Våre slekter
Notes
Matches 3,051 to 3,100 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 3051 | Ola fikk bygselbrev på bruket (gnr 114 Nyhamar bnr 1) i 1736 fra sogneprest Blomgren. Ola og Magdeli drev bruket til 1749. (kilde1). | Nyhammer, Ola Torkjelsson (I864)
|
| 3052 | Ola fikk skjøte etter sin far 02.12.1796 for 72 rdl + kårbrev (29.11.1796). Ola var gift med Kari Jonsdtr. Midttun 24.06.1799, men han døde samme året. Ola har ingen barn etter seg. (kilde1). | Midttun, Ola Lasseson (I1987)
|
| 3053 | Ola fikk skjøte på bruket (gnr 65 Merkesdal bnr 1-4) 02.12.1779 fra sin far og drev det til 1814. Den 15.07.1791 var han saksøkt for å ha lagt 'for tidlig' med kona, Haldis. Han tilsto, men slapp bøter fordi han var matros i kongens tjeneste. | Merkesdal, Ola Olsson (I1157)
|
| 3054 | Ola fikk skjøte på bruket i 1814 og drev til 1860. I 1826 var det verdsatt til 110 spd for 18 mk smør og Ola eide alt selv. | Merkesdal, Ola Olsson (I1159)
|
| 3055 | Ola fikk skjøte på Endregarden (bnr. 3 Melbø) i 1842 av sin far for 230 spd. I sin ungdom var Ola til sjøs i lang tid, sammen med sin bror Ingebrikt. | Melbø, Ola Endresen (I24917)
|
| 3056 | Ola fikk skjøte på Nytun, bnr 11 på Barstad, i 1903. Bruket ble fraskilt fra Ingridgarden i 1902. | Melbø, Ole Elias Nikolaisen (I13052)
|
| 3057 | Ola og Even Amundsen på Negarn solgte i 1830 en skogteig av Ask Skog (bnr 2) til Jens Gulbrandsen Nordby. I den lå en eng kalt Dammyra. Det året han døde, 1851, skyldsatte arvingene en part (Petterstua) som var solgt til svigersønnen Hans Pedersen. | Ask, Ole Gulbrandsen (I6087)
|
| 3058 | Ola og Larine var innom Kvistad før de fikk bygslet halve Mongsgarden på Skylstad. De døde begge to som kårfolk på Skylstad og bruket gikk igjen tilbake til hovedbruket. | Family: Ola Ananiassen Saure / Larine Mortensdatter Frøland (F4047)
|
| 3059 | Ola og Margreta bygsla en plass under bnr 3 på Steine, Gulen og fikk bygslebrev 26.10.1852 fra broren til Ola; Lars Johannesson. Ola og Margreta bygde stove og løe og dreiv plassen til 1869. Da reiste de tilbake til Litle Sleire og bygsla ættergården hennes. De hadde barna Marta og Johannes med seg. | Store Matre, Ola Johannesson (I8197)
|
| 3060 | Ola og Oline bygslet plassen Rynningvika på Ormhammeren, et stykke fra hovedgården Rynningen. | Nes, Ola Berntsen (I13614)
|
| 3061 | Ola og Othilie overtok Rekstad i 1963. | Family: Ola Rickard Einarsen Strand / Othilie Johansen (F5219)
|
| 3062 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1028)
|
| 3063 | Ola overtok bruket i 1932. Etter at utmarka var skiftet i 1949 satte de ut flere tuden skogplanter. Ola drev sildefiske, ofte både vinter og sommer. (kilde1). | Molde, Ola Kristofer Hansson (I430)
|
| 3064 | Ola Persson overtok bnr 3 på Kjellby (gnr 35 i Gulen) i 1733. Bruket var opprinnelig heimfestet til en Per (f.1619) som var bruker rett etter 1645 og til 1675. Han var gift med Marte og hadde to barn, Per f.1645 og Guri, nevnt i manntallet 1715 uten ektemann. Sønnen Per overtok så omkring 1675 og satt med bruket fram til 1700. Bruket ble da delt mellom to brødre, visstnok fra Humledal, men det er noe usikkert. Ola Persson samler så bruket igjen når han overtar i 1733 og driver det til 1775. | Merkesdal, Ola Persson (I1680)
|
| 3065 | Ola Sveinsson var bruker (51 bnr 4) noe før 1670 for det året dro Hans Henriksbø, svogeren hans, ham for retten for en gjeld på 4 rdl. Ola satt med bruket til 1706. | Dale, Ola Sveinsson (I2033)
|
| 3066 | Ola var bruker (14 Dingja bnr 1) i 1648 og trolig fram til 1680. I 1657 betalte han 1 rdl. 1/2 ort 6 skl. i feskatt. Matr. 1667 forteller at gården hadde noe tømmerskog og en 'Aargangs Quernbaeck'. Kverna var nok en god inntektskilde siden den er nevnt spesielt og feskatten tyder på at Ola var en velstandsmann. | Dingja, Ola (I2183)
