Våre slekter
Notes
Matches 2,951 to 3,000 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2951 | Når Peder var 5 år fulgte han foreldrene til Viborg hvor hans far var blitt sogneprest. Der ble han i 11 år og ble undervist først av en student for senere å komme inn på Viborg katedralskole. Faren ble forflyttet til Finnås og Peder kom da til Bergen katedralskole. 1746 begynte han på universitetet i København. Etter 2 eksamener klarte ikke lenger hans far å holde Peder på universitetet og Peder kom da tilbake til Finnås. Etterhvert fikk han teologisk embedseksamen med laud og 1754 ble han personlig kapellan hos sin far. I 1759 ble han beskikket til assisterende og etterfølgende sogneprest i Finnås. Han tiltrådte hele embedet etter farens død i 1764 og ble prost i Sunnhordland i 1785. Peders temperament var hissig og oppfarende, men var samtidig prektig og samvittighetsfull som prest og menneske. Han tok f.eks. over sin fars gjeld i boet og betalte tilbake over 12 år slik at ingen kreditorer led noe tap. Peder og hustruen var også gode økonomer og fikk 4 sønner fram på universitetet. Ved sin død var det ingen arv, men alle kreditorer fikk sitt. I 1761 sendte Peder 'Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord Frugt Potatos at plante og bruge' i trykken. Han hadde fått sine første settepoteter fra prosten Hans Carsten Atkei Ullensvang i 1758. | Hertzberg, Peder Harboe (I2242)
|
| 2952 | Neste bruker av Brekka etter sine foreldre. Helvigs bror Niels overtok etter Helvig og Anders. (kildea). | Brekka, Helvig Marie Halvorsdatter (I5152)
|
| 2953 | Nevnt 1640-83 | Røyr, Sjur Jonson (I4531)
|
| 2954 | Nevnt i 1645 (skifte etter faren). | Ytre Nævesdal, Amund Jørgensen (I6344)
|
| 2955 | Nevnt i 1645 (skifte etter faren). | Ytre Nævesdal, Peder Jørgensen (I6345)
|
| 2956 | Nevnt i 1645 (skifte etter faren). | Ytre Nævesdal, Simon Jørgensen (I6346)
|
| 2957 | Nevnt i 1645 (skifte etter faren). | Ytre Nævesdal, Ingeborg Jørgensdatter (I6349)
|
| 2958 | Nevnt i dokumenter 1587. | Nærebø, Torje (I6302)
|
| 2959 | Nevnt i odelsk. i 1624. | Tjore, Nils Aanonsen (I9163)
|
| 2960 | Nevnt også i 1836 i jorde nr 5 (største jorda 2 pund). | Olavson, Stefan (I10575)
|
| 2961 | Nevnt på Nævesdal i 1649 og på Suplandfoss (Åmli) i 1657. | Ytre Nævesdal, Torvild Jørgensen (I6347)
|
| 2962 | Nevnt som lagrettsmann i 1606. I 1610 eier han 1h i Ø. Nævesdal, i 1624 er det økt til 2h. Han har da trolig overtatt den hud som broren Nils eide i 1610. I odelsmtl. 1624: Peder Ommundsen Ø. Nævdal eier odel i Ø.N. 2 huder, på hans kvinnes vegne i Helleland, i Landvig sogn 1/2 h, i Birkelid s.sted 1/2h; på hans barns vegne i Birketveit i Fjære sogn 2 h., i Hallsmark i Sillingdalen (Sylling i Lier) 2,5h., på hans søsters vegne i Vestre Mørefjær i Tromøy sogn 1/2 h. | Øvre Nævesdal, Peder Ommundsen (I6337)
|
| 2963 | Nicoline døde hos sin (halv)søster Maria Elisabeth Riis og hennes mann C. P. Riis på Nymark på Tysnes. Nicoline var ugift. | Hertzberg, Nicoline Marie (I2209)
|
| 2964 | Niels er enkemann. Martha er også enke. Faddere var Thomas Rasmussen Retvedt og Povel Hansen Gudsrud. | Family: Niels Gullesen Retved / Marta Larsdatter Berger (F2228)
|
