viste seg da han holdt skifte og ga fra seg eiendommen til sønnen Ole i 1791. Formuen var da 2367 rdl. | Strand, Lars Olsen (I15691)
|
| 2699 | Lars hadde bnr 9 Nærebø. | Lunden, Lars Johnsen (I9370)
|
| 2700 | Lars hadde en omtumlet sjømannskarriere i år med vekslende krig og fredstid. I 1809 førte han kaperkutteren "Dristigheden" for Heyerdahl og Stenersen. Den tok ingen priser og det ble ingen velstand av det. Etter det førte han flere skip, den siste var madam Stenersens skonnert som hun bygget etter mannens død og ble kalt "Stenersens Minde". Hus lnr. 49 og 264 i Strangata i Lillesand har Lars som eier i 1840. Lars og Alette hadde 10 barn hvorav 5 døde i ung alder. Etter Lars' død solgte Alette huset. | Krog, Lars Chrestensen (I1331)
|