Anton Olai Olafsen Opsahl^[1]

1897 - 1991  (94 years)

• Name	Anton Olai Olafsen Opsahl
  Birth	12 Sep 1897	Tyristrand, Buskerud   [2, 3]
  Baptism	7 Nov 1897	Tyristrand, Hole, Buskerud   [3]
  Gender	Male
  Death	10 Nov 1991	Tyristrand, Buskerud   [4]
  Burial	Tyristrand kirkegård, Buskerud, Norge   [5]
  Person ID	I47	Karis slektstre
  Last Modified	27 Nov 2024

  
  

  Father	Olaf Kristiansen, Sandmoen,   b. 9 Oct 1874, Sandmoen, Krødsherad, Buskerud d. 10 Jul 1962, Tyristrand, Buskerud (Age 87 years)
  Mother	Sofie Olsdatter, Opsahl,   b. 31 Aug 1863, Opsal, Tyristrand, Buskerud d. 21 Aug 1950, Tyristrand, Buskerud (Age 86 years)
  Marriage	2 Nov 1895	Tyristrand kirke, Hole, Buskerud   [6]
  Notes	Morfar Anton Olai Opsahls far var Olaf Kristiansen, oldefar, født 9. oktober 1874 på Sandmoen i Krødsherad og en etterkommer av Hamremoen slekten. Han var uekte født dvs. at foreldrene ikke var gift, og han ble døpt 29. november i 1874 i Sigdal kirke i Prestfoss. Moren, Anne Andersdatter, overlot antagelig sønnen til sine foreldre, for hun måtte tjene penger til livets opphold. Lærer og pastor Vamraak i Krødsherad skrev i sin dagbok om denne Sandmo-gutten at han var en ordentlig umulius, som ikke møtte opp på skolen, og som var til stor bekymring for læreren, pastoren og moren. Kanskje var det derfor moren tok ham med til Tyristrand da han var ni år? Kanskje moren håpet hun skulle få litt hjelp av faren og hans foreldre som bodde på Tyristrand? Jeg vet ikke om Anne fikk kontakt med faren, som med tiden giftet seg med to andre damer, men også søsteren til Anne, Mari Andersdatter, var gift og bodde på Tyristrand. Kanskje kunne Anne få litt støtte av dem? Olaf ble konfirmert 13.10.1889 i Tyristrand. Han er oppført med karakteren temmelig god i kirkeboka, mor er oppført som tjenestepike, og Olaf bor i Støa, antagelig hos farmoren og farfaren. Far er oppgitt som gift sagarbeider Kristian Olsen, Skjærdalen. Olaf var dagarbeider på Kauserud gård og bodde på Grytingsvolden da han ble viet som 21 åring til selveiende gårdskone Sofie Olsdatter Opsahl, oldemor, den 2. november 1895. Sofie var 11 år eldre enn Olaf. Jeg har dessverre ikke hørt noe pent om Olaf, bare at han hadde temperament og var en egoist. Morfar ville ikke snakke om ham, og mor nevnte ham aldri, men onkel Tore og tantene mine har fortalt meg at han ikke snakket med barnebarna når de kom på besøk, og at de aldri kjente farfaren sin. Jeg har hørt at Olaf rotet bort alle de verdiene som Sofie hadde med seg inn i ekteskapet, og jeg har i Panteregisteret funnet ut at han skyldte penger, og at han måtte selge gården/plassen Opsahl i 1907, noe Sofie måtte godta. På bildet ser han staselig ut med fine klær i motsetning til oldemor Sofie, som på bilder ser sliten og fattigslig ut. Barnebarna hans fortalte at han ikke unte Sofie noen ting, og at besteforeldrene hadde hver sin husholdning. Ekteskapet var nok langt fra basert på kjærlighet, tillit og respekt. I folketellingen i 1910 står han oppført som Olaf Krestiansen, leieboer på Fægri gaard, Nordre Tyrestranden, og som fyrbøter på Papirfabrikken. 13 personer er hjemmehørende på stedet. Han har antagelig også arbeidet på Nikkelverket. I folketellingen 1920 er Olaf oppført med bolig på Fegri, men han er på Vassendrud i Krødsherad natt til 1. desember for å arbeide i skogen der. På sivilstand har han først krysset på skilt, men strøket over dette og krysset av på gift. Det står skrevet om Olaf Kristiansen i Andreas B. Vamraaks dagbok ca. år 1883.
  Family ID	F22	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Thora Emilsdatter Fegri,   b. 8 Nov 1906, Verket, Veholt, Ask, Buskerud d. 12 May 1985, Ringerike, Buskerud (Age 78 years)
  Marriage	21 Feb 1925	Norderhov kirke, Buskerud   [7]
  Children	1. Eldbjørg Karola Opsahl,   b. 30 Apr 1925, Fægri, Tyristrand, Buskerud d. 24 Nov 2004, Drammen sykehus, Buskerud, Norge (Age 79 years)   2. Tore Asbjørn Opsahl,   b. 18 Jun 1927, Rønnerud, Tyristrand, Buskerud d. 10 Jul 2017, Lillestrøm, Akershus (Age 90 years)   3. Living   4. Living
  Photos		På skogstur.
  Family ID	F9	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	14 Feb 2025

