Våre slekter

Print Bookmark
Halvor Arnesen Skøyen

Halvor Arnesen Skøyen

Male Abt 1634 - 1715  (81 years)

Personal Information    |    Notes    |    Sources    |    All

  • Name Halvor Arnesen Skøyen 
    Birth Abt 1634  [1
    • 30 år i 1664. Mulgens sønn av Arne som var bruker på Skøyen i 1635-39.
    Gender Male 
    Death 1715  [2
    Person ID I7453  Min slekt
    Last Modified 14 Nov 2016 

    Family 1 Gunvor Kristoffersdatter,   b. Faller, Fet, Akershus Find all individuals with events at this locationd. May 1688, Skøyen, Nittedal, Akershus Find all individuals with events at this location 
    Marriage Aft 1659  [1
    • Halvor og enka Gunvor var brukere av halve gården Skøyen. I 1680 Skøyen sammen med stesønnen (Lars) og og 25.4.1692 fikk Lars skjøtet Halvors halvpart. Gunvor døde i 1688 og Halvor var gift på nytt i 1689 med Eli Kristoffersdatter fra Søgarn Erpestad i Nannestad. Halvor arver ikke noe fra Gunvors del i Faller, Fet. I 1692 kjøpte Halvor Tøyen i Hakadal og flyttet dit.
    Family ID F2409  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 30 Jun 2024 

    Family 2 Eli Kristoffersdatter Erpestad 
    Marriage 1689  [1
    Family ID F2410  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 30 Jun 2024 

  • Notes 
    • Brukerne på Skøyen drev som andre bønder i bygda, med å kjøre tømmerog annet for byborgerne. De hogde også tømmer i gårdsskogen for egen regning. I 1671 ble brukerne stevnet av Anders Simonsen, godsforvalter for kanoniet som gården tilhørte. Han mente at de 'i dere gardes skog ulovlig skal ha åvirket og avført en stor andel tømmer og hatt annet bruk der'. Retten gikk over hele skogen som for det meste besto av tørrgran og vindfall. I Halvor Skøyens del lå det igjen 10 tylfter sagtømmer av tørrgran og vindfall, for det meste smått. I hans del var det også en rugbråta påpen halv tønne sæd. I skogen til Lars Skøyen lå det 9 tylfter sagtømmer. Ikke noe av dette var ferske trær, men i 1670 var det blitt hogd 17 ferske trær på begge parter. I 1671 hadde Lars en rugbråta på 3/4 tn. Han hadde dessuten ryddet en som var halvparten så stor, av vindfall og tørr gran. Begge brukerne hadde i åra 1668, -69 og -70 hogd og kjørt inn til byen 13 eller 14 tylfter tXXmmer av tørrgran og vindfall årlig, men dette hadde de full rett til. Den påpasselige og griske Anders Simonsen kom altså ingen vei denne gangen.
      Leilendingene den gangen hadde plikt til å holde husene ved like. Anders Simonsen vill øyensynlig se om han ikke kunne få noe på Skøyen-bøndene der, så han holdt like godt synfaring over husene samme dagen i 1671. Men de var 'i alle måter velbygd og godt vedlikeholdt, for det meste nye hus alt sammen', uttalte retten.
      De to brukerne fikk skjøte på hver sin halvpart våren 1680 og ble sjøleiere.

      Halvor var bruker på Tøyen fra 25.10.1692 til sin død (1715). Han kjøpte gården av Hans Gulbrandsen. Han eide også Hellerud, som han makeskiftet med Døli. Han var morbror til Mikkel Olsen pXX Austad i Holter.

      I 1715 førte Trond en usedvanlig sak mot Embret Guttormsen, senere eier av Tøyen. De ville begge ha samme jente, Berte Halvordatter, datter av Halvor Arnesen Skøyen/Tøyen i hans andre ekteskap. Trond gjorde forbud hos sognepresten mot å feste Embret og kjæresten, som det hette. Så ble det rettsak.Trond påsto at Berte var bortlovt til ham. Anne Olsdtr., tjenestejente på Tøyen, vitnet at hun aldri hadde hørt at Trond hadde vært forlovet med Berte, heller ikke at henns foreldre hadde lovt henne bort til ham. Men da Berte var 'handrakt' med Embret, kom Trond samme kveld til Tøyen.Kona på gården ba Anne om å gå ut til Trond da han skulle reise, og spørre om han vill ta med seg de pengene han hadde lagt ned der. Trond svarte at det ikke hastet med dem, og det var 'tvende hele penger som hun syntes var 2 slette daler'. Berte hadde vist dem til Anne før og sagt at hun hadde fått dem av Trond Skøyen. Nils Knutsen Skøyenstua forklarte at han kom til Tøyen for å spørre om Trond nå kunne komme med gavene sine. Det var tre dager etter at Embret og Berte var 'handrakt'. Halvor Tøyen og kona fortalte da at det var 'sådan samtale mellom dem i høst at Trond skulle ha Halvors datter og komme til Tøyen til våren...men så forkjelte Embret (som var fra Nannestad) og de menn han hadde med seg, henne slik at hun måtte si ja'. Anders Andersen Mo var sammen med Trond Skøyen, Lars Sørum og Anders Strøm på Tøyen noen dager før saka kom opp for retten. Anders Mo sa da til Halvor: 'I kan jo ikke gå fra de ord at I lovte Botolf Skøyen både med hand og munn at Trond skulle få Eders datter og gården til våren.' Til det svarte Halvor: 'Ja, men jeg gjorde så'. Botolf og Lars Kirkeby fortalte at det hadde vært 'en snakk mellom Botolf Skøyens far, Lars,og Halvor at de skulle gifte deres barn og barnebarn sammen'. Berte sjøl nektet at hun hadde vært forlovet med Trond. Men om høsten hadde han gitt henne to slette daler og sagt: 'Om Vår Herre harlaget det så, kan ikke vi to komme sammen'. Hun hadde bare svart: 'Er det Guds vilje, kan jeg ikke være derimot'. Flere ekteskapsord hadde det ikke vært mellom dem.'Men med Embret hadde hun forlovet seg, og med ham ville hun leve og død'. Retten kom til at de kunne gifte seg. På Tronds vegne hadde Lars Sørum tilbudt Embret100 dlr. om han overlot Berte til Trond. Embret kunne nok ta med de 100 dalerne, 'men siden skal vi drages om jenten', svarte han. Trond slapp saksomkostninger. Det fortelles at en brordatter til Berte ble gift med sønnen til Trond Skøyen.

  • Sources 
    1. [S704] Birger Kirkeby, Bygdebok Nittedal og Hakadal, (Nittedal Kommune, 1965), bind 1 s 203. (Reliability: 0).

    2. [S704] Birger Kirkeby, Bygdebok Nittedal og Hakadal, (Nittedal Kommune, 1965), bind 1 s 409. (Reliability: 0).