Notes |
- Jacob leide i 1618 1 hud fra sin stefar Morten. En kilde sier han betalte 8 riksdaler, en annen kilde sier 12 riksdaler. Uansett var det en høy leie, men har sin forklaring. Gitmark var en av de fågårdene som hadde skog, spesielt nevnt er eik og furu. Leilendingen hadde riktignok bare adgang til å hugge til brensel og reparasjon av hus, men myndighetene tok det likevel som en selvfølge at de solgte noe skog ulovlig og dermed ble de skattlagt høyere. Holland var en mektig flåtenasjon og hadde stort behov for eiketømmer. De seilte mye langs Agderkysten og hentet tømmer. I Kaldvellfjorden var det en god havn og kort vei til Gitmarks skoger. Leilendingene solgte, men ble av og til overrasket av myndighetene. I 1612 måtte Morten ut med 100 rdl i bot (høy sum den gangen og tilsvarteverdien av 40 livkyr). Likevel fant de nok virksomheten lovlig for i 1624 måtte Morten og Jacob ut med nye bøter for ulovlig hogst. I jordboken for 1639 står Gitmark med Lien oppført som fullgård med 4 hud og 1 geitskinn. I 1645 ble gården pantsatt til Mads Tuesen, sorenskriver i Sand og Bringsvær, for et lån på 120 rdl. Pantet ble straks overtatt av lensherre Palle Rosenkrantz og det gikk videre til svigersønnen Lauritz Madsen. Skattematr. 1647 nevner 'Konngel. Mayt. bygte till Christopher og Peder Giedtmark 4 huder 1 giedschd.' Peder her var sønn til Jacob. I 1663 kjøpte Niels Pedersen hele Gitmark, unntatt Lien. Etter hans død ble eiendommen fordelt med 2 hud på sønnen Peder Nielsen og to hud på Jacob Nielsen. Peder solgte i 1687 til Jens Michelsen.
|