| 2965 | Niels fikk bygselbrev på bnr 2 Tyløy, 'Napsøy', 21.09.1809 fra sogneprest Dahl (i Eivindvik) på 'et umatriculeret Plads under Nappen'. Far til kona Dorte, Hans Hansson, var lensmann fram til 1804 og Niels ble lensmann etter ham fram til 1838. De bodde på Tyløy til 1818. Da flyttet de til Byrknes og tok over bnr 11 Børtnes, 'Skrobberhaug', og drev det til 1830. I 1822 skulle lensmannen sørge for vakt over Gjest Baardsen en tid, men vaktholdet var ikke bedre enn at både Gjest og en medfange, Sven Olsen Brække, rømte. Niels ble tiltalt for a) 'Uforsvarlig og skjødesløs bevoktning af de bekjent tyver og tugthusslaver Gjest Baardsen, Sogndalsfjæren, og undvigt slave Sven Olsen Brække.' og b) for å ha gitt falske regninger over skyssutlegg medå føre fangene til Sogndal i mai 1821; '..til nogen undskyldning for lensmanden tjener at de vakthavende forlot vakten før den avløsende vakt kom, og at de ikke havde meldt af til lenmanden før de forlot vaktstedet'. (Sitater fra rettssaken). Retten dømte lensmannen Niels ttil å betale 50 spd. til Eivindvik fattigkasse, dessuten skulle han betale tilbake 3 spd. han hadde regnet for mye i skyssutlegg. Gullak Colbeinson, Iver Knutson,Henrik Andersson (alle fra Fivelsdal) og Ole Olsson Merkesdal hadde forlatt vakta før skifte så de ble dømt til fengsel i 8 dager på vann og brød. Det samme ble Tor Iverson, Jon Larsson og Aslak Larsson (alle Bremnes) som ikke hadde møtt til vakt til tross for godt vær. Alle 8, 'en for alle og alle for en', måtte også betale 114 spd. i saksomkostninger. Saken havnet i høyesterett ogdet sies at flere av de tiltalte måtte gå fra gård og grunn. Bnr. 11 ble verdsatt til 130 spd. for 27 mk. smør i 1826. Staten eide alt. Fra 1830 bygslet Niels halve bruket og satt trolig med dette til sin død. | Lindseth, Niels Carlsson (I669)
|
| 2966 | Niels førte briggen Søskummeren av Arendal inntil han i 1838 ble slått overbord av en brottsjø i Biscaya og forsvant. | Dannevig, Niels Tellefsen (I4810)
|
| 2967 | Niels Hertzberg er en velkjent skikkelse i norsk historie. Han ble født på Finnås (Moster - Bømlo) mens hans far var sogneprest der. Niels fikk privatundervisning av sognepresten til Stordøen, Hans Paludan, senere av cand.theol. Werner Hosewinkel Christie som også lærte Niels å tegne situasjonskart siden han var 'landkonduktør' og noe fransk og engelsk. Kom til Bergen Skole 1776, ble dimittert av rektor Boalth for universitetet i 1778 og i løpet av 8 måneder tok han de to første eksamener og reiste hjem i 1779 da hans far ikke lenger hadde råd til å ha ham på universitetet. Niels underviste da sine søsken, han tegnet kart over Finnås prestegjeld som ga ham 40 rdl. Han studerte også gresk og latin selv. I 1780 dro han til København, han planla å bli landmåler assistent, men istedet ble det teologisk embetseksamen i 1783 og i 1784 ble han pers. kapellan hos sin far i Finnås for 3 år. I 1786 ble han kalt til Rosendal av grev Markus Gerhard Rosenkrone (utenriksminister 1780 - 84) som sogneprest i Kvinnherad. Der ble Niels til 1804. Da ble Niels' bror, Peder Harboe, hans etterfølger og Niels utnevnt til sogneprest i Kinsarvik (Ullensvang). I 1806 ble han medlem av Norske Videnskapers Selskap i Trondheim, 1810 prost i Hardanger og Voss, 28.01.1811 ridder av Dannebrog orden. Han ble valgt til det overordentlige stortinget i 1814. I 1815 opprettet han et bibelselskap i Ullensvang og fikk 200 bibler trykt på norsk i det engelske bibelselskapet. Niels var en begavet mann, han hadde gode evner i mange fag og var ikke lite av en polyhistor. Han skrev og talte gresk, latin, fransk, tysk og engelsk - hadde gode kunnskaper i medisin, fysikk, kjemi, astronomi og landmåling. Han var også kjent som gartner, snekker og generelt nevenyttig. Samtidig var han beskjeden og ble karakterisert som den merkeligste prest Hardanger har hatt. Han var impulsiv og hadde satirisk lune, noe som ofte brakte ham i uleilighet, ofte angret han i ettertid på noe han hadde sagt eller gjort. Da Niels søkte embedet i Kinsarvik ga biskop J. N. Brun ham denneattesten: 'Skal Kingservik være et honorarium for den bergenske geistlighets mest talentfulle menn, så er unektelig hr. Niels Hertzberg mannen'. Han har gjennom sitt liv produsert en mengde skrifter og vitenskapelige verker. Niels har publisert mange skrifter, her kan nevnes: 1. Avhandling om vaksinasjon i Sunnhordland og Hardanger, 1802. 