| Notes |
- Johannes tok Borgerskab i Arendal i 1727.
- Våren 1729 kom Søren Nielsen Nørholmen sammen med sin leilending Jon Olsen på Hombor, til Rørmoen for å kjøre ut gjødsel. Tellef Gundersen var ikke hjemme, men konen nektet dem adgang til uthuset og markerte sitt syn så ettertrykkelig at hun slo Søren over ryggen med en trestokk og Jon Olsen måtte gripe inn. Begge forlot Rørmoen uten gjødsel. Eierne av Nørholmen fant det brysomt å søke rettens hjelp, i stedet ble bruket under Rørmoen avstått til Johannes Salvesen Kallevig (g.m Sørens datter) sommeren 1729.
Han anla sak, Tellef Gundersen ble dømt til å flytte, men nektet fortsatt. En ny rettsavgjørelse i 1731 ga samme utfall og det ble sagt at hvia Tellef ikke adlød dommen ville han bli kastet ut av fogden. Det bød på problemer å kaste leilendingen ut for huset hørte ikke med til jorden. For å komme videre ble Gundersens hjem derfor solgtpå offentlig auksjon og overtatt av Kallevig for 17 rdl. Tellef Gundersen var fortsatt ikke innstilt på å gi seg. Han nektet å ta i mot betaling for huset og lot buskapen beite på Rørmoen som før.
Tre år senere gikk Kallevig til sak igjen, men Gundersen uteble. Saken ble utsatt til vårtinget 1736 hvor Gundersen ble dømt til å ta i mot betalingen og straks flytte ut.Kallevig krevde også dekket utgifter for vitner og fullmektig med rdl 10-3-18, men retten satte dette til halvparten. Den gjenstridige leilendingen Tellef Gundersen ga nå opp og flyttet til ålesøy og ble los.
Johannes var skipper og kjøpmann i Arendal. En augustdag i 1752 - det var visst en søndag - kom Johannes skip 'Sandvigen' opp under Homborside på hjemvei fra Amsterdam. Skipet var på 69 kommerslester og var bygget i Grimstad i 1747 og ble ført av Arendalsskipperen Mads Hansen Dahl, styrmann var Niels Johannesen sønn til rederen.
Det ble loset inn av Elling Rasmussen Kalvehagen, gift med Helvig som var datter til Niels Samuelsen Nørholmen. Elling var dermed Johannes' svoger. Johannes hadde trolig gitt Elling et vinkom ankomsten.
Sandvigen ble tatt inn til Bjorøya hvor man kunne ankre i fred for tolloppsynet. Det var utvilsomt mange som visste at det var saker og ting å hente for det kom mange tobåter opp langs siden på skuta.
En stor rull bomullstøy ble hurtig tatt i land og gjemt i meltønnen på loftet hos Aanon Bjorøya. I losbåten ble det losset sukker, kaffe, sago, 8 halvankre brennevin, eddik, bønner, tobakk og spiker, kanhende også mere og man satte kurs for Nørholmen. Styrmann Niels Johannesen og los Elling Kalvehaven fulgte med. Etterpå kom skipsbåten med skipper Dahl også inn til Nørholmen.
Etter å satt på land et rikholdig urvalg fortsatte Elling Rasmussen med losbåten hjem til Kalvehagen - her ble resten losset og gjemt bort. Drermed var dagens arbeid unnagjort.
En eller annen ga et vink til øvrigheten i Arendal og den 2. sep kom tolder Niels Aalholm og visitør Fridrichsen sammen med 4 rorkarer. Men anmeldelsen og den forestående razzia må ha blitt kjent for dagen før var kaptein Dahl og styrmann Johannesen på Nørholmen og hjalp til med å stuve varene grundig vekk.
Tollerne var godt orientert og de gravde opp bomullstøet av melet på Bjorøya. På Nørholmen tømte de sengehalmen for sukker og andre kolonialvarer, hos AslagBentsen fant de sukker og eddik; i h¸et hos husmann Osmund Andersen Nyhaven ble det beslaglagt spiker og fem brennevinsfat. De fortsatte så til Kalvehaven og rotet i skap og kister og fant adskillig, også opp til Siri Torgrimsdatter dro de og fant sukker i fjøset.
Eidefolket ble irritert, ikke så mye på grunn av tapet av varene som over den grundighet og lokalkjennskap som tollerne hadde fått fra tysterne. Men snart gikk forbitrelsen over til skadefryd og flir; da lovens håndhevere skulle tilbake med sitt store beslag begynte det å regne og de rodde varene over til Evald Thomsen på Sundholmen hvor de fikk legge varenei sjøboden. Toller Aalholm låste og tok nøkkelen med seg, hvoretter han og følget tok inn på gjestgiveriet på Dannevig hvor de hadde en hyggelig aften før de la seg til å sove i gode senger. Det var jo mye bedre enn å ro tilbake til Arendal i regnvær.
Neste dag da de skulle hente varene fant de sjøboden brutt opp og alle varene var borte. Eidefolket hadde nok en mistanke om hvem tysteren var for denne gangen kom ingenting i tollernes hender igjen. Vekk var det, men ikke langt for mange Eidefolk hadde rikelig med kaffe, sukker, tobakk og brennevin.
Men det ble jo et rettslig etterspill. Forhørene begynte i Homborsund februar 1753 og ble ikke avsluttet før i oktober. Dom falt 27.11.1753 og ble stadfestet i København 18.09.1755: los Elling Kalvehaven fikk 200 rdl i bot, måtte betale dobbel toll for varene som ble funnet hos ham og dessuten 16 rdl i saksomkostninger. Han hadde gjelde fra før og dette ble mer enn han kunne klare og solgte sine eiendeler få år senere, deriblant Nørholmgods som hans kone hadde brakt inn i hjemmet. Helvig tok seg svært nær av dette og hun døde kort tid etter i en alder av 45 år. Samuel Lauritzsen (Nørholmen) tok gården tilbake på odel. [2]
|
Våre slekter
1688 - 1785 (97 years)
[1] 