Notes: Our Family History

Våre slekter

Matches 651 to 700 of 4,667

#	Notes	Linked to
651	Bruker på Nordby til 1709.	Gudbrandsen, Torer (I7379)
652	Bruker på Skøyen, Nittedal. Gnr 12. I skattelistene fra 1500-tallet er det nevnt brukere både i 1520 og 1557, og det vil si at gården hadde vært i bruk lenge på det tidspunktet. Gårder som lå øde etter svartedauen ble først tatt opp igjen på slutten av 1500-tallet og utover. En Elling er nevnt i 1520, Botolf i 1557. Fra 1575 kan det settes opp en sammenhengende brukerrekke. Einer var bruker senest fra 1575 og til 1605-9. Han førte sak mot Barbra Haug for trolldom i 1575 sammen med noen granner. Hun ble frikjent året etter. Mellom 1606 og 1609 var det brukerskifter. Gunner var bruker til ca. 1615 og måtte betale bot fordi han ikke i rett tid hadde betalt sin tiende. Hans var bruker til 1628 og deretter Truls til 1648. I 1635-39 hadde han en medbruker i Arne. Fra 1645 hadde han en ny medbruker, Botolf T. iflg. et segl, og som senere ble enebruker. Muligens var det sønnen.	Skøyen, Truls (I7455)
653	Bruker på Vang (Nordgarn) etter sin far fra 1815 til 1839, da kona druknet i en brønn. I 1816 ga Jens brordateren Mari Pålsdatter en pantobligasjon på 1318 riksbankdaler (rbdlr) og 56 skilling som farsarven hennes. Pengene skulle utbetales når hun ble myndig eller giftet seg og det var i 1820. I 1825 beskyldte Ola Kristiansen Kvennstun Jens for å ha satt fyr på og skadet møllebruket hans på grunn av uforsiktig omgang med ild natta mellom 1. og 2. november 1824. Skaden ble vurdert til 123 dlr 4 ort og 16 skilling. Jens sa seg villig til å betale 50 dlr og dessuten ettergi de 50 dlr. Ola hadde tilgode mot å være fri for all anke. Da kona døde (druknet) i 1839 ga Jens opp bruket og tok føderåd hos sønnen (Villum) som arvet 2/3 og ga søstra (Anne Marie) 700 dlr. for den siste tredelen.	Vang, Jens Larsen (I7773)
654	Brukere på Øvre Bolstad i Åmot.	Family: Per Pedersen Indseth / Inger Tollefsdatter Østby (F2803)
655	Brukerne på Skøyen drev som andre bønder i bygda, med å kjøre tømmer og annet for byborgerne. De hogde også tømmer i gårdsskogen for egen regning. I 1671 ble brukerne stevnet av Anders Simonsen, godsforvalter for kanoniet som gården tilhørte. Han mente at de 'i dere gardes skog ulovlig skal ha åvirket og avført en stor andel tømmer og hatt annet bruk der'. Retten gikk over hele skogen som for det meste besto av tørrgran og vindfall. I Halvor Skøyens del lå det igjen 10 tylfter sagtømmer av tørrgran og vindfall, for det meste smått. I hans del var det også en rugbråta på en halv tønne sæd. I skogen til Lars Skøyen lå det 9 tylfter sagtømmer. Ikke noe av dette var ferske trær, men i 1670 var det blitt hogd 17 ferske trær på begge parter. I 1671 hadde Lars en rugbråta på 3/4 tn. Han hadde dessuten ryddet en som var halvparten så stor, av vindfall og tørr gran. Begge brukerne hadde i åra 1668, -69 og -70 hogd og kjørt inn til byen 13 eller 14 tylfter tømmer av tørrgran og vindfall årlig, men dette hadde de full rett til. Den påpasselige og griske Anders Simonsen kom altså ingen vei denne gangen. Leilendingene den gangen hadde plikt til å holde husene ved like. Anders Simonsen vill øyensynlig se om han ikke kunne få noe på Skøyen-bøndene der, så han holdt like godt synfaring over husene samme dagen i 1671. Men de var 'i alle måter velbygd og godt vedlikeholdt, for det meste nye hus alt sammen', uttalte retten. De to brukerne fikk skjøte på hver sin halvpart våren 1680 og ble sjøleiere. Vi vet med sikkerhet at ætta har vært på gården siden 1645. Trolig mye lengre, men det er ingen opplysninger og dokumentasjon om det. Den Botolf som tok over jorda i 1645 var kanskje sønn tilTruls.	Skøyen, Botolf Trulsen? (I7449)
