| Notes |
- John er Trondhjemsborger og var den første norlandshandleren som hadde sitt leie på handelsstedet på Ytre Elgsnes, Raten (de to oddene som stikker ut og danner vågen på Elgsnes heter Vestre Raten og Rateneset).
Elgsnes ytre var en betydelig gård fra gammelt av med første bosetting trolig fra folkevandringstiden (400-600 eK), men det er også funn her fra yngre steinalder (2000 fK) og jernalderen som tyder på at ytre Elgsnes var et betydelig senter allerede da. I historisk tid var Elgsnes y. ett bruk like til 1813, da ble gården delt i to. Fra middelalderen var Ytre Elgsnes krongods og en Mads Larsen fikk skjøte fra kongen på hele gården den 4.9.1752.
John er f.g. nevnt i 1675 og handelen var da beskjeden. Han eide ikke jakt selv, men hadde skyssleilighet med en annen borger. I de 4 sommermånedene "fra Pindse til Egedii tider" dro han rundt i Kvæfjord og Trondenes med sine varer og fikk fisk som betaling. I 1677 pantsatte han sin gård i Trondheim (i Sanden) og borgerleiet "ytter Elssen" for 250 rdlr "til sinHandels Fortsettelse i Nordland". Ved skifte etter hans kone Ingeborg 12.2.1679, ble husene på Raten verdsatt til 30 rdlr. inklusive 2 båter, og hans utestående tilgodehavener ble vurdert til 80 våger fisk, eller 16 rdlr. Sønnen Nils Johnsen Norman fortsatte handelen. [4]
- Ytre Elgsnes er av svært gammel dato, det er spor etter mennesker der fra yngre steinalder, ca 2000 år f. Kr. Før 1752 tilhørte Y. Elgsnes kongen, skylda var fra gammelt av 1 våg. Det betyr at stedet ble vurdert til å være en vanlig stor gård etter nordnorske forhold. Etter at Normann-familien forgjeves hadde forsøkt å kjøpe Y. Elgsnes, ble brukeren Mads Larsen eier med skjøte i 1752. Han betalte 50 rdlr. Mye tyder på at Mads Larsen bare var en stråmann for fogden i Senja og Troms, Jørgen Hansen Wang, for allerede året etter overdro Mads gården til fogden for 74 rdlr. Fogdens eldste sønn, Hans Jørgensen Wang, arvet gården og bosatte seg der i 1776. John Ellingsen Normann hadde drevet handel som utligger med base på Ytre Elgsnes fra ca. 1670. Sønnen Nils (1673-1726) og deretter hans enke fortsatte denne virksomheten til deres sønn igjen, Nikolai Normann, overtok i 1758. Hans sønn Ole (1755-1795) fortsatte de første årene etter ca 1780 driften med vinterkvarter i Trondheim og opphold på Ytre Elgsnes i sommertida, men i 1793 flyttet Ole til Elgsnes for godt og drev handel som utliggerborger. Ole døde i 1795, bare 40 år gammel, men enka Elisabeth Strøm Norman (1758-1811) fortsatte handelen. Hun fikk gjestgiverbevilling og rett til bondehandel i 1798. Omkring århundreskiftet kjøpte familien Normann bl.a. Skjerstad og Elisabeth bosatte seg der i 1809.
Ved salg av Bakke klosters gods i 1762 og i forbindelse med krongodssalget omkr. århundreskiftet, kjøpte Normanfamilien flere jordparter i distriktet i tillegg til Skjerstad (Åndervåg, Nord-Rollnes, Harbakken). Sønnen Nikolai (1780-1859) ble i 1810 eier og driver på Ytre Elgsnes. [5]
|
Våre slekter
1621 - 1690 (69 years)
[1, 2] 