Våre slekter
Notes
Matches 3,451 to 3,500 of 4,667
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 3451 | Ryddet Eskogen under Søbakken i ca 1830. I 1875 ble det opplyst at Ole bodde der som leilending med understøttelse fra fattigvesenet. | Family: Ole Trondsen Søbakk / Birgitte Glad (F5202)
|
| 3452 | Rørlegger | Marthinsen, Rolf (I2955)
|
| 3453 | Rørlegger, Frydenlund bryggeri. | Amundsen, Augmund Johan (I2867)
|
| 3454 | Sagaen om Olav den hellige finner du i Snorres kongesagaer og det er skrevet mye om ham. Han var norsk konge 1015-1030. Det er uklart både når og hvor Olav ble født. Iflg Snorre ble han født den sommeren Åsta hadde reist til sin far Gudmund Kula. Den sommeren var det året faren døde i Svitjod (Sverige). Harald Grenske døde trolig i 950. Men iflg Snorre skjedde dette året etter slaget med jomsvikungene og det var kanskje i 986. Så usikkert altså. Olav vokste opp hos mora Åsta og morfaren Gudbrand Kula og stefaren Sigurd Syr på Ringerike. Rane den vidfarne var også en fosterfar for Olav. Det sies at Olav var en dugelig kar, vakker å se på, middels høy av vekst, tett og sterk, viste tidlig god forstand og talte godt for seg. Olav var god i idrett og kunne mange ting; god med pil og bur, kastet spyd bedre enn de fleste og var hendig og hadde et øye for mange håndtverk. Han ble også kalt Olav den Digre. Olav var bortlovet til Ingegjerd, datter av svenskekongen Olav Eriksson. Da han skulle møte kongen for å hente Ingegjerd, møtte ikke svenskekongen opp. Han var sint på sin datter Ingegjerd, og likte vel forsåvidt ikke kong Olav Digre heller, og lovet henne heller til en vennligsinnet høvding. Etter forhandlinger med Ragnvald jarl og flere slik at kong Olav fikk Astrid istedet. | Haraldsson, Kong Olav den Hellige (I2354)
|
| 3455 | Sagbrukseier og borger i Kristiansand. | Topdal, Jørgen Rosenkrantz (I5165)
|
| 3456 | Sagene Kvinnelag med fane var stilt opp ved kisten med fanevakt. Pastor Reidar Svoren forrettet og la ned familiekranser. Fru Anette Pedersen la ned krans på vegne av Sagene Kvinnelag hvor Klara varæresmedlem. Det var også krans fra Sofie og Oskar Bråten med familie, fra familen Nyberg og naboer på Keyserløkka. | Hilton, Klara Elise (I35)
|
| 3457 | Sagmester (1715-1798) på en av de mange sagene som var dengang, Heldal, Froholt, Grimenes, Nedre og Øvre Tingsagker. | Ydersta, Anders Haaversen (I10001)
|
| 3458 | Sagmester. | Larsen, Alf Haakon Edmund (I16008)
|
| 3459 | Sakfører i Tønsberg. | Koss, Peter Christian Falck (I23607)
|
| 3460 | Sakris fikk bygselseddel i 1774 fra presten Lexau. | Axlunson, Sakris (I23781)
|
| 3461 | Salve tok borgerskap i Arendal i 1758 og i 1792 stiftet han det store og vel ansette handelshuset "Salve Kallevig & Søn" og som omfattet skipsrederi, trelasthandel og kommisjon. | Kallevig, Salve Johannesen (I1460)
|
| 3462 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I352)
|
| 3463 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3840)
|
| 3464 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3839)
|
| 3465 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8875)
|
| 3466 | Samme dag som han flytter til Borgund fra Stranda, 4.11.1840, har han meldt innflytting til Vatne fra Stranda for å tjene. Han er oppført som Karl Andreas Knudsen Ringstad og han flytter for "at tjene". | Knutsen, Carl Andreas (I2957)
|
| 3467 | Samson er husmand med jord og bødker. | Øire, Samson Olsen (I9625)
|