656	Brukerne på Skøyen drev som andre bønder i bygda, med å kjøre tømmerog annet for byborgerne. De hogde også tømmer i gårdsskogen for egen regning. I 1671 ble brukerne stevnet av Anders Simonsen, godsforvalter for kanoniet som gården tilhørte. Han mente at de 'i dere gardes skog ulovlig skal ha åvirket og avført en stor andel tømmer og hatt annet bruk der'. Retten gikk over hele skogen som for det meste besto av tørrgran og vindfall. I Halvor Skøyens del lå det igjen 10 tylfter sagtømmer av tørrgran og vindfall, for det meste smått. I hans del var det også en rugbråta påpen halv tønne sæd. I skogen til Lars Skøyen lå det 9 tylfter sagtømmer. Ikke noe av dette var ferske trær, men i 1670 var det blitt hogd 17 ferske trær på begge parter. I 1671 hadde Lars en rugbråta på 3/4 tn. Han hadde dessuten ryddet en som var halvparten så stor, av vindfall og tørr gran. Begge brukerne hadde i åra 1668, -69 og -70 hogd og kjørt inn til byen 13 eller 14 tylfter tXXmmer av tørrgran og vindfall årlig, men dette hadde de full rett til. Den påpasselige og griske Anders Simonsen kom altså ingen vei denne gangen. Leilendingene den gangen hadde plikt til å holde husene ved like. Anders Simonsen vill øyensynlig se om han ikke kunne få noe på Skøyen-bøndene der, så han holdt like godt synfaring over husene samme dagen i 1671. Men de var 'i alle måter velbygd og godt vedlikeholdt, for det meste nye hus alt sammen', uttalte retten. De to brukerne fikk skjøte på hver sin halvpart våren 1680 og ble sjøleiere. Halvor var bruker på Tøyen fra 25.10.1692 til sin død (1715). Han kjøpte gården av Hans Gulbrandsen. Han eide også Hellerud, som han makeskiftet med Døli. Han var morbror til Mikkel Olsen pXX Austad i Holter. I 1715 førte Trond en usedvanlig sak mot Embret Guttormsen, senere eier av Tøyen. De ville begge ha samme jente, Berte Halvordatter, datter av Halvor Arnesen Skøyen/Tøyen i hans andre ekteskap. Trond gjorde forbud hos sognepresten mot å feste Embret og kjæresten, som det hette. Så ble det rettsak.Trond påsto at Berte var bortlovt til ham. Anne Olsdtr., tjenestejente på Tøyen, vitnet at hun aldri hadde hørt at Trond hadde vært forlovet med Berte, heller ikke at henns foreldre hadde lovt henne bort til ham. Men da Berte var 'handrakt' med Embret, kom Trond samme kveld til Tøyen.Kona på gården ba Anne om å gå ut til Trond da han skulle reise, og spørre om han vill ta med seg de pengene han hadde lagt ned der. Trond svarte at det ikke hastet med dem, og det var 'tvende hele penger som hun syntes var 2 slette daler'. Berte hadde vist dem til Anne før og sagt at hun hadde fått dem av Trond Skøyen. Nils Knutsen Skøyenstua forklarte at han kom til Tøyen for å spørre om Trond nå kunne komme med gavene sine. Det var tre dager etter at Embret og Berte var 'handrakt'. Halvor Tøyen og kona fortalte da at det var 'sådan samtale mellom dem i høst at Trond skulle ha Halvors datter og komme til Tøyen til våren...men så forkjelte Embret (som var fra Nannestad) og de menn han hadde med seg, henne slik at hun måtte si ja'. Anders Andersen Mo var sammen med Trond Skøyen, Lars Sørum og Anders Strøm på Tøyen noen dager før saka kom opp for retten. Anders Mo sa da til Halvor: 'I kan jo ikke gå fra de ord at I lovte Botolf Skøyen både med hand og munn at Trond skulle få Eders datter og gården til våren.' Til det svarte Halvor: 'Ja, men jeg gjorde så'. Botolf og Lars