2. Biografi om sin far i 'Fallesens Magazin', 1803 3. Meteorologiske bemerkninger og en fysisk avhandling i magasinet for naturvidenskapene 1824 og senere i 'Historisk-philosofiske samlinger', 5. del om hans 15-årige meteorologiske observasjoner, barometer- og termometerobservasjoner, 1813. 4. Anonym brosjyre om å overgå til Sverige og gi kongen av Sverige suverenitet, Bergen 1814 5. Høydekart over jordens fjell, især de høyeste i Norge, 1825. 6. Oversettelse av Bretons 'Excurtions of Australia' med anmerkninger og oversetterens biografi, 1835. Den 21.12.1832 tok han avskjed med sitt embete. De siste leveårene var han blind. | Hertzberg, Niels Pedersson (I2202)
|
| 2968 | Niels og Mari drev Gulen gnr 82 (Li) bnr 7 fra 1812 til 1838. Eivindvik kirke eide alt. | Nordgulen, Mari Olsdotter (I531)
|
| 2969 | Niels overtar Nørholmen etter morens død i 1769. Enkemannen Jørgen Pedersen overtar de underliggende plassene Vågsnes, Koksnes, Krømpe, Knardal og Rappestad. Han bosatte seg senere på Hove hos sin eldste sønn Tellef. Fikk i 1788 kongelig bevilling til å drive en bygdesag på gården, men bare så lenge de omkringliggende odelsskoger uten skade kunne avgi nødvendig tømmer, at alle bord ble skåret vannkantet og at det ikke ble utført. Sag og stem ble ødelagt ved en flom noen få år senere. Da han døde besto buskapen av 3 hester, 10 kuer, 2 kviger, 1 stut, 2 kalver, 10 sauer, 5 lam, 10 geiter, 4 kid og 1 svin. Løsøre for 422-0-8 rdl. Jordgodset var 3 hud i Nørholmen, satt til 1080 rdl. | Nørholmen, Niels Tellefsen (I1398)
|
| 2970 | Niels overtok Christianssæde (Taastrup) etter sin svigerfar omkring 1440. | Kabel, Niels Lauridsen (I5448)
|
| 2971 | Niels utvandret til Australia og endret sitt navn til Peter Archibald Lawson. | Larsen, Niels Hertzberg (I23929)
|
| 2972 | Niels var bruker i Gulen på gnr 82 Li, bnr 7, fra 1812 til 1838. Niels var også klokker. I 1826 var bruket verdsatt til 130 spd for 1/2 l smør. Eivindvik kirke eide alt. Skylden var omreget til 1-1-20 skdl i 1838. | Midttun, Niels Lasseson (I530)
|
| 2973 | Niels var enkemann etter Sigri Torgersdtr. Rustad. Forlovere var Anders Gullesen Hanekrop (bror til brudgom) og Thomes Rasmussen Retved. | Family: Niels Gullesen Retved / Ragnhild Erichsdatter Raalstad (F2227)
|
| 2974 | Niels var skipsfører. Bodde en tid på Hesnes, men flytta til Kalvehagen i Eide. | Holvig, Niels Gjerulfsen (I5924)
|
| 2975 | Nikolai fikk bruke et stykke jord av Endregarden (bnr 3) på Melbø. Ellers drev han som murer. Han forbyet husmannsfestet i 1891. | Melbø, Nikolai Olsen (I13038)
|
| 2976 | Nikolai var født på Midttun. Etter at Anne døde giftet han seg på nytt og ca 1910 flyttet han og den nye kona og en datter til Tveit. | Midttun, Nikolai Jørgensson (I1909)
|
| 2977 | Nils ble prest i USA. (kilde1). | Blomholm, Nils Lasseson (I544)
|
| 2978 | Nils eide og bebodde en tredel av Landvik gård, Hommedals prestegjeld i Nedenes. | Friis, Niels Jacobssen (I1487)
|
