| Notes |
- Mormor Thora Opsahl, født Emilsdatter, Fegri, hennes familie og forfedre
Mormor ble født 8. november 1906 på Verket på Ask i Norderhov. Hun ble døpt 26. desember 1906, og fadderne var jernbanearbeiderkone ved Randsfjorden stasjon Marianne Simensdatter, tjenestepike Mathilde Andreasdatter, Solheim, jernbanearbeider ved Randsfjorden stasjon Hans Kristiansen Fægri, bruksarbeider Hans Johannesen på Veholt og dagarbeider Anders Hansen på Veholt.
Thora gikk på folkeskole på Tyristrand og ble konfirmert 9. oktober 1921 i Tyristrand kirke. Hun hadde syv søsken: Johan født i 1900, Karen født i 1902, Karsten født i 1904, Kåre født i 1909, Einar født i 1910 og tvillingene Magda og Kamilla født 18. august 1918.
Mormor vokste opp på eiendommen Fegri gnr. 244, bnr. 8 på Tyristrand. Til bruket hørte 28 dekar dyrket jord, 15 dekar havn og skog. Våningshuset ble bygd i 1883. Mormors tvillingsøstre, Magda og Kamilla, kjøpte Fegri i 1964 mot frafall av odelsretten fra de øvrige søsknene. Kamilla og Magda skiftet på å bo hos foreldrene slik at oldemor og oldefar fikk bo hjemme så lenge de levde.
Mormor og søsknene måtte tidlig hjelpe til hjemme med matlaging, baking, klesvask og husvask. De hadde en hest, griser, høner og fire kuer. Jentene måtte hjelpe til med pass av dyrene, høsting av frukt og bær, luking, potetplukking og hjelpe til i onnene. Vann til dyra og husholdningen måtte de hente i elva rett bak butikken til Gulbrandsen. De fylte opp to store tretønner som ble fraktet hjem med hest og vogn. Klesvasken tok de gjerne med seg samtidig slik at de kunne skylle den i Stordammen. Vinterstid tok de klærne fra kokekjelen og over i ei balje. Deretter skylte de klærne i isvannet ved Stordammen og varmet hendene i det vannet som fortsatt lå igjen i balja. Andre som vasket tøy, pleide å ha med seg et spann med oppvarmet vann slik at de fikk varmet hendene sine. Gummihansker fantes ikke. Det hendte at de lånte vaskeplasser av andre, gjerne om sommeren. En plass de ofte brukte var utenfor smia på Skjærdalens Brug og noen ganger i havna på Hovin.
De hadde to brønner på gården, men her var det mest overflatevann som ikke kunne brukes til drikke for mennesker. Dette vannet ble brukt til oppvask og til dyra. Melka de produserte ble kjørt til meieriet i Hønefoss av Sigurd Øveren fra Nakkerud. Han hadde en kombinert rutebil med lasteplan bak, slik at han kunne frakte både folk og melkespann, men det var mest vanlig å ta toget til Hønefoss. Når dyr eller mennesker ble syke, måtte de gå ned til telefonsentralen for å ringe etter dyrlege eller lege.
Foreldrene til mormor hadde lite penger så jentene måtte lære seg å sy og lappe tøy. Det var sjelden de fikk nye klær og sko, og det de fikk skulle vare lenge. Klærne ble omsydd og arvet. Det var liten tid til lek, men da arbeidet var over, løp de ut for å leke med andre barn i området. Leker var det lite av så de måtte finne på leker selv. Det hendte at ungene gikk på besøk til deres farfar og farmor som bodde på «Verket» på Veholt. Da gikk de over Klavåsen og stoppet i grinda hos Karine Klavåsen Dokken, hvor det var kiosk på søndagene. Hun hadde hjemmelaget is, brus på flasker og sigaretter. Karine hadde mistet mannen sin i spanskesyken og satt alene igjen med fire barn. Det var ingen sosiale stønader den gangen, så hun måtte ta seg jobb på Bruget. Mens hun var på jobb, måtte ungene være alene hjemme, men Karine skyndet seg hjem i middagspausen for å se til dem.
Mormor gikk på skole to dager i uka, men senere ble det tre dager. Foreldrene hadde ikke råd til å la mormor gå videre på skole, så da hun var ferdig på folkeskolen, måtte hun fortsette å hjelpe til hjemme. Her bodde hun til hun giftet seg med morfar, Anton Opsahl. I 1949 begynte mormor å arbeide på Skjærdalen Brug, og der jobbet hun til hun ble pensjonist. Det må ha vært utrolig deilig for henne å tjene sine egne penger.
Jeg husker mormor som ei vakker dame, snill og god, men stille og rolig. Egentlig så ble jeg aldri ordentlig kjent med henne. Hun sa lite om hva hun tenkte og følte, noe som heller ikke var så vanlig på den tiden. Hun var glad i blomster og holdt alltid klær og hus i orden, og hun lagde bestandig deilig mat, gode desserter og bakte flotte kaker. Selv var hun aldri fornøyd så hun stilte høye krav til seg selv, men alle andre syntes alt var helt perfekt. Det var alltid hyggelig å komme dit på besøk.
Oppveksten var nok preget av mange krav og forventinger så hun hadde nok ikke fått mye ros eller mye selvtillit. Hun hadde nok hatt det strevsomt både i barndommen og som ung, gift kone med fire unger, men etter hvert som ungene ble voksne og flyttet ut, fikk de bedre råd, og livet ble lettere. I ettertid har jeg fått vite at hun tidlig hadde slitt med nervene, og at hun hadde vært innlagt på Modum bad i en periode. De siste årene var hun plaget av magesmerter. Legen oppdaget ikke at hun hadde kreft, men sa det bare var nerver. Mormor døde 12. mai 1985, 78 ½ år gammel.
|
Våre slekter
1906 - 1985 (78 years)
[1] 