Kirkeby fortalte at det hadde vært 'en snakk mellom Botolf Skøyens far, Lars,og Halvor at de skulle gifte deres barn og barnebarn sammen'. Berte sjøl nektet at hun hadde vært forlovet med Trond. Men om høsten hadde han gitt henne to slette daler og sagt: 'Om Vår Herre harlaget det så, kan ikke vi to komme sammen'. Hun hadde bare svart: 'Er det Guds vilje, kan jeg ikke være derimot'. Flere ekteskapsord hadde det ikke vært mellom dem.'Men med Embret hadde hun forlovet seg, og med ham ville hun leve og død'. Retten kom til at de kunne gifte seg. På Tronds vegne hadde Lars Sørum tilbudt Embret100 dlr. om han overlot Berte til Trond. Embret kunne nok ta med de 100 dalerne, 'men siden skal vi drages om jenten', svarte han. Trond slapp saksomkostninger. Det fortelles at en brordatter til Berte ble gift med sønnen til Trond Skøyen.	Skøyen, Halvor Arnesen (I7453)
657	Bruket (gnr 43 bnr 1 Reiakvam, Skodje) ble selveiende i 1887 da Karl kjøpte av Cristen Olsen Sorte. Svigerforldrene fikk kår. (kilde3).	Stette, Karl Severin Jørgensen (I4313)
658	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F4296)
659	Brukte plassen Sagbakken under Mellom Strand. Han var den første brukeren på Sagbakken (Søbakken) under Mellom Strand. Søndre og Mellom Strand hadde hver sin plass på Søbakken i 1723. De lå begge på nordsiden av Søbakk-bekken, men på hver sin side av veien. Dette er de eldste plassene på Søbakken.	Søbakken, Morten Kjellsen (I15720)
660	Buntmaker. Forretning i Storgata i Oslo. Døde relativt ung. (mor).	Hagen, Maurits (I4264)
661	By og sykehuslege i Moss, formann i bestyrelsen for Moss Folkebibliotek. Ordfører i Moss.	Galtung, Jens Fredrik Undahl (I9547)
662	Byfogd i Arendal.	Erichsen, Georg Nikolaj Vilhelm (I23483)
663	Byfogd i Frederiksstad.	Bidsted, Thomas Albertin (I11906)
664	Byfogd i Hammerfest.	Lund, Bernt Christian Lorck (I23523)
665	Byfogd i Kristiania.	Bjørnson, Peter Elias (I23325)
666	Byfogd i Stavanger 1708.	Godtzen, Godske Søffresen (I6492)
667	Byfogd i Tromsø.	Lie, Emil Bernhard (I23548)
668	Byfogd i Tønsberg.	Stoltenberg, Henrik (I23429)
669	Byfogd i Tønsberg.	von Koss, Peter Henrik (I23606)
670	Byfogd og postmester i Porsgrunn.	Heyerdahl, Christian (I23214)
671	Bygde Bjerkely hvor de bodde. En vei i Bærum, Rektor Hertzbergs vei, er oppkalt etter Johan.	Hertzberg, Johan (I2227)
672	Bygde hus på Nyheim i Kolbeinsvik og flyttet inn en uke før jul 1925. Bosatte seg i Bussesund, Kolbeinsvik i Austevoll.	Nyheim, Nils Martin Vinsentsen (I174)
673	Bygde landstedet Skovsbo ved elva sør for Tangen i 1878-79. Han overtok senere Tangen.	Kallevig, Morten Michael Emilsen (I3762)
674	Bygningssnekker.	Frøland, John Martinsen (I12180)
675	Bygslet 4 mellag (Pegarden/Nilsgarden, MelbX, Vartdal) i 1717 av tollmann Christen Sæd, som hadde kjøpt garden i 1707 av rnks Sidsel Kaas. Lagrettemann i 1738.	Volle, Amund Henrikson (I7246)
676	Bylege i Sarpsborg.	Lexow, Harald Becker (I23475)
677	Bylege i Trondhjem.	Kielland, Christian Semb (I21709)
678	Byråsjef i Det Statistiske Centralbyraa. Mangeårig redaktør av Norges Statskalender.	Bull, Nils Rosing (I23361)
679	Byskriver i Kristiania.	Kierulf, Fredrik Christian (I23480)
680	Byskriver, sakfører.	Galtung, Lauritz Fredrik Johansen (I9541)
