Nils Christian Egede Hertzberg

1827 - 1911  (83 years)

• Name	Nils Christian Egede Hertzberg
  Birth	26 Oct 1827	Ullensvang, Hordaland   [1]
  Gender	Male
  Death	8 Jul 1911	Kristiania (Oslo)   [1]
  Person ID	I2212	Min slekt
  Last Modified	14 Nov 2016

  
  

  Father	Niels Pedersson Hertzberg,   b. 13 Aug 1759, Finnås, Bømlo, Hordaland d. 22 Oct 1841, Ullensvang, Hordaland (Age 82 years)
  Mother	Anna Christine Egede, Thommesen,   b. 18 Apr 1789, Bergen, Hordaland d. 20 Jun 1860, Tysnes, Hordaland (Age 71 years)
  Marriage	7 Feb 1823  [2]
  Family ID	F604	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Martha Catharina Marie Clauson,   b. 13 Jan 1844   d. 25 Sep 1928 (Age 84 years)
  Marriage	6 Dec 1864  [3]
  Children	1. Nils Christian Egede Hertzberg,   b. 20 Jan 1866, Bærum, Akershus d. 5 May 1940, Oslo (Age 74 years)   2. Arthur Johan Hertzberg,   b. 12 Dec 1870, Hamar, Hedmark d. 26 Mar 1941, Oslo (Age 70 years)   3. Johan Hertzberg,   b. 6 Aug 1872, Hamar, Hedmark d. 18 Apr 1954, Bærum, Akershus (Age 81 years)   4. Mikael Skjelderup Hertzberg,   b. 21 Oct 1874, Asker, Akershus d. 11 Aug 1927, Lausanne, Sveits (Age 52 years)   5. Jens Skjelderup Hertzberg,   b. 13 Jul 1877, Oslo d. 18 Apr 1940, Hamar, Hedmark (Age 62 years)
  Family ID	F609	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	30 Jun 2024

  
  

• Notes

  Nils falt i 7-8 års alderen gjennom en åpen kjellerlem og fikk sterke rystelser som førte til at han var stammete. I 1837 kom han til Kristiania hos dr. Bannsmann fra Hannover som kurerte ham for stammingen og andre talefeil. 10 år gammel i 1837 ble han sendt over fjellet til Kristiania under oppsyn av hardingen Åmund Åpedal og kom etter et par måneder hjem igjen og var kurert. Nils begynte på Bergen Borgerskole i 1836 og gikk senere i 1841 over til Katedralskolen hvor den bekjente Holmoboe var rektor og Lyder Sagen var overlærer. I sin skole tid var han mye sammen med familien til president Christies bror, tollkasserer Christie. En av denne familiens sønner var den senere berømte arkitekt Christie i Trondheim. Etter farens død flyttet moren til Bergen i 1842. Nils ble student i 1846 og valgte teoligi som studiefag. Han tok to eksamener med beste karakter og fikk teologisk embedseksamen i 1851 med ren laud. Under sin studietid var han også lærer og huslærer hos sogneprest Ole Storm i Laurdal, fra 1848 og i vel et år. Da Jørgen Moe sluttet som lærer på krigsskolen i 1853 ble Nils tilbudt denne stillingen. Han fikk samtidig tilbud om universitetsstipendiati teologi, men Nils ønsket ikke vitenskapelig teologi og valgte derfor stillingen ved krigsskolen. I august 1860 ble han ansatt somlærer ved Asker seminarium. I Asker var han også i flere år ordfører i Bærum kommune. I 1866 fikk han statstipend til Sverige, Danmark, Prøyssen og Sveits for å studere moderninsering av lærerseminariene. Under utenlandsoppholdene ble han i 1867 utnevnttil bestyrer av lærerseminariumet på Hamar. På Hamar kom han opp i striden som raste mellom følkehøyskolene, dannet av Grundtvig, og statens alemutdannelse.Da Nils hadde fått lærerkursene i sving, begynte han å samle studentene til idrettsøvelser. I 1873 ble han kalt til ekspedisjonssjef for skolevesenet av statsråd Essendrop. Han ble i 1876 lærer i pedagogikk ved Det praktisk-teologiske seminar, en stilling han hadde til 1882. Han ble ridder I av St. Olaf for fortjeneste innen skolevesenet 18.10.1877. 30.01.1882 ble Nils statsråd for Kirkedepartementet i regjeringen til Selmer. Han ble sammen med regjeringen forøvrig satt under tiltale ved riksrett i 1883 og -84 for følgende 3 tiltaleposter: 1. Regjeringen hadde nektet sanksjon på grunnlovsbestemmelsene om statsrådenes deltakelse i Stortingets forhandlinger 2. nektet å utbetale de bevilgede beløp til folkevæpningssamlagene og Centralforeningen til utbredelse av legemsøvelser og våbenbruk 3. for kun delvis å ha tatt til følge Stortingets beslutning om jernbanens centralstyrelse. For Nils sin del kom kun punkt 2 og 3 til anvendelse da den første posten var avgjort før hans inntrden i Regjeringen. Dommen falt 01.04.1884 og Nils ble illagt en bot på kr. 8.000 pluss 200 kr. i omkostninger. En innsamling i Høyrepartiet ble boten og omkostningene sikret dette innbetalt til statskassen. Nils mente at dette var en meget urettferdig dom og det gikk meget inn på ham. Den 03.04.1884 ble han igjen utnevnt til statsråd og medlem av Schweigaards ministerium, også denne gangen i Kirkedepartementet. Ministeriet gikk av igjen 26.06.1884 når Johan Sverdrup dannet sin første regjering. Nils fikk pensjon fra 1888. [1, 4]

  
  

• Sources

  [S117] Sorenskriver Nils Hertzberg, Familien Hertzberg - dens oprinnelse og slekthistorie, (Fabritius og sønners boktrykkeri, 25. sept 1931), 33, NO-TrBIB (999216121094702202). (Reliability: 2). https://www.nb.no/items/ba94492d327b3916dceffc0a086ac751?page=35 [S117] Sorenskriver Nils Hertzberg, Familien Hertzberg - dens oprinnelse og slekthistorie, (Fabritius og sønners boktrykkeri, 25. sept 1931), s65, NO-TrBIB (999216121094702202). (Reliability: 2). [S117] Sorenskriver Nils Hertzberg, Familien Hertzberg - dens oprinnelse og slekthistorie, (Fabritius og sønners boktrykkeri, 25. sept 1931), 40, NO-TrBIB (999216121094702202). (Reliability: 2). https://www.nb.no/items/ba94492d327b3916dceffc0a086ac751?page=43 [S1645] M. Bie, Norges Geistlighet siden 1814, (Th. Steens Forlags Expedition/1885), 1, Kirkedept. (Reliability: 2). Nils Chr Egede Hertzberg. Statsråd utnevnt 1882, avgått 1884