  
  

• Photos » Slide Show		Anton Opsahl.jpg
  		Anton som konfirmant
  		Huset på Stor-Fegri og Anton Opsahl med sixpence ved epletrærne i bakgrunnen.
  		Den røde Opelen hadde vært Truls Hamremoens, men tilhørte nå Rolf Hamremoen.
  		Tempelseter
  		Tempelseter
  		Utskrift fra Andreas B. Vamraaks dagbok, ca. 1883
  		Dagbok fra Krødsherad 2.jpg
  		Dagbok fra Krødsherad 3.jpg
  		Dagbok fra Krødsherad 4.jpg
  		Dagbok fra Krødsherad 5.jpg
  		Arbeidere ved niokkelverket.

  
  

• Notes

  Morfar ble født 12. september 1897 på Opsahl på Tyristrand i Hole prestegjeld. Han ble døpt 7. november 1897 i Tyristrand kirke. Fadderne var enke Olia Olsdatter Fægri (oldemor til Anton), tjenestepike Maren Kristiansdatter, Haavind, selveierdatter Anna Martinsdatter, Opsahl, sleperiarbeider Anders Martinsen, Opsahl og Thorvald Thorsen, Fægri. Morfar ble konfirmert 13. oktober 1912 i Tyristrand kirke, og han måtte selv betale for sine konfirmasjonsklær. Anton hadde en halvsøster, Ingeborg, f. 1890 og fire søsken. Eldst var Anna født i 1896, Trygve født i 1899, Olga født i 1902 og Reidar født i 1905. Morfar hadde en tøff barndom og oppvekst. Faren hans hadde et voldsomt temperament og kunne bli veldig sint. Foreldrene måtte selge gården i 1907. Jeg har hørt at Olaf hadde satt seg i gjeld på grunn av kortspill, og at han likte å være stor kar, men om dette er sant eller rykter, har jeg ikke klart å dokumentere. De flyttet først til Maurerud hvor de fikk leid rom, og så fikk de leid rom på Stor-Fegri. Se bildet av huset. Epletrærne der er de samme vi kan se på bildene av hytta jeg ble født i. I huset bodde flere familier, bl.a. Olafs halvbror og hans familie. I FT1900 bor det 13 personer på Stor-Fegri. Familien var derfor fattig, og allerede som 8-åring måtte morfar ta seg arbeide som gjeter for kuene til bøndene på Opsahl. Han fortalte meg at han ikke hadde sko, men måtte gå barbeint fra snøen gikk om våren til snøen kom på høsten. Det hendte at han frøys så mye på beina, at han holdt føttene under kuene når disse tisset, for å få litt varme i dem. Han fikk et par beksømstøvler, kraftig sko eller støvel av lær, til bruk om vinteren, og de måtte han ta godt vare på, for de skulle vare så lenge som mulig. Han fortalte meg også at først skulle faren spise seg mett, så kunne moren få mat og til slutt ungene. Barna fikk ikke delta i de voksnes samtale eller være tilstede når de fikk besøk. Da morfar var gammel nok, gikk han på beina over skauen til Snarum for å ta seg jobb der. Da kunne han være borte hele uka. Senere tok han seg jobb på Nikkelverket på Nakkerud, og for å komme seg dit måtte han gå over skogen fra Tyristrand. Han arbeidet på Nikkelverket i den siste perioden verket var i drift. Det ble nedlagt i 1920. Anton måtte tidlig klare seg selv, og erfaringene han hadde gjorde at han ble sparsommelig. Han var sta og egen så det var ikke lett å få ham til å forandre mening, men han var arbeidsom, snill og hjelpsom. Etter arbeidet på Nikkelverket tok han seg arbeid på Skjærdalens Brug og jobbet der til han ble pensjonist. Jeg husker at han jobbet lange dager og hadde skiftarbeid. Han gikk også brannvakter noen kvelder og netter i måneden som betaling for leie av huset. Da måtte han stemple på fabrikken til visse klokkeslett. Det var spennende å være med morfar på fabrikken. Jeg husker jeg syntes at papirmaskinene bråkte veldig, at rommene var store og kalde, og at det var mange trapper der. Morfar ble opptatt av arbeidsforholdene og arbeidernes kår. Arbeiderbevegelsen og 1.mai var viktige i livet hans. Morfar hjalp også til med gårdsarbeidet på Moe, hvor han likte seg godt, for å tjene litt ekstra, og han ble god venn med folkene der. Anton var formann i Skjærdalens Brugs fagforening 1939-40. Erfaringene fra barndommen og uføret faren hadde fått familien opp i, gjorde morfar svært nøysom og forsiktig. Han sparte alt han kunne og unte seg selv lite. Da han var på besøk hos oss, likte han godt å få osten Bleu Castello på brødskiva, men han sytes ikke han kunne kjøpe den til seg selv. Drømmen hans var å bygge seg hytte på fjellet og hus på Fegri, eiendommen og småbruket moren hans hadde overført til morfar da han var 18 år slik at ikke faren skulle rote bort denne eiendommen også. Morfar ville ikke låne penger da han var redd for å ende opp i gjeld slik faren hans hadde gjort. Ingenting ble handlet uten at han hadde penger. Både hus og hyttedrømmen gikk etter hvert i oppfyllelse. Morfar var arbeidsom og tok seg til det meste. Han var flink med hendene sine så både hytta på Tempelseter og huset på Fegri bygde han selv med litt hjelp fra elektriker, rørlegger og familien. Jeg hadde stor respekt for morfar, og vi var gode kompiser. Som barn var det stas å få være med ham på butikken. Han hadde sixpence, ei slags lue med liten skygge, på hodet og en stor grå ryggsekk som han skulle ha varene i, på ryggen. Vi gikk alltid og leide hverandre og pratet sammen. Hvis jeg ikke maste om å få noe, og lot være å klage på at veien var lang, så vanket det alltid litt godteri i munnen på vei hjem igjen. Jeg var alltid spent på om han kjøpte ei strylle, en liten trekantet papirpose, med Dronningen av Danmark drops, eller «hold kjeft»-drops, som var klare eller røde drops med lakrisbiter, eller lakriskarameller. Alt sammen var smaken av lykke! Selv tok han seg gjerne litt skråtobakk. Morfar var glad i å gå i skogen og med mange munner å mette, var han opptatt av å plukke tyttebær, blåbær og multer. Han kunne gå i timevis langt innover i skogen. Mormor og ungene var også med, men ungene ble lei hele bærsankingen, og som voksne har de ikke plukket mye bær. Om vinteren pilket morfar etter fisk i Tyrifjorden, og om sommeren fisket han både sik og gjedde. Da tante Berit 12 år, begynte mormor også å arbeide på fabrikken. Det førte til at morfar også passet unger, lagde middag, vasket hus og klær. Han lagde toddy og kaffedokter av hjemmebrent, og vi fikk alltid tilbud om hjemmelaget kirsebærlikør til kaffen. Da morfar ble enkemann i 1985, holdt han hus og hage i skjønneste orden, og han klarte seg selv og lagde seg middager og dessert hver dag. Jeg var veldig glad i morfar, og vi hadde mange gode samtaler. Jeg følte virkelig at han var glad i oss selv om det ikke ble sagt med ord. Han var klar i hodet, fulgte med på det som foregikk i verden og var glad i å lese. Han var kunnskapsrik selv om han ikke hadde fått noen særlig skolegang. De siste årene hadde mormor og morfar hjemmehjelp, men ellers klarte de seg selv. Helt på slutten var morfar en tid på Tyribo, og han døde 10. november 1991, 94 år gammel.