| 3468 | Samuel bosatte seg antagelig på Nørholmen i 1640-årene. Han hadde pant i denne gården og mange andre eiendommer under Homborg, Auesøy, Eide og Lille Arnevig samt Tingsaker og Kalvell i Vestre Moland.. Samuel skrev seg Nørholmen,var en driftig mann og eide ialt 15 hud. Han hadde mølle og sagbruk og drev omfattende trelastforretning med omsetning fra egne skoger og innkjøpt last. Auesøy var i 1647 matr. en ødegård. Halvparten av gården lå under Peder Brockenhuus sine eiendommer, den andre halvparten tilhørte Giert Klausen - borger i Skien. Det var trolig slik for Skien var nærmeste by med nødvendige priviligier. Gierts andel gikk til Peder Garbo (se under Eide og Hombor) og videre til Samuel Lauritzen, som sto som eier ved midten av 1600-årene. I 1661 eide fortsatt Brockenhuus og Samuel hver sin halvpart. Brockenhuus måtte senere pantsette sine eiendommer til Anders Madsen, borgermester i Tønsberg. Anders Madsens enke, Karen Olufsdatter Stranger, overførte i 1680 pantet til Samuel og dermed omfattet Samuels gods i Eide også hele Auesøy. Samuel hadde overtatt 4 hud på Eide (gnr 14) i 1651 fra Johan Cornelissen Trinepol - stor forretningsmann og borgermester i Skien. Ved justering av skattematr. 1665 ble Eide skrevet ned fra 5 til4 hud. Gården kunne så '8 tønner, fø20 naut, 3 hester og 24 smaler'. Til gården hørte også en 'beche quern' (bekkekvern) som vanlig var i Eide. | Nørholmen, Samuel Lauritzsen (I1468)
|
| 3469 | Samuel Eyde vokste opp på Malmbrygga i Arendal, og familien tilhørte storborgerskapet byen. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder, og moren Elina Christine Amalie Stephansen var datter av en av byens rikeste menn. Sam Eyde valgte imidlertid ikke å følge i farens maritime fotspor. Etter en periode på Krigsskolen flyttet han til Tyskland for å studere til å bli ingeniør. I 1891 avla han eksamen som bygningsingeniør i Berlin. Generaldirektør Norsk Hydro. | Eyde, Samuel (I9516)
|
| 3470 | Samuel var ikke så heldig som borern Tellef. Samuel seilte med et skip som ble oppbragt og besetningen kom i prisonen (vanligvis ombygde krigsskip hvor fanger ble stuet på kanondekkene). Samuel satt ombord på fangeskipet Bahama i Chatham, men utnyttet tiden og lærte seg navigasjon. 6. februar 1810 skrev han et brev til sin bror Tellef. | Nørholmen, Samuel Nielsen (I1418)
|
| 3471 | Sandbakken var husmannsplass fra sent 1840. | Rasmusson, Kristoffer (I5943)
|
| 3472 | Sanger. | Evju, Gunvor (I23582)
|
| 3473 | Sanglærerinne Berlin. | Arntzen, Hanna Maria Hansdatter (I9704)
|
| 3474 | Satt med gården til sin død i 1788. | Isie, Christence Tostensdatter (I7010)
|
| 3475 | Schiveboka: f ca 1530. Sogneprest til Hausen, Rennesøy 1565-1584. 3. juni 1579 fikk han brev på et Prabende i Stavanger domkirke kalt Stenberg. | Trane, Palle Christensen (I6531)
|
| 3476 | Se 26-10,39 i kilde1. | Kjellby, Ola Persson (I1694)
|
| 3477 | Se Brekke bygdebok s 768. (kilde1). | Indre Takle, Henrik Hansson (I3434)
|
| 3478 | Se Kultursoga for Hjørundfjord. | Nordang, Peder Britanus Johannessen (I12463)
|
| 3479 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3013)
|
| 3480 | Se også under hans far Halvor. Med sin første kone hadde K. fått jord i Beisland på 5,5 ksk og han hadde dette også ved skiftet i 1708. I Dokkedal har han 7,5 ksk. Skiftebrevet etter første kona, Karen Halsteinsdtr, har broren Gunnar Halsteinsen på Borøya rotet bort får vi vite. Hvor Karen kom fra vet vi ikke sikkert. Av sønnene til K. kom Halvor og Lars til Grømstad, Halstein, den eldste, giftet seg til Nærebø. | Dokkedal, Klemet Halvorsen (I5119)
|
| 3481 | Se også under hans far Ole Halvorsen Herstad. I oppgave fra 1866 var avlinga på Odden det året på 5 tn rug, 6 tn bygg, 35 tn blandkorn, 6 tn havre og 26 tn poteter. Høyavling på dyrket mark var 7 skp. og på utslått 26 skp. Havnegangene ble betegnet som gode både hjemme og på setra. Fra skogen ble det drevet 17 tylfter tømmer for slag med et nettoutbytte på 50 spd. Det ble anført at gården var tungbrukt, var frostlendt og utsatt for elvebrudd og oversvømmelser. Ved FT 1875 bodde døtrene hjemme og i tillegg var det fire tjenere: Petter Pedersen f 1856, Magnus Olufsen Otterstad f 1859, budeie Regine Olsdatter f 1853 fra Risberget og underbudeie Johanne Martinsdatter f 1862 fra Kvernbekken. Nils solgte Odden for 7200 kr til svigersønnen Ole Engeland i 1885. | Odden, Nils Olsen (I15602)
|
| 3482 | Se Solund I, s. 296. Nårøyna nr 27. (kilde1). | Nyhammer, Pål Josefsson (I879)
|
| 3483 | Sekretær i det danske kancelli og auktionsdirektør i København. | Kierulf, Christian Pedersen (I23465)