|
| 3067 | Ola var bruker omlag 1610-1660, hvoretter sønnen Mons overtok. De første årene drev han kanskje bruket sammen med en Mikkel. Ola var gift med Kari. I 1657 foret de 1 hest, 6 kyr, 6 geiter, 6 sauerog betalte 4 mk 2 skl i feskatt. Ola og Mikkel er nevnt i tiendemanntallet 1612/13. | Vatsvik, Ola Rasmusson (I337)
|
| 3068 | Ola var bruker omlag 1738 til 1742. Det var skifte etter han 10.09.1742. (kilde1). | Fallebø, Ola Eiriksson (I2102)
|
| 3069 | Ola var fisker. Han var født på Buskøy, men mora, Hylleborg, giftet seg på Gåsvær med Knut Olsson Bjørkum da Ola var 4 år gammel og han vokste opp hos Knut. Ola kom til Hugøynes fra Gåsværrundt 1882. Det er mulig Ola kjøpte stua til Jakob Thomasson på Hugøyneset. Ola drev mye fiske sammen med halvbroren Nils. På Hugøy fikk Ola festeseddel av Elias Nilsson i 1898. Han skulle betale kr. 6 årlig + 2 arbeidsdager og kunne ha en ku og en sau med lam i hage. I FT1910 står Ole Tonning oppført som fisker på Gåsvær og bodde på Hugøyneset (gnr 59,1 - Stensøen) sammen med kona Dorthea Pedersdtr. Tonning (Mårstig) og datteren Anna O Tonning. Datteren Anne stelte for foreldrene, også etter at Ola ble enkemann i 1925. Anne døde etter en operasjon i 1932. | Tonning, Ola Olsen (I558)
|
| 3070 | Ola var fra Bjertnes og svigersønn til Lars Gudbrandsen som på grunn av "alder og sykelighet" overlot bygsla av Østre Kirkeby (Innistua), gnr 58 bnr 1 og 2 i Nittedal, til Ola og tok føderåd, bl.a. løkka i det vestre Kilelendet, halve Vesleenga og noen hus på gården. Ola fikk kongeskjøte på Innistua 25.1.1804 og ga obligasjon på hele kjøpesummen, 1400 dlr, som skulle betales til det halve innen to år. I hungersåret 1808 fikk han 3/4 tønne havre på kreditt. Året etter oppga han en inntekt på 350 dlr. og måtte ut med 5 dlr. i skatt. Nest eldste sønnen Jens overtok gården for 1200 dlr. og føderåd. | Kirkeby, Ola Jensen (I7710)
|
| 3071 | Ola var i Amerika i flere omganger, men kjøpte seg bruk på Kleiva i Naustdal. | Paulen, Ola Tollefsen (I23128)
|
| 3072 | Ola var innrullet båtsmann. De fikk bygslebrev på bruket (gnr 82 Li, bnr 3) 16.08.1706 fra mag. Nikolai Stabel og drev det til 1733. I 1718 var bruket på 1 pd. 12 mk. smør. I 1719 ble Ola saksøkte av sogneprest Stabel for en skyss han ikke hadde utført samt noe gjeld, men lensmann Ola Haugsdal, Ivar Eide og Mons Rørtveit kavert for 'Ole Lies fredelighed og skikkelighed' så Ola slapp lett fra det. | Vilsvik, Ola Andersson (I858)
|
| 3073 | Ola var innrullet båtsmann. De fikk bygslebrev på bruket (gnr 82 Li, bnr 3) 16.08.1706 fra mag. Nikolai Stabel og drev det til 1733. I 1718 var bruket på 1 pd. 12 mk. smør. I 1719 ble Ola saksøkte av sogneprest Stabel for en skyss han ikke hadde utført samt noe gjeld, men lensmann Ola Haugsdal, Ivar Eide og Mons Rørtveit kavert for 'Ole Lies fredelighed og skikkelighed' så Ola slapp lett fra det. | Family: Ola Andersson Vilsvik / Anne Sjursdotter Lid (F222)
|
| 3074 | Ola vokste opp i Hersvik, men var trolig født på Verkland og ble med sine foreldre til Hersvik i 1829. Ola overtok bruket (gnr 55 Hersvik, bnr 8) etter sin far ved at Ola kjøpte det av lt. Hertzberg i 1851 for 180 Spd. Han giftet seg med Marie 1 år etterpå. I folketellingen 1875 finner vi Ola og Marie med 5 barn hjemme. De hadde 4 kyr, 2 kalver og 8 sauer. De sådde 2 tønner havre og 1/2 tønne poteter. De fikk i alt 10 barn. I 1884 skjøtet Ola bruket over til sønnen Jon. Kjøpesummen er nå kr. 800, en rimelig far-til-sønn pris. Summen skulle betales når og hvis faren krevde det. Ola og Marie fikk kår. | Verkland, Ola Jonsson (I1875)
|