  
  

• Sources

  [S20] Norske kirkebøker, 1815-1938, (MyHeritage). Anton Olai&lt;br&gt;Posttype: Birth/Baptism&lt;br&gt;DÃ¥p: 7. nov 1897 - Tyristrand, Hole, Buskerud, Norge&lt;br&gt;Kjønn: Mann&lt;br&gt;Far: <br>Navn: Olaf Kristiansen<br>Født: 1874&lt;br&gt;Mor: <br>Navn: Sofie Olsdatter<br>Født: 1863<br>Bosted: Opsol&lt;br&gt;Kilde: Sekvens #:1070Referanse #:SAKO/A-228/F/Fb/L0002 Tidsrom:1892-1906Beskrivelse:Church book from Hole parish Tyristrand local parish 1892-1906 (0612P) Side #:23Inngang #:24 [S1] Personlig kjennskap, Tore A Opsahl (Reliability: 3). [S19] Kirkebok Buskerud, Hole prgj, 1892-1906, Tyristrand, MINI nr. II 2, 23, nr. 24 (Reliability: 3). https://www.digitalarkivet.no/kb20060607090026 [S8] Folkehelseinstituttet, Døde 1951-2014, pc00000002566885 (Reliability: 3). https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002566885 [S1] Personlig kjennskap, Kari Hamremoen (Reliability: 3). [S19] Kirkebok Buskerud, Hole prgj, 1892-1906, Tyristrand, MINI nr. II 2, 89, nr. 2a (Reliability: 3). https://www.digitalarkivet.no/kb20060607090089 [S7] Kirkebok Buskerud, Hole prgj, 1915-1932, Tyristrand, KLOK nr. II 5, 108, nr. 0 (Reliability: 3). Han arbeider ved papirfabrikk. Hun er hj.værende dtr. https://www.digitalarkivet.no/kb20060607090239