|
| 3484 | Sekretær i Justisdept., kst. politifullmektig i Vestagder, kst. assessor i Bergen byrett 1929. Ugift. | Roscher, Sigurd Friedrich Godtlieb (I2373)
|
| 3485 | Sekretær i statsrevisjonen. | Kristensen, Dagny (I23346)
|
| 3486 | Sekretær ved Norges Bank, Trondhjem. | Ellefsen, Hans Nikolay (I21707)
|
| 3487 | Sekretær ved Sukkerhuset i Trondheim. | Heltberg, Elias Pedersen (I23573)
|
| 3488 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I13077)
|
| 3489 | Sersjant | Berg, Arent Baardsen (I14609)
|
| 3490 | Sersjant ved inngåelse av ekteskapet, senere kaptein. | Stoltenberg, Peter (I9494)
|
| 3491 | Severin er farvermester i Ålesund. Hele familien flytter til Borgund i 1906, det er Severin og kona Severine og barna Klara Ovidie, Ottar Johannes, Kamilla Emma, Jofrid Pernille og Solveig Petrine. | Volle, Severin Olai Olsen (I14744)
|
| 3492 | Sevrin ble bruker av Bøen i N. Vartdal etter Ole Jonsen Vartdal i 1916 og fikk skjøte for kr. 3.700 av en Peder Pedersen Bjørneset som hadde fått skjøte fra Oes enke Ingeborg Nikolaisdatter fra Melbø. | Rekkedal, Severin Johannes Paulsen (I24961)
|
| 3493 | Sevrin fikk skjøte på garden i 1929 av sine søstre Hilde og Regine for kr. 2.400. Det var en skylddeling i 1927 da disse parsellene ble fradelt: Midtvoll bnr. 4 til Gustav Sevrinsen Volle, Grønvoll, bnr. 5, til Andreas Sevrinsen Volle og Nytun, bnr. 6, til Ole Nytun Barstad. | Volle, Sevrin Britanus Larssen (I24734)
|
| 3494 | Sigrid og Augmund bodde sammen i Hølandsgt 4 i 1933, senere ser det ut til at de skilte seg ganske tidlig. Augmund var rørlegger, men jobbet visst også som tekstilarbeider og bodde forskjellige steder. Blant annet i Trondhjemsveien 180 i 1939 og til etter krigen. Deretter bodde han fra 1947 i Theresesgt 51B til begynnelsen av 50-tallet da han bodde i Lakkegata 73. Han flyttet til Christoffer Hellumsgt 27 i 1957 frem til sin død. Sigrid bodde i Trhjmvn 180 i 1948 til hun ca 1974 flyttet til Munkedamsveien 55B. En Bjarne Amundsen bor hos søsteren til Sigrid, Valborg gift Solberg, i 1958. Muligens sønn av Augmund og Sigrid? | Family: Augmund Johan Amundsen / Sigrid Olava Lundahl (F793)
|
| 3495 | Sigurd I Magnusson (født 1090, død 26. mars 1130 i Oslo) var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099-1115) ogØystein I (1088-1123). Fra 1123 var han enekonge. Sigurd fikk tilnavnet "Jorsalfare" etter at han hadde vært på korstog ogpilegrimsferd til Jerusalem (på norrønt kalt "Jorsalir" eller "Jorsalaborg"). | Jorsalfar, Kong Sigurd I Magnusson (I8824)
|
| 3496 | Sigurd var konge på Ringerike, Han var sønn av Halvdan. Åstas sønn Olav (Haraldson den hellige) med Harald Grenske vokste opp hos stefaren Sigurd Syr. Da Olav Tryggvason kom til Ringerike med kristendommen, lot de seg alle døpe; Åsta, Sigurd og Olav Haraldsson. Olav Tryggvason var således fadder for Olav Haraldson som var tre år da. | Syr, Sigurd (I2658)
|
| 3497 | Simen kom fra Ivagaren. Han ble selveier i 1784 da han kjøpte Ørskog på gnr 43 bnr 1 (Bøen) på gården Reiakvam i Skodje og fikk skjøte av Elling Larsen Valgermo. Simen kom fra Ivargaren på Glomset. Verdi 1 våg, 3 mellag 7 mk.(1 våg = 3 pund = 4 mellag =72 mark = 18 kg). Dette utgjorde omlag halvparten av gården. | Glomset, Simen Olsen (I4289)
|
| 3498 | Simon bygslet gården Larsgaren, bnr. 1 Lygre Vartdal, i 1680-årene av amtmann Jonas Lillienskjold, som hadde arvet gården etter sin far Lagmann Hans Hansen Smith. | Lynge, Simon Rasmussen (I24659)
|
| 3499 | Simon fikk skjøte av sin far i 1802 på 4 3/4 mellag i Volle. Kår til foreldrene. I 1816 var han av de største skattyterne på Vartdalstranda da han betalte 8 spd. 4 ort i sølvskatt og 8 rd 4 ort 8 sk i skatt på næring og midel. Til skolefondet i 1817 ga han 2 rbd. | Volle, Simon Larssen (I24711)
|
| 3500 | Simon fikk skjøte på hele Larsgarden (bnr 1, Volle i Vartdal) i 1759 av Iver Høegh for 120 rdl. På gården Lynge er han oppført med navnet Jon Simon, på Volle heter han bare Simon. | Larssen Lynge, Jon Simon (I24645)
|