| 2979 | Nils falt i 7-8 års alderen gjennom en åpen kjellerlem og fikk sterke rystelser som førte til at han var stammete. I 1837 kom han til Kristiania hos dr. Bannsmann fra Hannover som kurerte ham for stammingen og andre talefeil. 10 år gammel i 1837 ble han sendt over fjellet til Kristiania under oppsyn av hardingen Åmund Åpedal og kom etter et par måneder hjem igjen og var kurert. Nils begynte på Bergen Borgerskole i 1836 og gikk senere i 1841 over til Katedralskolen hvor den bekjente Holmoboe var rektor og Lyder Sagen var overlærer. I sin skole tid var han mye sammen med familien til president Christies bror, tollkasserer Christie. En av denne familiens sønner var den senere berømte arkitekt Christie i Trondheim. Etter farens død flyttet moren til Bergen i 1842. Nils ble student i 1846 og valgte teoligi som studiefag. Han tok to eksamener med beste karakter og fikk teologisk embedseksamen i 1851 med ren laud. Under sin studietid var han også lærer og huslærer hos sogneprest Ole Storm i Laurdal, fra 1848 og i vel et år. Da Jørgen Moe sluttet som lærer på krigsskolen i 1853 ble Nils tilbudt denne stillingen. Han fikk samtidig tilbud om universitetsstipendiati teologi, men Nils ønsket ikke vitenskapelig teologi og valgte derfor stillingen ved krigsskolen. I august 1860 ble han ansatt somlærer ved Asker seminarium. I Asker var han også i flere år ordfører i Bærum kommune. I 1866 fikk han statstipend til Sverige, Danmark, Prøyssen og Sveits for å studere moderninsering av lærerseminariene. Under utenlandsoppholdene ble han i 1867 utnevnttil bestyrer av lærerseminariumet på Hamar. På Hamar kom han opp i striden som raste mellom følkehøyskolene, dannet av Grundtvig, og statens alemutdannelse.Da Nils hadde fått lærerkursene i sving, begynte han å samle studentene til idrettsøvelser. I 1873 ble han kalt til ekspedisjonssjef for skolevesenet av statsråd Essendrop. Han ble i 1876 lærer i pedagogikk ved Det praktisk-teologiske seminar, en stilling han hadde til 1882. Han ble ridder I av St. Olaf for fortjeneste innen skolevesenet 18.10.1877. 30.01.1882 ble Nils statsråd for Kirkedepartementet i regjeringen til Selmer. Han ble sammen med regjeringen forøvrig satt under tiltale ved riksrett i 1883 og -84 for følgende 3 tiltaleposter: 1. Regjeringen hadde nektet sanksjon på grunnlovsbestemmelsene om statsrådenes deltakelse i Stortingets forhandlinger 2. nektet å utbetale de bevilgede beløp til folkevæpningssamlagene og Centralforeningen til utbredelse av legemsøvelser og våbenbruk 3. for kun delvis å ha tatt til følge Stortingets beslutning om jernbanens centralstyrelse. For Nils sin del kom kun punkt 2 og 3 til anvendelse da den første posten var avgjort før hans inntrden i Regjeringen. Dommen falt 01.04.1884 og Nils ble illagt en bot på kr. 8.000 pluss 200 kr. i omkostninger. En innsamling i Høyrepartiet ble boten og omkostningene sikret dette innbetalt til statskassen. Nils mente at dette var en meget urettferdig dom og det gikk meget inn på ham. Den 03.04.1884 ble han igjen utnevnt til statsråd og medlem av Schweigaards ministerium, også denne gangen i Kirkedepartementet. Ministeriet gikk av igjen 26.06.1884 når Johan Sverdrup dannet sin første regjering. Nils fikk pensjon fra 1888. | Hertzberg, Nils Christian Egede (I2212)
|
| 2980 | Nils fikk bruket etter sin far i 1847. Det hadde 20 mål åker og dyrket england og 105 mål naturlig england. De fikk 2 lass med høy på utslåtter. Havnegangen ligger høyt til, men er ellers bra. Bruket er tungbrukt. Elva gjør skade av og til heter det. | Romestrand, Nils Jørgensen (I12057)
|
| 2981 | Nils fikk bygsel på Kalhovda i 1851 fra Orlaug Olsdtr. Sætre mot kår for Sjur Andersson og kona samt Orlaug. | Kalhovda, Nils Jørgensen (I7869)
|
| 2982 | Nils fikk halve farsgården i 1798, men solgte et par år senere og flyttet fra. | Nærebø, Nils Povelsen (I9418)
|
| 2983 | Nils har slipp og motorverksted på Mongstad, Lindås. | Kalhovda, Nils Rasmussen (I7970)
|