| 3075 | Olaf arbeidet en periode som volentør på en limfabrikk og som rørlegger ved Kristiania Gassverk hvor han var aktivt med i Gassverkarbeidernes forening. I Garverforeningens beretning for 1903 - 1928 står det: "Olaf Torstensen var en av dem som tok de største tak ved utviklingen av foreningen i årene 1914 - 16 da han var foreningens formann, og han var også fra 1918 til 1924 foreningens kasserer. Han har ellers deltatt i forhandlinger, komiteer og vært representant i de fellesorganisasjoner som foreningen er tilsluttet. Delegat til DNA's 23. ordinære landsmøte i Kristiania 1918". Han hadde diverse verv i Sagene Arbeidersamfunn og satt i 1.mai komiteen i flere år. Dødsannonsen i avisa: "Rørlegger ved Oslo Gassverk Olaf Torstensen er død, 49 år gammel. Han var født på Sagene og bodde der hele sitt liv. Som den energiske mannen han var, hadde han en rekketillitsverv. I mange år var Torstensen bedriftssykekassens leder, sin organisasjons formann og senere kasserer. Hans hukommelse var fenomenal, og for sine omgivelser var han et leksikon. Spør Torstensen, het det på arbeidsplassen. Han var rettlinjet og humørfylt i mot- og medgang. Følget blir stort, når han mandag senkes i jorden på Nordre gravlund." | Torstensen, Karl Johan Olaf (I36)
|
| 3076 | Olaf bodde i Etterstadgt 14 da han ble døpt. Faddere var: "Pige Tora Aamot, pige Emma Aamot, Cigarmager Håkon Aamot, Tobakkjører Ivar Aamot. | Torstensen, Karl Johan Olaf (I36)
|
| 3077 | Olaf og Oddny kjøpte Rønningen under Økset og er gnr 19 bnr 28, i 1945. | Svanåsbakken, Olaf Olufsen (I15991)
|
| 3078 | Olaf overtok gården i 1922 for kr 445.000,-. Han var den første som gikk landbruksskole (Jønsberg). Han giftet seg med huslærerinnen på gården. | Indseth, Olaf Pedersen (I8729)
|
| 3079 | Olaf var misjonær i Kina 1908 - 1914 og døde der. (kilde1). | Rød, Olaf Olsson (I657)
|
| 3080 | Olav ble fostret opp av Ole Lasseson Torven og Berte Helene Jørgensdotter Ånneland på Midtbø. (kilde1). | Lid, Olav Håkon Olsson (I632)
|
| 3081 | Olav drev Jakobgarden på Moane etter sin far, fra 1939 til 1973. Han hadde både agronom- og lærerutdanning. Han var lærer og klokker i Berkåk, Sør-Trøndelag. Der traff han Mali. | Family: Olav Holger Jakobsen Nordang / Mali Skamfersæter (F4165)
|
| 3082 | Olav fikk skjøte på Endregarden (bnr. 3 Melbø) i 1908 for kr. 3.000. Han var lærer i Barstadvik. Sanglærer. I en tid var han formann i Sunnmøre fril. ungdomssamlag. Ordfører i Vartdal 1911-12 og kjent foredragsholder. Se også Vartdal skulesoge. | Myklebust, Olav Olsen (I24935)
|
| 3083 | Olav Hunger (født ca. 1050, død 18. august 1095 var konge av Danmark etter sin bror Knut den hellige fra 1086. Han var sønn av kong Svein Estridsson og var den tredje av kong Svein Estridssonsfem sønner som ble konge av Danmark. Olav Hunger ble gift i 1086 med Ingegjerd Haraldsdatter, datter av kong Harald Hardråde. Paret hadde ingen kjente barn. Etter Olavs død giftet Ingegjerd seg med den svenske kongenFilip; også dette ekteskapet ble barnløst. Olavs bror Erik Eiegod ble konge etter ham. | Sveinnsson, Kong Oluf I av Danmark (I3692)
|
| 3084 | Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066.Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disseførste årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge iEngland, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet tilpaven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge. Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge.Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være bådelystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig. Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten.Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Håkeby, Tanum i Båhuslen. Han ble senere begravd i Nidaros (Trondheim). | Kyrre, Kong Olav III Sigurdsson (I2668)
