| Notes |
- Erik overtok gården (Gitmark gnr 1 bnr 2) og var i likhet med sin far en driftig og dyktig mann. Under krigen 1807-1814 var han blant mange som bygde mindre skip egent for den viktige farten til Danmark. På Gitmark strand bygde han i 1809 og 1810 en slupp på 15 kommerselester (Haabets Anker) og i 1816 leverte han galeasen "Den flyvende Fugl" til Knud Madsen Have og Carl Andreas Andersen på Ågerøy.
Mens forrige generasjon hadde konjunkturene på sin side måtte Erik stri med adskillelige vanskeligheter innen næringslivet. Dette til tross så gjorde han det godt økonomisk.
Det var mange husmannsplasser på Gitmark. På Kilekjær bodde det på slutten av 1700-tallet en skredder med husmannsjord. Ofte var det slik at håndtverkere kombinerte sitt yrke med jordbruk. Idag er Kilekjær en heller avsides plass, men i begynnelsen av 1800-årene var det en sentral plass idet den nye veien mellom Arendal og Kristiansand gikk forbi.
I 1815 fester Erik bort Kilekjær til en Salve Sørensen og hustru samt Salves far, for livstid. Årlig festeavgift var 6-3-0. Etter Salves død giftet hustruen seg 1816 med en Thyge Andersen fra Tyssekil- Thyge betalte ikke festeavgiften og Erik og Aslag Gundersen gikk rettens vei og saken endte med forlik "Thyge Andersen erlegger den årlige avgift og tre dagers arbeide for 1817, likeså forbandt han seg til at fravige plassen foruten opsigelse til neste faredag i 1818". Men Thyge ble sittende på Kilekjær og slet økonomisk, det var vanskelige tider for næringslivet så det gikk ogsåutover husmennene. Kilekjær kom over til Andreas Torjusen Gitmark på bruk nr 3.
Husmannsplassen Byttingmyr var mye fremme i Erik Pedersens tid. Ved kontrakt 8.10.1821 festet han plassen til Ole Simonsen og hans hustru Gunnild Olsdatter for livstid. Avgiften var satt til 2 spdl årlig og 15 høstdagsarbeide, dessuten plikt til å arbeide for jorddrotten når "husmann påkalles mot betaling", videre "at opgi på plassen den derpå fallende årlige avl så at intet for av plassen bortføres, eller og at tilby jorddrotten samme, om man vil selge - -". Ettersom Gunnild Olsdatter etter mannens død ikke betalte avgiften, gikk saken rettens vei. I september 1841 ble Gunnild Olsdatter Byttingsmyr pålagt å betale sin gjeld til Erik Pedersen Gitmark. Det ser også ut til at gårdeieren også tok deg til rette. Høsten 1841 dro Eriks sønner, Peder og Andreas, til Byttingmyr og hentet endel høy. Gunnild gikk rettens vei og hevdet at høyet var borttatt mot hennes vilje. Guttene forklarte at de bare hadde utført farens ordre og de ble frikjent. I februar 1842 rekvirerte Erik auksjon for å selge noe løsøre, blant annet høy. Hele affæren tyder på at Erik ville sikre seg sitt tilgodehavende av enken på Byttingmyr.
I 1844 kjøpte han 1 hud og 4 1/5 kalvskinn i Lindtveit av Jørgen Christophersen Lindtveit og betalte 1320 spesiedaler. Sønnen Anders satt her inntil skiftet i 1855, da overtok Jens Lindtveit ogAnders overtok Gitmark. [2]
|
Våre slekter
1782 -
