| Notes |
- Gården Omsi ligger noen hundre meter øst for Nittedal kirke. Navnet kommer trolig fra Almsvin, Alm + vin. Den ble sannsynligvis ryddet i slutten av eldre jernalder. Etter svartedauen lå den øde til slutten av 1500-tallet. Det er ingen opplysninger om at Omsi ble brukt som prestegård før 1645. Nittedal og Hakadal var anneks til Skedsmo og forvalteren på jerverket i Hakadal ba om å få presten til å preke oftere for menigheten i bygda. Soknepresten søkte da om 'en ødegård Omsi som kunne hjelpe med skyssferd underveis fordi den før var brukt fri under prestebolet.' At Omsi var prestens frigård eller 'frie anneksgård' som det også ble kalt, skulle tyde på at Omsi også var prestegård i gammelnorsk tid. I bygder hvor opplysninger om prestegårder i gammelnorsk tid er sikre, kan en på 1600-tallet finne dem igjen som 'prestens frie anneksgårder'. Bolig for presten ble derfor Omsi, 'den smukke gård tett ved Nittedal kirke', på nytt da Nittedal og Hakadal ble eget prestegjeld i 1774. Almuen kunne ikke makte utgiftene til nødvendige hus på gården. Den første sognepresten Peder Maar fikk derfor kreve inn 1 daler av hver kirke i stiftet. Almuen skulle arbeide 'på olikt' og holde husene ved like.
Skedsmo prestebol eide gården i 1575 (den lå da øde). Den nevnes ikke i Røde bok 1393, og prestebolet kan ha ervervet den etter 1393 (eller uteglemt i jordeboka fra 1390-årene.
I gammelnorsk tid far Omsi en fullgard. I 1647 var den en halvgard på 15 lpd. malt eller tunge. Omsi er nå gnr 29.
Skattelistene fra 1590-årene gir navn på de første brukerne, frem til 1650-årene blir bare fornavn benyttet, men fra 1634 til den ble prestegård i 1774 satt samme slekt som leilendinger på Omsi. Helge blir nevnt 1593-1602, Ola 1603-1604. Erik var bruker fra senest 1614 til 1619. Fram til 1634 var det Gudbrand og deretter Jens til 1657. Svigersønnen Amund bygslet så gården. [1]
|
Våre slekter