|
| 3085 | Olav Magnusson (født title="1099" href="https://no.wikipedia.org/wiki/1099">1099, død title="22. desember" href="https://no.wikipedia.org/wiki/22._desember">22. desember title="1115" href="https://no.wikipedia.org/wiki/1115">1115 i title="Nidaros" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nidaros">Nidaros) var konge av title="Norge" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Norge">Norge fra title="1103" href="https://no.wikipedia.org/wiki/1103">1103 til title="1115" href="https://no.wikipedia.org/wiki/1115">1115. Olav var sønn av kong title="Magnus Berrføtt" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Berrf%C3%B8tt">Magnus Berrføtt, og ble tatt til konge sammen med de eldre brødrene class="mw-redirect" title="øystein I" href="https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_I">øystein I Magnusson og title="Sigurd Jorsalfare" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Jorsalfare">Sigurd I Magnusson Jorsalfare. Han døde kun 16 år gammel og blir av den grunn flere steder ikke regnet med i den offisielle norske kongerekka, han har heller ikke fått noe nummer. De eneste norske myntene vi kjenner fra perioden bærer Olavs navn. | Magnusson, Olav (I8828)
|
| 3086 | Olav og Sygni tok over bruket Virkesdal 52-3 når de giftet seg. Olav drev det til 1949. (kilde1). | Molde, Olaf Andreas Olsson (I414)
|
| 3087 | Olav Sjursson er oppført som bruker til gnr 111 Vilsvik, bnr 1 i 1610-1638. (kilde1). | Sjursson, Olav (I902)
|
| 3088 | Olav var gift før 1645 og brukte i 1666 1/2 hud i østerhus. | Østerhus, Olav Andersen (I9347)
|
| 3089 | Olavius fikk skjøte på bruket, Grytebust bnr 5 Leitet, i 1900. Han fikk motorbåt i 1904 og var en initiativrik fisker, men la også ned stort arbeid i gården. 60 mål dyrket han opp og det var før de brukte maskiner. For arbeidet fikk han diplom og pokal fra Møre og Romsdal Landbruksselskap i 1960. | Grytebust, Olavius Sivertsen (I12415)
|
| 3090 | Ole ble bruker av gnr 32, Nedre Austgulen, bnr 3, 1849 - 1876, etter sin far. I 1868 var bruket 5 3/4 + 18 1/2 = 24 1/4 dekar. Det hadde ikke dyrkingsjord, men i utmarka høstet de 117 våger høy. Krøtterhavna var felles med bnr. 1. De hadde skog til husbruk, men ikke til ¥ selge. Bruket manglet fiske og fiskerettigheter, seterveien var lang og tung og de var plaget av meinis, men ellers var bruket lettbrukt og vanlig godt drevet. Buskap var 1 hest, 7 kyr og 13 sauer. | Austgulen, Ole Sjursson (I1893)
|
| 3091 | Ole er enkemann | Family: Ole Johnsen Harildstadeie / Barbra Larsdatter Haraldstad (F2311)
|
| 3092 | Ole er inderst og fra Gaasevær/Buskøy i Askvoll. Hun er fra Maurstig, Solund. | Family: Ola Olsen Tonning / Dorthea Pedersdotter Maurstig (F151)
|
| 3093 | Ole er nevnt som bruker av gnr 11 - Lie, bnr 1 (Stranda) i 1614. | Opshauglid, Ole (I4530)
|
| 3094 | Ole er oppført som Sergeant i Haralds dåp 21. august 1853. | Aamodt, Ole Michaelson (I2871)
|
| 3095 | Ole er oppgitt som Commandersergeant i dåpen til Henrik Waldemar i 1855. De bor nå i Vognmandsgaden. | Family: Ole Michaelson Aamodt / Kirstine Elisabeth Carlsdatter Pinckert (F797)
|
| 3096 | Ole er styrmann i 1885. | Bie, Ole Karelius (I3731)
|
| 3097 | Ole fikk en skogpart (bnr 7) av svogeren Peder i 1872. | Lund, Ole (I7525)
|
| 3098 | Ole fikk skjøte av sin far for kr. 2640 og kår. Han mistet sin første kone og sin datter i barsel i 1881. | Kvistad, Ole Knutsen (I12714)
|
| 3099 | Ole fikk skjøte i 1958. | Grytebust, Ole Fredrik Olaviusen (I12417)
|
| 3100 | Ole fikk skjøte på gnr 110, Rød, bnr 2, 28.03.1873 og drev det til 1903. De bygde nye bostedshus på bruket omkring 1880, og dessuten nytt fjøs og naust. (kilde1). | Byrknes, Ole Trulsson (I654)
|