681	Børge hadde kjøpt halve Lillesand med hus og brygge av sin far alt i 1715 for 150 rdl. Ved skiftet etter sin far i 1717 overtok han også den andre halvdelen og dessuten 10 2/3 kalvskinn jord i Tingsager med del i sag og kvern. Børge tok dermed roret over Lillesand for en stund. Han hadde bodd i Arendal, men kom hjem til faren etter at hans første kone, Kirsten Thomisdtr., var død (skifte i 1712). Så han slo seg ned i Lillesand med sin nye kone, Mette Paulsdtr. Børge var glad i barndomshjemmet og gjorde sikkert sitt beste for å greie seg. Men det gikk ikke mange årene før han måtte gi opp. Han må ha forlatt Lillesand like etter 1726 med kona og de barna han hadde med henne. Det er uklart hvor de tok veien Han var bosatt i Christiania i 1727 og 1732.	Christophersen, Børge (I4963)
682	Cancelliraad, til Kaupanger, Stedje og Losne.	Knagenhielm, Hans Nielsen (I9674)
683	Cand real 1868, apoteker i Amerika.	Cormontan, Gottfred Christian Vogelsang (I14402)
684	Cand. jur (1912), ansatt i "Salve Kallevig & Søn" A/S.	Kallevig, Johannes Salve Mortensen (I6833)
685	Cand. jur, dispachør.	Kallevig, Waldemar (I3754)
686	Cand. jur. (1912), fullmektig i Revisjonsdepartementet.	Knagenhjelm, Albert Nielssøn (I9686)
687	Cand. jur. (1912).	Normann, Peter Johan (I9707)
688	Cand. jur. Bokholder ved Kongsberg sølvverk.	von Ditten, Ernst Hans (I23416)
689	Cand. jur. Kristiania i 1912.	Galtung, Harald (I9578)
690	Cand. med. 1908. Distriktslege i Kvam. (kilde8).	Jåstad, Thorvald Martin (I2448)
691	Cand. pharm 1859, apoteker i Amerika.	Cormontan, Magnus August Francke (I14400)
692	Cand. Theol.	Horn, Erik Frederik Barth (I23640)
693	Cand. theol. 1898, res.kap i Hjelmeland 1899, hjelpeprest i Vålerenga kirke 1905, prest i Tøien menighet 1907 og kallskapellan i Ullern 1922. Ble forespurt om å bli biskop i Hålogaland i 1918, men avslo. Arbeidet på Aker Mek. Verksted anonymt og bodde sammen med og som arbeider for å sette seg inn i arbeiderens levevilkår. Utga i 1905 boken 'Hvad jeg lærte av mitt arbeiderliv'. Mikael hadde langvarig sykdom og døde i Lausanne under et opphold på et møte for kirkesamfunn der. Utgitt flere bøker og tidsskrifter. Redaktør i 'Luthersk Kirketidende' 1919 - 1926. Det er oppført en bauta med en portrettmedaljong av Mikael ved Grefsen kapell, reist av menigheten.	Hertzberg, Mikael Skjelderup (I2228)
694	Cand.jur med laud 1888, høyesterettsadvokat 1893. Fullmektig hos sorenskriveren i Romsdal 1889, egen sakførerforretning 1891. Sorenskriver i Romsdal 1919, den 15.01.1926 sorenskriver i Holmestrand(Nordre Jarlsberg). Forfatter av kildeboken 'Familien Hertzberg' utgitt 1933.	Hertzberg, Nils Christian Egede (I2225)
695	Cand.mag. 1897, lærer og inspektør ved Frogner høyere skole i Kristiania 1897 - 1922. Bestyrer av Vahl middelskole i Oslo 1922 - 23 og fra 1923 rektor ved Bærums høyere skole, Stabekk. Stiftet Bjørnsonforbundet 1917. Utgitt flere lærebøker og skoleutgaver.	Hertzberg, Johan (I2227)
696	Cand.med 1920. Kommunelege i Dale (Hordaland) 1927.	Hertzberg, Gerhard Andreas Øverland (I2381)
697	Cand.philos. 1885, men var meget sykelig og fullførte ikke studiene. Bodde hos sine foreldre ugift. Han hadde mange interesser, særlig genealogi (slektsforskning) og bidro med mange opplysninger til 'Familien Hertzberg'. (kilde8).	Hertzberg, Johan (I2351)
698	Cand.real 1898, ble senere misjonær, først i Kinaforbundet, deretter i 1902 misjonsprest i Den norske Misjonsselskap og virket i Kina i mange år. Han ble i september1922 viserektor ved Lutheran College, Taohwalun, Hunan i Kina.	Hertzberg, Arthur Johan (I2226)
699	Cand.theol 1705, prest i Torsken 1707. Misjonær på Grønland 1721-1735, ble da også kjent som Grønslands apostel.	Egede, Hans Povelsen (I2528)
700	Carl Christian fikk sitt borgerbrev som kunstdreier 1. feb 1817 i Christiania, borgerbrevets dato 31. januar 1817. Han bodde i Grændsegaden.	Pinckert, Carl Christian (I3963)