| 2984 | Nils kalles stundom husmann og sundom inderst. Han kjøpte seg gardsbruk på gården Støldal i Sogn(?). Han hadde nok barn født på Støldal. På sine eldre dager flyttet han tilbake til Masfjordenog bodde på I. Haugsdal, visstnok på en plass som hette "Vångjæ". | Store Matre, Nils Henrikson (I7879)
|
| 2985 | Nils kjøpte Løvestad gård i 1808 og selger den videre til stesønnen Tosten Tostensen i 1831. Tostens bror Andreas overtok Hanecrop i 1815. | Holt, Nils Pedersen (I7007)
|
| 2986 | Nils Olaus må ha blitt arrestforvalter i 1892-93 i nr. 211 (Stor Gade). Nils Olaus kom fra gården Eidsvig ved Ålesund. Han hadde vært skomaker både i Christiania og i København før han i 1879 begynte hos svenske Nils Johan Elfstrand i Storgaten 62 (senere Samvirkelaget). Deretter var Nils Olaus ansatt hos skomakermester Simonsen i nr. 211, som han kjøpte i 1896. I 1928 kunne Nils Olaus markere 35 års tjeneste som arrestforvarer og vaktmester for Grimstad hjelpefengsel, som det også het. I løpet av de 35 årene fra 1893 hadde 2307 personer overnattet i husvillarresten, mens 4544 mennesker hadde "besøkt" den vanlige arresten. | Karlsen, Niels Olaus (I1187)
|
| 2987 | Nils overtar Reitvet etter sin far da han dør i 1746. Broren Anders overtok Hankrop. | Retved, Niels Gullesen (I7016)
|
| 2988 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Nils Olsson Eide / Living (F62)
|
| 2989 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8767)
|
| 2990 | Nils var av Omre ætta på Hesthagen.| | Hesthagen, Nils Christensen (I24173)
|
| 2991 | Nils var bakersvenn og gift tidligere. Første kone døde, skifteattest av 11/9 1900. Familien bodde i Reperbanen 13, Trondheim ved dåpen til Gunhild og Mina. | Aas, Nils Christian Andreassen (I14475)
|
| 2992 | Nils var bruker på Elnes fra 1715 til ca 1755. Nils betalte 2 dlr. i krigsskatt i 1716 så øhonomisk klarte han seg bedre enn de fleste. Bare 4 bønder i Hakadal betalte mer. 1.8.1731 var det synfaring på Elnes. Gården hadde god havn og skog, kvern til eget bruk og to husmannsplasser, Sandbekken og Steffenstua. Takst 300 dlr. Nils fikk en halv tønne bygg og en tønne havre i nødsåret 1742, men hadde ikke betalt det ti år etter. Bygsla ble i 1750-årene overtatt av en Lars Hansen. | Elnes, Nils Larsen (I6213)
|
| 2993 | Nils var en av de mest kjente hestekarene i Jølster, han fikk 1. premie for merra Ingrid. Alet fram mange gode dyr sammen med Samuel S. Veiteberg. | Befring, Nils Andersen (I23151)
|
| 2994 | Nils var fetter til Hans Otto Strand og kjøpte Søndre Strand i 1895, sammen med sin svoger Tarald Nilsen (Tarald smed). Fra 1911 var Nils ene-eier. | Otterstad, Nils Olufsen (I8715)
|
| 2995 | Nils var skipper og gårdbruker på Morholt i 1875. | Nærebø, Niels Nielsen (I4656)
|
| 2996 | Nils var skipsfører. Sluttet å seile i 1916 og bosatte seg i Grimstad der han ble leder og forretningsfører for Grimstad Telefonselskap. | Dannevig, Nils Nielsen (I7647)
|
| 2997 | Nils vokste opp på Amundgarden i Sætre for mora døde mens Nils var nyfødt, men var nok fra Sæss-Nilsgarden i Nøre Vartdal. Han var brorsønn til Amund som drev bruket før han. | Family: Nils Nilsen Sætre / Anne Olsdatter Volle (F2314)
|
| 2998 | Nils' ekteskap med Brite var hans andre. Det første ekteskapet var med Ingelev Knudsdtr Krogset. De hadde 6 barn. | Lille Engeset, Nils Olsen (I4403)
|
| 2999 | Nordre Søbakken, gnr 24-9. Denne eiendommen går tilbake på en gammel husmannsplass under Nordre Strand. Den første husmannen er var Knut Olsen, som fikk bruke denne plassen av sin bror Lars Olsen på Nordre Strand. | Family: Knut Olsen Strand / Jøran Olsdatter Ilsås (F5131)
|
| 3000 | Norges sendemann til Madrid. | Lie, Michael Strøm (I23550)
|